Diorama Sang, Dans og Drama ble startet av Wanja Engdal og Anne Mari Elvestad i februar 2007. Vi har i dag mellom 300 og 350 medlemmer fra 4 år, fordelt på 15 partier.
Det bor en stjerne i alle! På våre teaterkurs skal elevene ha det gøy å ha glede av det de gjør. Mestring er viktig, og vi jobber mye med at alle skal finne noe de er gode til.Fame the Musical er en bittersøt, men inspirerende historie, der handlingen følger studenter i musikk, dans og drama på The High School of Performing Arts, i New York City, fra 1980 til 1984. Alle med et felles mål – å bli kjent.
Med oppriktighet, humor og innsikt viser denne musikalen de utfordringene som møter mange unge i dag: Emner som fordommer, identitet, selvrespekt, ytre press, forventninger, hard jobb og utholdenhet.
For meg er det skikkelig gøy å se igjen musikalen Fame! Satt klistret til TV-skjermen da den gikk i ungdomstiden. Gikk jo på musikklinjen på videregående, og vi satte også opp flere musikaler. Kjente meg godt igjen, og kunne gjerne ha vært med på scenen!
Husker stemningen, energien, klesskifter, svette, puls og kjemien med alke de andre på scenen.
Barnebarnet til Torfinn, Maria, er med i Diorama, og det er skikkelig gøy å få være tilstede å se henne på scenen. Vi har vært på forestilling før og vi kommer igjen!
Så mangecenormt flinke sangere og dansere! Utrolig hvor mange talenter som bor i mange! Selvfølgelig er finalenummeret full av energi og sangglede!
Det ble heiet og hoiet fra venner og familie, selvfølgelig! De skulle ha en ny forestilling kl 1700, så regner med det ville bli godt med en pause og litt mat! Continue reading “Fame!”
Altså noen ganger skjer det uforutsette ting og noen av de får konsekvenser! Var på Dokka i April, sammen med gode venner, og feiret 20-års jubileum på Lavvotunet med Hilljacks (venner)på scenen.
Selvfølgelig bodde vi på campen alle sammen, og hadde bobilene og campingvognene på samme området Så langbord og kos var det på alle kanter.
Et øyeblikk underveis ble jeg innvitert inn i en bobil med hyggelige folk og så vipps, kom det en kokk inn med villsvinkotelett i fløtesaus, som gikk rundt for prøvesmaking!
Herlighet- så mørt kjøtt og så godt! Ble veldig begeistret så han lurte jo på om jeg var interessert i å kjøpe 1/2 villsvin til høsten. Sa ja, self- og tenkte ikke mer på det før jeg ble fanga midt i en dans og spurt om å skrive opp tlf nr på en liste- glad og happy som jeg var-jada!
Noen dager før vi dro til Spania, ringte mobilen og han sa villsvinet mitt ville bli skutt i oktober. Sa oops jeg var på tur og ville ta kontakt når jeg kom hjem.
Fikk så sms at den var på 25 kg, pakket fryst og klar. Fikk jo helt dilla@ ante ikke antall kilo, vi er jo kun 2- så hørtes ekstremt mye ut, og ikke har vi noe erfaring i tilberedning av villsvin heller!
Se på de her da! Løp rundt i innhegningen, de små var brun stripete- det visste jeg ihvertfall ikke- men blir gråsorte når de vokset opp!
Jøye meg, for noen proffe folk- full kontroll på tunet, i uthuset og på slakten!
Det var en så fin plass de hadde- hver juli har de villsvin festival på tunet- og det i disse dine omgivelsene!
Vi kjøpte 1/2 villsvin: 1 ribbe, 2 steker, 10 pakker koteletter, 1 indrefilet, 7 kilo kjøttdeig, 2 pk flesk m.m
Gikk tur på Kyststien i dag, og her på Jeløya har høsten virkelig kommet mens vi har vært borte på tur.
To optimistiske fiskere, sto og koste seg, og håpet vel på at sjøørreten skulle bite på!
Fine høstfarger, og liker lyden av subbene løvblader når man går på tur om høsten.
Det lysnet litt utover dagen, men vi hadde ingen planer om å gå ut igjen, lørdagen skulle bare nytes i heimen!
Fårikål har vært i hodet lenge, og nå dufta det godt over hele huset. Kjempedeilig! Men det er noe som har skjedd, vi blir så himla mette for tiden! Orka bare 1 porsjon, før hadde vi nok spist 2. Vi har gått en del ned i vekt etter Spania turen, men vet ikke om det har noen sammenheng egentlig.
Dagen startet helt perfekt! Vi hadde gledet oss lenge til å sove i egen seng, og morgenstunden med kaffekoppen var etterlengtet!
Klokken 1200 ringte det på døra, og der sto det en journalist fra Moss avis som ville intervjue oss om turen til Santiago de Compostela. Det synes jo vi var kjempegøy, og håper at det blir en fin sak som kan inspirere andre til å gå på tur! Gleder oss til at den kommer ut.
Så kom søster Grace på besøk, og var svært så entusiastisk på våre vegne, og veldig spent på å høre hvordan vi hadde hatt det!
Hun disket opp med canapeer til forrett, og hadde med seg champagne, så vi kunne feire oss selv med innsatsen!
Jeg hadde laget fiskesuppe, som har stått på ønskelisten lenge, det er en favoritt og smakte kjempegodt! Vi vet å kose oss når vi kan. Gikk igjennom hele turen, og pratet masse om opplevelser og inntrykk, og prøvde å konkludere med hva som hadde vært best – men vi får det ikke til. Det er hele turen som sitter i, det er umulig å trekke ut 1 opplevelse som bedre enn de andre.
Siden jeg hadde bursta på turen, fikk jeg denne i gave av Grace. Hun ønsket at den skulle finne en plass nede i hagestua vår, passer kjempefint jeg synes den var skikkelig fin!
Koste oss masse, spilte musikk og hadde litt Quiz. Har enda ikke slått på TV etter at vi kom hjem. Mye hyggeligere med fyr i peisen og skravling rundt bordet.
I morgen blir det tur rundt Kyststien – en stund siden nå!
Da ringte klokka 0530, og etter en urolig natt med et skikkelig regnvær, lyn og torden, var det to trøtte tryner som til slutt fant frem til flysetene Santiago de Compostela- Gatwick, London
Over skyene skinner alltid solen, men det var litt turbulens underveis. Forsinkelser på 1 time, gjorde meg litt urolig- for neste fly fra Gatwick – Oslo går jo fra en annen terminal vi må ta toget til- men da glemte jeg jo at klokka i London er 1 time tidligere enn hjemme.
Så da fikk vi tid til å dele en god fish and chips, før vi måtte go to gate. Det var deilig, ettr en så tidlig start fra herberget!
Heldige oss ble hentet på Gardermoen og ble ønsket velkommen hjem med festbord full av sjømat!
På grunn av en avtale, kom vi oss ikke hjem før i dag – men her setter jeg endelig nøkkelen i døra! ….PS.. det er ikke feil å lande her:
Nå må alt bare synke litt, men for en tur! Jeg tror nesten ikke det er sant enda, at disse beina har gått 80 mil, men jeg har jo kjent det.
Sto opp tidlig, men klarte å ligge og dra oss en stund likevel! Deilig! Kaffe på senga, kryssord og brødskive- helt topp!
Gikk etterhvert en tur i gamlebyen i Santiago, fint med mange restauranter, cafeer, og suvenirsjapper. Torfinn lette etter en spesiell t- shirt og fant den til slutt! Flaks den karen!
Vi gikk på messe kl 1200 i dag, jeg ville høre på orgelet og se røkelses seremonien, det var stapp fullt og ikke lett å få plass. Alt foregikk på spansk, så forsto ikke så mye. Men magisk å høre orgelet, og en solist som sang og akustikken var flott!
Synes det var fint å avslutte Caminoen på samme måte som den startet.
Nå er vi så klar for å dra hjem, så etter en god lunsj, gikk vi bare til herberget for å pakke og ta det med ro. Må stå opp grytidlig, og reiser hjem via London, Gatwick.
Derfor lager vi oss mat selv i dag og legger oss tidlig. Vi har hatt en fantastisk tur, og må nok hjem å fordøye alt sammen!
Og nå når selve vandringen er slutt her nede, skal det bli veldig godt å komme hjem!
Hyggelig overraskende henvendelse om turen tikket inn her om dagen, så vi er ikke helt ferdige med Santiago Compostela vandringen enda!
Så deilig å våkne i dag, uten å måtte starte med pakke sekken, for å haste ut på tur kl 0800. Var skjønt enige om å sove lenge, men når du har stått opp sammen med hanen i 5 uker snart, så våkner vi til fast tid uansett. Går seg vel til etterhvert, ihvertfall når vi kommer hjem til dem gode senga vår på Jeløya!
Oops…her er det ihvertfall blitt plass til mye fårikål!
Jada, litt mørbanka tær, 3 negler har skifta farge, men fotkrem og lilla neglelakk vil fikse det meste frem til jul!
Vi hadde tenkt oss inn i katedralen, men det var morgenmesse, så vi gikk heller og tok en frokost, Tortilla + Americano kaffe smakte perfekt!
Satte så kursen mot det offisielle pilgrimskontoret for å få vårt bevis for å ha gått Santiago de Compostela. Compostela er et dokument utstedt av de kirkelige myndighetene som bekrefter pilegrimer at de har fullført Caminoen, og det stilles krav til at du minst har gått de siste 10 mila. Du må registrere deg digitalt, og bekrefte hvor du har startet, og så må du fysisk vise frem pilgrimspasset med alle stemplet.
Jeg fikk skranke nr.16, og verdens hyggeligste mann. Spurte om alt, har du hatt en fin tur, du har gått langt, har du hatt det bra, har du møtt mange fine mennesker osv.
Det er vanlig å få et bevis, som en bekreftelse på at du har gått Caminoen og han fortalte at teksten på cerifikatet alltid skulle være på latin. Derfor lurte han på hvor navnet Kari kom fra, og jeg svarte Katarina.
Kari en kortform av kvinnenavnet Katarina som kommer av det greske navnet Aikaterine som har en usikker opprinnelse. Senere ble navnet knyttet til det greske ordet katharós som betyr «ren».
Så mitt latinske navn ble Catharinam.
Den cafeen som vi spiste frokost på, var en liten plass, vi satt på en barkrakk og spiste, altså det har jeg glemt å skrive om, spanjoler stikker bare innom en cafe og bestiller tortilla tapas el kake, og står like gjerne, ofte, ved disken og spiser!
Men han her har vel samla litt vel mange småflasker oppigjennom! Altså det er så mye delikatesser overalt, her er et konditori med alle slags utgaver av kaker- og det er stappfullt hele tiden så utrolig populært! Her er det Pilgrimskaker, Santiagokake m.m. Beste jeg har spist her er Tiramisu- men jeg er ikke noe særlig kakemons, så har ikke smakt alt. Jeg tenker at i kveld har jeg veldig lyst på sjømat! Når jeg ser dette med fisk, blåskjell og andre lekkenbiskere får jeg vann i munnen! Vi lengter etter fiskesuppe nå! Vi ble tatt av regnet i dag, så litt av og på aktivitet. Men det endte opp med svart belte i shopping! Nye tursandaler på plass! Mine gamle havnet i søpla her om dagen!
Har skjønt alt om å lufte tærne mens man går! Så nå er vi klar for nye turer.Har stressa litt med å reise hjem i så møkkete joggesko og slaskete klær, så klinka til i dag med alt fra topp til tå- åh fy søren for en deilig følelse! Enkelt og utrolig behagelig- hvilken lykke!Etter litt avslapning på rommet, gikl vi i kveld ut for å besøke katedralen.Vi måtte jo inn å se det flotte bygget i har gått 80 mil for å komme til. Bildene taler vel sitt eget språk.
Jeg er veldig fasinert av instrumenter og dette orgelet var et kunstverk og smykke! Det var ett tilsvarende på andre siden av veggen også, så skulle nok gjerne ha hørt noen spille på det- må være helt magisk!
Det var mange slike alterrom, og innenfor gitteret kunne man gå å få snakket med en prest for å bekjenne og be om tilgivelse, det var full aktivitet i alle rom.
Vi lette etter fiskerestauranten i flere smågater etterpå men lykkes ikke med det, så endte opp med tapas måltid. Altså spansk tapas er helt nydelig, men kraftig kost. Vi valgte litt forskjellig, men jeg må jo si at disse spanske chorizio pøsene er knallgode og kjøttfulle, selv jeg som egentlig ikke er pølsefan digger de.
Gode og mette gikk vi hjem for å slappe av etter en fin fridag i Santiago de Compostela.
Starta dagen med å spandere på oss frokost på cafe, eggerøre, toast, nypresset appelsinjuice og americano kaffe- helt topp!
Vi var ganske spente og lykkelige da vi la i vei på vår siste vandring. Turen siste, og mest spennende! Var meldt skikkelig regnvær men det lot vente på seg så morgenen var fin.
Skjellet har fulgt oss gjennom hele Caminoen og denne merkesteinen var jo en fin hilsen på vei mot Santiago.
Torfinn var sjef for stempel boka i dag, og vi hanka inn ganske mange. Det er vanlig å gi en liten donasjon til kirken som en høflig gest.
Det er mange små kapeller overalt, og de er åpne for alle, pyntet og fine. Det er en egen ro og stemning når du går inn.
Kom til en stilig skog langs leden, tenkte på norske eventyr, jetter og troll i et øyeblikk der.
Det tenkte ikke han her på, for han så umiddelbart en hest som sto alene inne i skogen der. Vet ikke hva det er, men han kan nok hestespråket, for den kom løpende tillitsfull mot Torfinn med en gang! 2 italienske jenter ble helt fasinert – jeg og, men har sett det før!
10 km igjen – for en tur og for en lykke! Vi har pinadø klart det! 80 mil på 4 uker og 4 dager med 1 hviledag. Det har vært så mange opplevelser, masse gåing, og en vilje til gjennomføring som har dratt oss videre!
Var 5 km igjen da vi nærmet oss byen, vi var søkk våte, men ingenting av det betydde noe i dag! Da vi kom hit, skjønte vi virkelig at vi var i Santiago de Compostela!
Etter 100 m kom vi frem til katedralen. Fakta:
Santiago de Compostela er en by i Spania, og hovedstad i den autonome regionenGalicia nordvest i landet. Byen er et kjent pilegrimsted for europeiske katolikker. Dette fordi man i år 813 oppdaget en grav man antok tilhørte Apostelen Jakob. Han ble henrettet i Jerusalem i år 44, men levningene skal ha blitt ført til Compostela der han i en periode hadde virket. Både byen og pilegrimsveien dit (Jakobsveien, sp. Camino de Santiago) gjennom Frankrike og Spania står oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Historien om apostelen Jakob:
Apostelen St. Jakob den eldste er en av Jesu Kristi tolv disipler. Bror til Johannes, evangelisten, han er sønn av Sebedeus og Maria Salome. Sammen med Peter og Johannes tilhører han gruppen av tre privilegerte disipler som ble tatt opp av Jesus i de viktige øyeblikkene i livet hans, som hans smerte i Getsemane hage og under hans forvandling. I følge Apostlenes gjerninger var den hellige Jakob den første apostelen som ble martyr ved å bli halshugget av Herodes Agrippa i år 43 i Jerusalem. Tradisjonen forteller hvordan kroppen hans ble ført sjøveien til Galicia, og ble gravlagt i en skog, i dag stedet for katedralen, katedralen er bygget på apostelen Jakobs grav.
Gjett om jeg synes at jeg fortjente en Sangria akkurat nå! Klissvåt men utrolig deilig! Fikk i oss litt mat, og så går vi bare til herberget hvor vi skal bo i 3 netter, og får av oss våte klær, dusjer og slapper av! Ikke må vi noe som helst, ikke må vi stå opp når hanen galer- og her skal vi bo i 3 netter før hjemreise. Santiago de Compostela skal oppleves så mer blogg kommer.
Nydelig morgenhimmel ut av byen i dag også. Liksom litt vemodig også, nå som vi vet at det er nest siste tur, samtidig er det helt innafor å komme seg hjem.
Tenker at det blir en brå overgang til høst i Norge. Mørke november er ikke min favoritt! Men det må nytes her, temperaturen er fin, men litt yr er meldt.
Beina bare går avgårde her nede, men jeg blir virkelig lykkelig når jeg ser km kryper nedover. Gleder jo oss til å komme i mål! Og synes selv at vi har vært tøffe i trynet som har gjort dette. Men som vi sa: Nå eller aldri!
En utslitt pilgrimsko var pynta og satt på gjerdet utenfor et hus vi gikk forbi.
Denne tavernaen hadde tatt helt av med flaskepynt, inne i cafeen, utenfor på gjerdet, i grøfta og overalt.
Det var skrevet tekst og hilsninger på alle flaskene! Utrolig.
Leden går igjennom en 100 år gammel eikeskog. Eukalyptustrærne/skogen er plantet inn i Spania fra Australia.
Midt inne i skogen, sto det en fyr med et esel og spilte fløyte, mens noen venner hadde utsalg av smykker og kunst. Koselig innslag på vandringen. Vi som har gått så langt, har jo opplevd og sett mye underveis. For de som går nå som startet i Sarria, (siste 10 mil)er jo dette en opplevelse på veien.
Torfinn er litt forkjøla så jeg plukka litt eukalyptus så han kunne få rensa opp i nesa, så han dro noen lange drag!
Morsom historie- vi har jo truffet 2 norske damer som vi har prata med underveis, de dukker opp på de merligste steder- akkurat som om det er “ment to be” at vi sees. Ihvertfall ga de oss nok et tips, om å få vaska klær- de hadde gått på et vaskeri i byen, kledd av seg alt de hadde, tatt på seg regncapen og satt kliss nakne under de til vasken var ferdig og alt tørket!
Bare klar for siste turen i morgen. Har 2 hele dager i Santiago de Compostela før hjemreise, så gleder oss! Skår i gleden er at det er meldt mye regn!
