I dag så la vi opp og la på tur igjen. Fra Hæverstølen til Meslo gård og herberge. Turen gikk gjennom skog, beite, grusveier, bondegårder og litt langs riksveien. Men veldig avslappende og fin tur, selv om vi gikk 1,8 mil. Vi valgte den tøffeste turen, som tok oss opp i høyden 500 m stigning med utsikt over dalen og elva Orkla.
Underveis skremte vi opp 2 røy, og traff på både sauer og kuer som dilta litt etter oss på stien. Vi gikk forbi gamle husmannsplasser og mange flotte gårder, de fleste i lafta tømmerstil.
Stien tok oss inn på en runde i skogen, på en gjørmete sti langs en bekk, hvor jeg klarte å tryne for mista balansen pga tyngden på sekken. Kliss våte sokker og gjørmete sko!
Ble tatt godt imot på Meslo, har dusja i fjøset og fått servert husmannskost til middag. Hun som eier her driver gården alene, og er høyt og lavt overalt.
Fyr i ovnen og beina høyt er toppen av lykke etter en lang tur!
Når du våkner om til dette etter en god natts søvn! Noe så idyllisk og vakkert. Det er helt stille her, sola og tåkedisen stråler mot hverandre. Kårstua og de andre seterhusa står majestetiske på tunet og oser av gamle tradisjoner.
Det er så mange små øyeblikk underveis, du bare må stoppe å nyte en liten stund, ta bilde eller bare ta imot inntrykket, skaper minner fra turen, helt klart!
Startet med godt mot fra Oppdal i dag, 2,4 mil med 10 kg på ryggen, ja ja…tøff mental motivering. Utrolig fin høstsol, nydelig natur, dyr og mange setre og gårder underveis. Dro oss igjennom etter flere pauser, vel i mål til slutt og fikk Kårstua på Hæverstølen, da ble alle strabaser fort glemt. For en herlig plass!
Turen til Oppdal i dag var rolig og fin. Vi trengte en hviledag. Vi gikk 1,2 mil men det føles ikke så langt ut lenger. Traff en gjeng som var ute å gikk i fellesskap fordi de var rusfrie og hadde gått til Nidaros de siste 4 åra og de hadde det så gøy. Nå har vi gått i Oppdal og Torfinn har kjøpt nye sko for de han hadde gikk opp i sømmen. Sjekka inn på Oppdal gjestetun og bare heiv oss i dusjen, bestilte pizza og så på Stjernekamp. Så luksus kan det være også?
Oppdal har flere store gravfelt fra folkevandringstiden rundt 400-500 e. Kr. Ett av funnene fra gravfeltet Rise er en bronsefigur av erkeengelen St. Mikael. På leden finner man St. Mikaelkapellet, bygget av bygdefolk 500 m fra funnstedet. Kapellet er lite og intimt med en flott beliggenhet i landskapet. I stedet for altertavle er det bare et vindu mot dalen, hvor naturen selv spiller hovedrollen. I kapellet finnes også en replika i tre av bronsefigurer av erkeengelen. Fint å oppleve ved inngangen av mikaelstiden vi går inn i nå. Dagens vandring var enkel og kort. Eneste dramatikk var at vi gikk oss vill, overså merkingen, resultatet ble at vi vaset rundt i en åker med vått gress?Vi kom oss heldigvis inn på leden etterhvert
I dag møtte vi en av de store utfordringene på turen, nemlig bestigninger av Vårstigen. Om denne delen av veien skriver Aasmund Olavson Vinje i sine «Ferdaminne fraa Sumaren 1860»: «Den galnaste og styggaste Aalmandveg eg enno hever farit paa».?Aasmund om det! Klart, det er ingen vei i den forstand, men en super bratt sti, spektakulær og krevende, men verdt slitet. Stien går bratt opp og like bratt ned. Vel nede går det tilsvarende bratt oppover igjen, til vi nådde det høyeste punktet på leden 1413 moh. Det ble 22 krevende kilometer tilsammen. Natten tilbringer vi på Smegarden camping. I morgen bærer det videre til Oppdal.
2,2 mil er mer enn nok på 1 dag, men det er helt utrolig hvordan hode og kroppen funker i lag. Du bare går avgårde og lar tankene fly. Tenker at hele denne turen vi gjør nå er en vandring mental og fysisk helse.
I dag fikk vi servert 3 retters middag, med nydelig mat og drikke på hvite damaskduker i storsalen her. Vi har gått en tur i alle salongene her, alle har her sin farge og alle med antikke møbler og kakkelovner. Ikke noe problem å være på tur når en skjemmes bort i sånne omgivelser. Vi lader opp batteriene til en mer strabasiøs tur i morgen med overnatting på en campingplass.
Turen i dag var bare på 11 km men de sa det var mye rett opp, så var litt spent. Det ble en veldig fin og enkel tur, i solskinn igjen uten strabaser i det hele tatt. Var rett og slett bare gøy å gå. Alt fungerte og vi kom til Kongsvold fjellstue tidlig på ettermiddagen. Mange gamle ærverdige bygninger på et tun, med flott atmosfære. Dette har vært stoppested for mange kongelige fra gammelt av, på vei til Trondheim.
