Har lenge gått og hatt lyst på fårikål, og sist vi var i Strømstad på shopping, fant jeg lammekjøtt i frysedisken. Velger alltid bogskiver, fordi det er mye bedre kjøtt. Pleier alltid å ha fårikål på høsten, men ingen grunn til ikke å lage det ellers når man fryser på det. Var kjempegodt!

Denne flotte jenta hadde bursta, og bestilte bestemors lasagne, og det er alltid en suksess. Mednsalat og nystekt foucaccia ble det festmiddag! De forsynte seg 3 x hele gjengen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Og sønnen min hadde laget fromasjkake, som er familiens favoritt. Den er jo enkel å lage, og smaker godt. Kalles også for Charlotte Rousse. Om sommeren kan man også ha litt bær i kremen, foruten rullekake. Rullekake bør helst være hjemmelaget, butikk rullekake er ikke godt.

Det er gøy å ha tid til å bake og å lage mat fra bunnen av. Og brød er jo blitt så dyrt, og fremdeles er det jo mye billigere å bake selv. Baker litt brød men vi er jo bare 2, så vi har landa på rundstykker. De holder seg godt, og noen minutter i Airfryer blir de ferske og fine hele uka. Eksperimenterer litt ift kornblanding,  men vil gjerne ha litt grove. Mye mat i ett rundstykke!

Etter fårikål og lasagne, var det på tide med noe vegetar lignende, så landa på blomkålgrateng. Hadde mere foucaccia, så det ble et godt måltid. Skulle være sprøstekt bacon oppå, i tillegg til smørstekt brødrasp tilsatt rosmarin. Hadde ikke brødrasp så knuste bare knekkebrød. Egentlig skal man ta en hvitløksbåt på gaffel og røre rundt i brødraspen mens den stekte, men droppet det, for skulle på korøvelse. Ikke gøy å sitte tett sammen og lukte hvitløk.

Hadde fått teaterbilletter i gave, så vi dro til Oslo torsdag. Tok toget fra Moss til Oslo, som tok 34 min. Helt utrolig og supernice. Toget kjørte så fort gjennom Blixtunnelen fra Ski til Oslo at jeg fikk nesten dotter i øra, men vips så var vi der. Imponert, tilt rosa for alt kaoset som har vært i oppstartsfasen. Men for oss som bor i Moss er dette et fantastisk alternativ!Da vi gikk forbi Stortinget, var det en markering for Ukraina utenfor. De sto i ring, med flagg i hånden og sang for landet sitt! Det er ikke måte på hva de må tåle av krig og elendighet pga den idioten! Heier på Ukraina!🙏

Vi skulle på Christiania teater og se Et glass til, basert på en danske kinofilmen.  Vi ble anbefalt å se filmen først, og det viste seg å være lurt. Det var en veldig nedstrippet versjon, men med finurlig regi og flinke skuespillere, ble det en fin forestilling, vi humret og smilte hele tiden. Hovedsaken er vel egentlig temaet, om hva alkohol i store mengder kan føre til.

Lenge siden jeg har vært på Christiania Teater, eller teater i det hele tatt, så gøy å kjenne på stemningen og være i de ærverdige lokalene her igjen.

Spiste på en kinarestaurant, hvor vi ble frista til å velge buffé, men landa på meny og valgte crispi lammeribbe. Ikke bare er det utrolig godt med kinamat, men det er også en fryd for øyet! Det var en koselig avveksling, selv om det svir i lommeboka – men noen ganger?

Nå planlegges påskeferie i Bondal og Trysil, så nå blir det fokus på rens av ski og pakking! Været meldes fint, så gleder oss til familieliv, turer, brettspill, påskerebus og kos rundt bålet!

Blogg kommer!

Lørdag og tur på Kyststien, fint vær og planla en langtur med noe godt i sekken. Det ble  en fin runde, men stoppet på Galleri F15 og feiret vaffeldagen med nystekte vafler m/brunost og solbærtoddy..

Søndag var det meldt sol, og jeg har lenge hatt lyst til å dra til Hvitsten, fra Vestby går det Kyststi som skal være fin tur å gå, og den turen starter her ved vakre Emmerstadbukta.

Kyststien gjennom Vestby byr på mange flotte opplevelser. Deler av stien, opp den bratte fjellskrenten ved Emmerstadbukta, er gjort fremkommelig ved at det er bygd en såkalt sherpasti.
Sommeren 2012 ble fire sherpaer fra Nepal hentet inn for å «håndlage» 150 meter av kyststien. Sherpaene har gjort en fantastisk jobb med å anlegge trapper og stier, kun med bruk av naturstein fra området og egne håndverkstradisjoner.
Fra Emmerstad friområde går turen over en liten bro ved Mølen, videre langs vannkanten og så «klatrer» stien naturlig oppover i det bratte terrenget – ca. 30 meter opp fjellsiden. Vi går videre gjennom furuskog og blåbærlyng i et terreng preget av nærhet til sjøen.
Når du er kommet opp – over den såkalte Okseryggen på Strandåsen – går turen videre nordover gjennom det idylliske hytteområdet. Dette er en vakker vårtur i sommeridyllen. Fra Emmerstad til Hvitsten er det ca. 2,5 km, og naturlig nok noe kupert og «bakkete»

Når du er kommet opp – over den såkalte Okseryggen på Strandåsen – går turen videre nordover gjennom det idylliske hytteområdet. Dette er en vakker vårtur i sommeridyllen. Fra Emmerstad til Hvitsten er det ca. 2,5 km, og naturlig nok noe kupert og «bakkete».

Vel fremme i Hvitsten var det bare å sette seg ned på brygga, i solveggen, og finne frem nybakte boller og solbærtoddy. Vi satt lenge og koste oss før vi satte kursen tilbake igjen. Koselig søndagstur!

Underveis traff vi på Røde Kors, som var på leting etter den savnede 32-åringen som det har stått om i avisen. De viste oss bilde og ba oss melde ifra om vi  så noe. Vi er glade for at det finnes frivillige som gjør alt de kan for å hjelpe til i krisesituasjoner og deltar i leteaksjoner. Stor takk og klapper for dere!!

Mye av tiden nå, tilbringes her på kontoret- hvor jeg har musikkplassen min. Har sunget siden jeg var 6 år og har jo vært ganske aktiv hele livet med sang og musikk.Og plutselig nå, ikke helt planlagt, skjer det mye gøy, variert og krevende ting så det er bare å hive seg rundt å røske tak i pianoet.Synger jo fast i Skikoret, og vi skal ha vårkonsert 20 april, og skal reise på sommertur til Gdansk i juni, og der skal vi ha konsert i det gamle ærverdige Rådhuset, og synge i den magiske katedralen Oliva. Det er bare å øve på!

Så jo for en tid tilbake at de trengte prosjektsangere til Jazzmas i Moss Vocalis, og tenkte det var toppers å få synge i Moss og meldte meg så klart på. For meg som aldri har sunget et sånt repertoar i et damekor, er det krevende ift å lære så mange sanger på kort tid, fantastiske klanger og harmonier, latinske og latviske tekster, og også nydelige sanger- i tillegg en veldig flink musiker, arrangør og dirigent.Plutselig, i tillegg til det åpner det seg en mulighet for å puste liv i gamle bandet mitt, Nattskiftet. I alle dager  hvem skulle ha trodd det. Så nå øves det på både sang, pianokomp og gamle låter. Alt er litt hemmelig enda men det kommer mer. Tok en pause og dro en tur på hytta, ting må på plass før sesongen, så da må vi ta i et tak! Greit å starte litt tidlig.

Deilig å ta en kveldstur ned til sjøen og se solnedgangen. Fremdeles litt vinter men anelse av at vår og ny sommerseong er innen rekkevidde. Av og til føles det som om himmelen står i flammer. Det er fasinerende og veldig vakkert, og forskjellig fra gang til gang.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Godt å se at brygga ligger klar for å ta imot alle båtene. Bare å sette igang vårpussen.

God helg!

Når du ankommer hytta på Trysil, som vi er så heldige å få være på, er det helt topp å komme inn til så koselig stemning og glede seg til neste dags skitur.

Tenne alle stearinlys og få fyr i peisen for å få varmen i hus er helt topp!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Masse snø, så vi bare gleda oss bare til å finne fram skia. Skiboksen er full av diverse utstyr, så vi er godt skodd. Hadde også mef oss de nye trugene, som vi var spente på hvordan ville fungere.

Men som alltid, været rår vi ikke over- våknet til skikkelig snøvær- var jo meldt, men 30 cm i løpet av natt/dag, var jo litt voldsomt. Torfinn var ute å måkte, og jeg satt inne i varmen og bare koste meg med strikketøy. Bare tanken på å gå ut var grøss og gru.

Men det er jo bare å kle godt på seg og komme seg ut! Var helt innafor faktisk, fine løyper, fin temperatur og silkeføre. Litt snø i trynet må man jo tåle.

Det er godt merket løypenett, så det er bare å velge og vrake hvor langt man ønsker å gå. Været gjorde at vi holdt oss til en rundløype som vi gikk 2 x, da fikk vi oss 1  mil.

Det var rett og slett deilig, gå på ski, frisk luft og fred i sjela. Kosa meg rett og slett.

Så våkner vi asså til dette.Fy søren, skikkelig påskestemning og masse herlig snø- og nykjørte løyper. I dag ble det fjelltur opp til Trysilfjellet.

Da vi kom til Grønnskaret, bestemte vi oss til å gå til Bøfjell og ta en runde der bort til Trysilfjellet. Rett og slett herlig, ble liksom ikke sliten heller. Mye folk, svensker og dansker- de kosa seg ihvertfall, selv om noen var litt ustøe i nedoverbakkene.

Greit med solbærtoddy og appelsin i sekken, det gir ny energi og er kos!Ingenting å si på sola og løypene, det var bare å nyte! Vi gikk på felleski, og det funka helt fint, men du glir jo ikke like godt.

Denne blifisen var såre fornøyd. Ble ikke sliten i dag heller, bare nøt hele greia. Vi har  savna å få gå på ski, og dette var en drømmedag.

Å komme tilbake til hytta og slå seg ned i sola med en kald øl er helt innafor. Fyr I bålpanba og grilling av pølser- da sitter du ute så lenge du bare orker!

Da Torfinn skulle på westernskyting lørdag, satt jeg på med han opp til kiosken på Melløs for å hente en pakke, og gikk tur i sola ned til Moss igjen. Etter å ha gått en runde, tenkte jeg at det var tid for en lunsj og kose seg litt i eget selskap, så jeg gikk inn på cafe Nobel i Moss. Koselig atmosfære i en gammel bygning hvor stilen er ivaretatt med gamle møbler og servise. Bestilt meg hjemmelaget tomatsuppe, og den var knallgod. Men var mektig, så klarte ikke alt.

Var innom Ark, for det var 40% på alt Mammuttsalg og fant denne turboka, fikk Dagbladet i tillegg, så det ble et kupp! Skal kjøre både til Vestlandet og Nord-Norge i sommer, så greit med noen tips til turer vi kan gå underveis.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Kveldens meny var biff, med sopp og løk, målet er nå å komme til bunns i fryseren. Ikke ofte det står biff på menyen her i gården, men det ble jo godt da!

Søndag var det tur på gang, og vi tenkte først å gå til Skihytta, men så gikk vi forbi tursti som førte oss opp til Bjørnpsen, et utsiktspunkt som vi aldri har vært på før. Visste heller ikke om det. Gøy å ta seg frem til ukjente steder.

Bjørnåsbatteriet, i nyere tid også omtalt som Thorbjørnrød skanse, er en artilleristilling anlagt for fire kanoner som ligger på Bjørnåsen nordøst for Moss sentrum. Batteriet var ett av mange fort og skanser som ble etablert på Østlandet fra slutten av 1890-tallet som ledd i arbeidet med å løsrive Norge fra union med Sverige.

Det var jo max utsikt her oppe, over hele Moss og Krapfoss.

Det var historiske minner her, men ingen kanoner igjen, bare rester av skyttergravene.

Vi satte kursen hjemover igjen, godt fornøyde med 1,2 mil på tur. Visste det var meldt sø, så fint å utnytte den fine dagen.

Da vi kom til Vansjø, fikk vi se 2 gærninger som gikk på skøyter over isen. Greit at den kanskje er tykk nok noen steder, men galematias, spør du meg!

Kveldens middag ble villsvinribbe, vi har fremdeles mer villsvin i fryseren. Når jeg glaserer den blir den jo crispy og god  selv om det er litt fett.

En fin helg, med  sol, konsert, god mat og tur!

Våknet til nok en strålende dag  riktignok litt kaldt men snøfritt og fint. I dag hadde vi planlagt en langtur, så vi gikk avgårde rett etter frokost.

Da vi kom til sauene på Alby, møtte vi en sau som hadde klart å komme seg på utsiden av gjerdet  så han kom diltene mot oss på Kyststien. Men budeia Kari og cowboyen Torfinn visste råd og fikk lokka han inn til kameratene sine. Dagens gode gjerning!

I dag hadde vi lyst til å kose oss litt ekstra, så vi tok en øl og delte et rekesmørbrød på Hos Naboen. Alltid koselig å stikke innom her.

Undrende tid er ikke forbi, etter å ha holdt på i mange uker, ble Torfinn endelig ferdig med dette puslespillet. En ting er å.pusle selve motivet, men alle fargene rundt var ekstremt vanskelig.  

Etter en god hjemmelager fiskesuppe var vi klare for å gå til Fiskebasaren og høre på Frode Haarstad. Han ble vi første gang kjent med på Kumøkkfestvalen, og har siden truffet han flere steder  ikke minst på Sjåk couyntryfestival.

Frode er en ekte cowboy og spiller gamle countrysanger som han lærte seg da han var med faren sin på trailerturer. Han har fin stemme,  og håndterer gitaren godt- og lager koselig stemning. Han reiser land og strand rundt og spiller, og nå var det Moss som sto for tur.

Fiskebasaren i Moss er et sted vi har vært innom på 17.mai og på sommerstid, så har alltid sittet ute ved bryggekanten. Så vi var spent på hvordan det egentlig var inne. Men Frode var på plass med utstyret sitt og folk strømmet på. Rune Rudberg var også innom for å høre på kollegaen sin.

Før  vi gikk, tikket det inn en en koselig melding på Messenger fra denne blidfisen, han ville ta med deg mor Hege og komme til Moss for å høre på Frode, og lurte på om vi skulle komme. Skikkelig trivelig, vi ble en liten gjeng som satt sammen. Roy Petter Odden er selv musiker, vi har vært på konsert med han flere steder, men særlig husker vi jo Kumøkkfestivalen der vi også traff mor Hege.

Frode likte godt at det var kjentfolk som kom, og laget god stemning med småprat og musikken sin. Det tok ikke så lang tid før det var liv på dansegulvet.

Torfinn skulle på westernskyting lørdag morgen  så det ble en rolig kveld. Da vi gikk fikk jeg en god klem av Frode, og vi ble enig om at vi nok sees igjen. Cool cowboy på besøk her i Moss. Mer av det sier vi!

Først litt bakgrunnsstoff om filmen:

Den kanadiske regissørens fint balanserte drama om misbruket, hemmelighetene og skammen til et isolert religiøst samfunn kan skryte av fantastisk nyanserte forestillinger, men den virkelige handlingen ligger i det knudrete sentrale temaet om kvinner og barn som blir mishandlet over mange år, av sin egen mann, bror eller andre menn.

“Den kanadiske manusforfatteren og regissøren Sarah Polleys ypperlig oppfinnsomme tilpasning av Miriam Toews sin roman fra 2018 begynner med en erklæring: “Det som følger er en kvinnelig fantasi.” Denne setningen, hentet direkte fra Toews, er tilsynelatende tveegget, etter å ha blitt brukt av de eldste i en avsidesliggende religiøs koloni for å bortforklare årevis med dopet seksuelle overgrep – angrep tilskrevet spøkelser, demoner eller hysteri (“vill kvinnelig fantasi”) som har etterlatt kvinner og jenter terrorisert, gravide eller døde. Når overfallsmennene til slutt blir tatt og tatt i varetekt “for egen beskyttelse”, har kvinnene et kort vindu de kan forestille seg .deres fremtid. Skal de holde seg i samfunnet som har voldtatt og misbrukt dem, eller forlate dem, og dermed kaste seg ut av Edens hage, fremmedgjort fra den Gud som de fortsatt tror på?”

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

“Den påfølgende sokratiske debatten ligner en krysning mellom Arthur Millers scenespill The Crucible fra 1953 og den nederlandske filmskaperen Marleen Gorris sitt elektrifiserende feministiske psykodrama fra 1982 A Question of Silence , utspilt i den provisoriske rettssalen på en høyloft. “Hvordan skal vi bli tilgitt, hvis ikke av de eldste som vi har vært ulydige?” krever Mariche ( Jessie Buckley ), med utsiktene til at “vi vil bli tvunget til å forlate kolonien hvis vi ikke tilgir mennene”. “Er tilgivelse som er påtvunget oss sann tilgivelse?” motvirker den merkelig rolige Ona (Rooney Mara), som Judith Iveys Agata legger til: «Kanskje tilgivelse kan i noen tilfeller forveksles med tillatelse.»

Når det gjelder Salome ( Claire Foy ), vil hun heller “stå på mitt og skyte hver mann i hjertet”, og lovet å “brenne for alltid i helvete før jeg lar en annen mann tilfredsstille sine voldelige trang med kroppen fra mine fire år. -gammelt barn”. Mest urovekkende er imidlertid ordene til Mejal (Michelle McLeod), som har panikkanfall fordi “de fikk oss til å vantro oss selv” – og etterlater en gapende stillhet som roper etter å bli fylt av stemmer sardonisk beskrevet i romanen som “bare kvinner som snakker” .”

“Emnet kan være dystert, men tonen i disse samtalene er spennende og engasjerende
Mens Toews’ historie ble fortalt fra Augusts perspektiv, en ung mannlig lærer (her spilt av en patosladet Ben Whishaw ) som hadde blitt vervet til å ta referatet fra møtet, overlater Polley klokt sin fortelling til Autje (Kate Hallett), Mariches tenåringsdatter, som henvender seg til Onas ufødte barn. «Vi hadde 24 timer på oss til å forestille oss hva slags verden du ville bli født inn i,» sier Autje, mens filmfotograf Luc Montpelliers widescreen-ramme glir mellom den åpne utsikten over koloniens åkre og det klosterete, kvasi-gotiske interiøret på høyloftet. Noen ganger ble jeg minnet om de tidlige svart-hvite hagescenene fra Trollmannen fra Oz (Polley bruker skarpt fargedesaturasjon), med løftet om uventede nye utsikter som venter utenfor tredører.Temaet kan være dystert, men tonen i disse samtalene er spennende, levende og engasjerende, med en sterk stripe av skarp humor som binder karakterene sammen, for eksempel de to unge jentene som fletter sammen det flettede håret sitt i en lekende trass.”

Min kommentar:

Jeg er særlig imponert over skuespillerene, de leverer en naken og ærlig skildring av livet som kvinne i er sektsamfunn,  hvordan de opplever vold, kristen tro og mangel på kunnskap om omverdenen. Det er eldre kvinner, deres døtre og barnebarn- som alle har hver sin historie og opplevelser av voldsovergrep.

I tillegg er det få voldsscener i filmen, som jeg satte stor pris på å få slippe og se, men det var ikke vanskelig å forstå hva som foregikk daglig for kvinner og barn.. Det var kun gutter som fikk skoleopplæring, og de lærte også den voldelige siden av livet, og ble selv en trussel i 12-13 års alderen.

En demokratisk for og imot diskusjon på et høyloft, med læreren på gården som hjelper til med notater, siden ingen kan skrive.

Valget er delt i 3:

Tilgi overgriperne og leve videre på gården

Bli på gården og sloss

Dra avgårde

En for alle, alle for en- avgjørelsen som tas skal gjelde for alle.

En sterk og tankevekkende film, passet godt å markere kvinnedagen med å se den!

Når vi skal feire denne karen, må vi samle hele familien til fest! 70 år er ingen hindring, her holder vi energien oppe og er klar for å lage kos og moro! Menyen var planlagt en stund, gulasj, chili con carne, spareribs og kyllingspyd, reker og mangosalat, og litt godt tilbehør som tzasiki, oliven og litt meze fra den lokale delikatesse innvandrerbutikken i Moss.

Kakeavdelingen, til barnas store fryd, besto av Verdens beste, eplekake( Torfinns favoritt), suksessterte, ostekake med gelelokk og makroner.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kveldens høydepunkt var å overrekke gaven til Torfinn. Han ante selvfølgelig ingenting, og vi har vært med å spleisa hele gjengen.

Vi er så heldige at vi er venn med Country artisten Steff Nevers, som også er en meget god maler. Covid gjorde at han dro igang malekunsten sin, og han er knallgod! Vi har kjøpt et flott maleri av Willy Nelson tidligere.

For en tid tilbake så jeg at han hadde startet på et maleri av Johnny Cash, som Torfinn alltid har vært fan av. Det kunne ikke passe bedre, og Steff Nevers malte det ferdig til Torfinn- noe vi satte umåtelig pris på. Stor var gleden da Torfinn fikk bildet, han smilte fra øre til øre! Kjempestolt og glad!

Sjekk gjerne ut Nevers Art på Facebook.

Lite visste Torfinn om at jeg hadde alliert meg med Wild Horse, linedans klubben vi danser med, så plutselig måtte Torfinn gå å lukke opp døra- og der sto disse 4 flotte cowgirlsa. Ungene stimlet seg sammen og spurte: Er dere ekte cowboyer?? Vi fikk en herlig oppvisning i linedans, Torfinn var med, og så hev resten av familien seg med også. Det var skikkelig show og gøy!

Resten av kvelden sto i dansen tegn. Vi hadde danselek med ungene, og dro igang alt fra swing til disco.  Alle var helt enige om at dette var en moro fest, alle både voksne og barn storkoste seg!

Vel hjemme måtte vi virkelig slappe av og la alle inntrykk synke. Det krever litt planlegging og energi å lage fest for 22 personer, men det er aller mest gøy! Og når vi våkner til dette og kan gå tur på Kyststien bort til Rød gård for å se en kunstutstilling, så er jo livet helt topp!

Da kvelden kom i går, måtte vi finne en plass til Johnny Cash, og det endte med kremplassen midt i på stueveggen. Et annet maleri måtte avgi plassen til fordel for The Man in Black!

I dag fyller Torfinn 70 år og er jubilant, og det skal feires med fest for barn og barnebarn på lørdag, men vi har vår egen lille private feiring her hjemme i dag.

Startet som seg hør og bør med frokost på senga og overraskelses gave selvfølgelig. Det er stor stas å lage fest for jubilanten.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Han ble veldig glad da han pakket opp gaven, for vi har ønsket oss truger i lang tid nå. Så nå er det bare å dra til fjells for å øve seg på å gå på truger.

Etter en lang frokost på senga, tok vi oss en tur til Moss for å gå på seniorkino. En irsk film som handler om vennskap. Utrolig sterk historie, veldig spesiell film men temaet vennskap skapte litt ettertanke for oss begge to. Gikk på Dekka Bord og spiste lunsj, søtpotetsuppe og et glass hvitvin, og diskuterte filmen.

Planen for kvelden var å gå på konsert. Benny Borg kommer til Moss samfunnshus, så det passet jo perfekt for oss akkurat i dag. Torfinn fant fram skinnjakke og boots, så var  i klare. Benny Borg har spilt på puben som Torfinn hadde før, så håpet var å få prata litt med han om gamle dager.

Han har 50-årsjubileum som artist, og har jo skrevet mange fine sanger og har hatt mange hits, særlig balladen om Morgan Kane.

Han dro oss igjennom sin historie som artist, samarbeidet med Dizzie Tunes, ekteskapet med Kirsti Sparbo, savnet av sin andre kone, og spilte kjente sanger, som publikum sang med på.

Benny Borg har  blitt 77 år, og det preget konserten. Han har ikke den kraften i stemmen lenger, og det var en “stille” utgave vi fikk møte, om vi kan si det sånn. Vi var begge enige om at det kanskje er på tide for han å gi seg nå.

Vel hjemme igjen, ble det fyr i peisen, stearinlys, musikk og en tallerken baccalao.

Bare kos dagen lang!