Continue reading “Båt til Loutro, gåtur til Sweet Water Beach”

Da har vi vært på vår siste tur til klippene. Det er drøyt å gå 1 time tur/retur i denne varmen, så det fikk bli sånn at dette ble siste. Vi skal nok heller ikke tilbake hit mer heller så bare å gripe dagen.

Men en fredelig og deilig dag fikk vi her ute i den greske naturen. Vi har begge med oss Storytel så lydbok er hyggelig tidsfordriv. Torfinn er på Bok 20 med Morgan Kane! Jeg hører Helvete av Erlend Loe, finurlig bok!

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Disse plantene finnes overalt og klorer seg fast i steinklippene. Fasinerende.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har bada, men det er en like stor nytelse hver eneste gang. Jeg er nok en badenymfe og her er det helt ubeskrivelig deilig.

På vei hjem, har vi funnet en skyggefull plass som vi pleier å stoppe for å få igjen pusten, og drikke vann. Det går litervis av det, så det er bare å fylle opp sekken på tur.

Men det er også en restaurant 1/2 veis på turen som har iskald øl- og det smaker utrolig godt i varmen. Vi vet å kose oss!

Vi har samlemani på steiner begge 2 og har en liten samling allerede hjemme fra diverse turer. Tok med noen små i dag for å ha som minne, dekor i en liten skål el noe når vi kommer hjem. Den store blå fant jeg under en klippe. Noen må hatt farger og har dekorert den- gøy minne!

Vi tok oss en omelett til frokost i dag og da kom en kelner fra naborestauranten med fiskestanga. Og agnet var en diger loff bit. Vi fulgte nøye med og etterhvert kom det masse fisk rundt brødbiten. Pang der ble det napp, men snøret satte seg fast, fisken gjemte seg sannsynlig under en stein- så snøret røyk. Men han fortsatte jo bare og fikk sikkert fisk etter at vi gikk.

Men samtidig dro han også opp en tom teine, fylte den med masse brød og grønnsaksavfall og kasta den uti. Fisken i Hellas spiser altså brød og grønnsaker, rene vegetarianere her!

Det har blitt mange timer på solseng her nede også, de dagene vi ikke har gått til klippene. Den lokale stranda er renslig og fin- og det er kort vei hjem på rommet for en lunsjpause. Perfekt.

Vi har ofte vært på denne restauranten og enten soist el bare nytt måneskinnet og en kveldsdrink. De har denne plakaten utenfor disken, og det er vel noe av den beste oppfordingen man kan få i disse tider. Du sitter ikke på gresk restaurant i måneskinn og er på mobilen? Godt poeng!

Ikke .ange sånne kvelder igjen, men vi har bestemt oss for å nyte de siste også. Tar en båttur til Loutro og går til Sunny Beach før vi tenker på å pakke kofferten mandag.

Ha en fin søndag!

Helt siden første dag vi kom hit, har Torfinn sett den hvite trappa som går opp i fjellsiden her, og som går opp til et kors under fjellsida. Mest sannsynlig en kirke gjemt innunder fjellet også.

I dag var dagen for å utforske det, har regnet i natt, det sprekker opp igjen men litt skyer og vind. Vi gjorde oss klar etter en enkel frokost på terrassen, og vandra i vei i kjent stil. Er ikke store byen, så lett å orientere seg om man er våken nok. Tror nok det er mange som ikke får med seg dette, men fint for oss da!

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Her kom vi til topps og fant dette flagget med bilde av en ørn, vet ikke hva det var symbol på, har prøvd å google men fant ikke svar. Et kors, kirkeport og inngang til selve kirken, som var bygget helt inne i fjellveggen- et vanlig gresk fenomen!

Må jo si at jeg er i mitt ess når vi går på sånne ” oppdagelsesturer” og finner denne historiske pitoreske perlen oppi fjellveggen. Og den er jo i bruk. Folk fra byen stabber seg opp alle trappene når det er seremonier her oppe.

Bildene beskriver den gresk ortodokse kirken og tradisjonene de har her nede, og trenger ikke flere ord fra meg.

Utsikten fra toppen her ut over byen var fin å få med seg. Her kom vi til et minnesmerke, som de setter opp langs veien, på plasser det skjer ulykker og noen omkommer, og denne var veldig forseggjort!

Vi bestemte oss for å gå videre mot Loutro for trodde ikke det var så langt å gå, og trodde også at vi kunne gå langs sjøen. Men vi traska på landeveien og det var ikke fullt så sjarmerende.Etter en drøy times vandring kom vi frem til Ilina Beach, i enden av en ravine, stoppet og tok en limonade, men bestemte oss bare å gå tilbake samme vei.

Gikk til byen og delte en gresk salat etter at vi tok et bad i sjøen. Litt urolig sjø pga vind dag, så mye rusk i vannet på bystranda her.

Stille og rolig dag for oss, men litt tur og opplevelser ble det.

Nå går vi ut og tar en enkel Gyros, billig og godt!

Her får du gode tips om alle turer, opplevelser, restauranter m.m som du kan gjøre i området her rundt Khora Sfakion: https://www.almyra.no/sfakiaogchorasfakionomradeinfo/

Det er mye vi har lyst til også men det er virkelig så varmt at vi må begrense oss noe.

I dag har vi vært på klippene igjen, har funnet vår beste plass, og har bare kost oss med sol og bad. Mange ville nok innom hos oss når de oppdaget hvor vi satt, men er ikke lett fremkommelig om du ikke skjønner greia- og vi syntes det var greit nok.I artikkelen over står det følgende: Min favoritt-restaurant er Ombrosgialos (nr.2 fra begynnelsen av promenaden) som eies av søskenparet Manoussos og Paula. Paulas spesialitet er skampi-risotto med ouzo og tomat, og det er sjeldent jeg kan reise fra Sfakia uten og først ha spist denne fantastiske retten og skrytt henne opp i skyene.

Vi måtte selvsagt gå dit og prøve skampi-risottoen. Skampien var store reker, men jøyemeg så god risotto. Smaken var vidunderlig, kokt I ouzo og masse annet godt- det var ikke et risikorn igjen etter oss.

Da vi gikk derfra kom vi i prat med et par fra Østerrike. Hun bodde i Rethynom 5 mnd mens han jobbet men reiste stadig ned på besøk. De ville ikke bo her vinterstid, kaldt, rått og guffent. Men elsket resten av året. Hun var dyreelsker og tok vare på altfor mange gatekatter/hunder- og hadde en lidenskap for det. Kjenner en annen som er prikk lik. Veldig koselig prat og hyggelig bekjentskap.

Det ble dagens avslutning for oss- det gode liv har også en annen side- man blir sliten. Godt med senga og litt fotball for Torfinn før natta.

Gjorde oss klar for tur til klippene i dag, og hadde med vann, kjeks og druer pluss bok, og håpet på å finne oss en egen lagune uten folk- det finnes mange alternativer om man bare gidder å gå litt- de fleste legger seg bare ned på den første og beste.

Vi har skikkelig sansen for dette landskapet, som er utrolig vakkert, ingen luksus som solsenger og cafe, det er bare å hive seg ned i steinene og ikke minst kaste seg ut i salt og sjøgrønt vann.

Det er utrolig hvordan naturen kan forme seg, det er hundrevis av småstein som utgjør selve klippene- pluss noen store steiner som ligger rundt overalt.

Geologisk er Kreta en fortsettelse av det greske foldesystemet og består hovedsakelig av tertiære kalkstein i retningen øst-vest.

Noen av lagunene ser ut som store jettegryter, hvor sjøen har “gravd” seg vei innover.

Alle er forskjellige, bildene viser vel sitt, og ikke alle steder kan man slå seg ned, men fint å gå tur rundt på klippene for å se.

Torfinn er en skikkelig stifinner, så etter en stund fant vi “vår” lagune, og slo oss ned for å tilbringe dagen her. Etter 1,5t tur i solsteika- 34 grader, var det ubeskrivelig godt å hive seg uti havet. Bada minst 10x. Vi gikk hjem etter 4 t- da var det nok sol. Klippene gir også skyggeplasser, så det går fint å trekke seg unna også. Skikkelig deilig dag på en av våre drømmeplasser.

Etter en god dusj og avslapning var det tid for middag og jeg endte opp med den møreste lammeskanken jeg har spist ever!

En drink på favorittbaren i måneskinnet, i morgen er det nok fullmåne her, så var nok en deilig gresk dag over for vår del.

Vi tenker at klippetur får det bli annenhver dag, og så har vi lyst til å ta en båttur , samt å gå en ravinetur en dag- pluss at vi har oppdaget en kirke langt oppi fjellet som går via en kritt hvit sti oppover i fjellskråningen som vi selvsagt må utforske.

Følg med om du vil!

Nå har vi vært her i 5 dager og kost oss med sol, bading, en god bok, turgåing og ikke minst det greske kjøkken. I går var vi på den lokale stranda her I byen, Vrisi Beach, og fant på å ta en pause fra sola for å gå på strandrestauranten for å ta en liten lunsj.Jeg bestilte en gresk salat, som er en favoritt og kan nytes når som helst på døgnet. Denne var litt “light” men for all del god nok.Torfinn bestilte innbakt pai, valgte en med ost for turte ikke å velge spinat. Den var full av smeltet ost, og på toppen var det honning. Tror han angret på spinaten for tror det hadde gitt mer smak. Restauranten drives av et eldre ektepar med skikkelig streng attitude, ikke noe slinger i valsen der gitt- og du får det du får! Etter en nydelig dag på stranda, livet her nede er helt avslappet og fint, ikke noe stress her i gården, valgte vi en restaurant, The Delphin , som reklamerer for ekte gresk kjøkken.Vi gikk i “fella” igjen, og bestilte en forrett på deling, hadde avtalt å ikke gjøre det, men de prata så varmt om det så vi slo til. Mens vi venta på den, kom de jaggu med en appertizer, spizy ost og most oliven- med brød til. Herregud så godt, Torfinn liker ikke oliven men dette ble en favoritt som må prøves ut hjemme. Så kom forretten! Bakt aubergine med løk og tomat, og fetaost på topp. Hvir lenge den er bakt i ovnen anes ikke men den var altså så soft og full av smak at jeg kan ikke beskrive det. Tenker at det er helt greit å være vegetarianer om maten smaker så godt. Vi digga det. Så da var vi egentlig mette, før vi overhodet hadde begynt på middagen.Jeg hadde gledet meg til å spise mousaka, som er min favoritt. Denne var god, for all del, men laget med potet, og det  blir ikke gresk nok for meg, skal være med aubergine og også lammekjøttdeig- lager faktisk bedre selv. I tillegg var den ikke varm nok.Men Torfinn bestilte dagens anbefaling og fikk oksekjøtt kokt I tomatsaus, nesten Stifado, og det var så mørt og godt at kjøttet smelta på tunga! Helt nydelig, servert på gresk vis det enkle er ofte det beste, kjøttbiter og pommes frites. That’s it!Når du sitter i denne kveldsstemnngen på en gresk restaurant og nyter god mat er livet egentlig mer enn greit. Jeg elsker dette livet! Prisene har økt veldig her nede men sånn er det i hele Europa.

I morgen blir det ny tur til klippene, og der finner vi kun natur og ingen luksus. For meg er det luksus nok!

Annonsørinnhold

Bestill før det blir utsolgt: De beste kalenderne med spiselig innhold

Da hadde vi kommet til høydepunktet på denne turen, å finne tilbake til klippestranda vår, som vi har tenkt på så mange ganger i ettertid.

Filaki Beach er nærmeste strand ved klippene og har solsenger, cafe og toalett- men er en strand også brukt av nærmeste hotell så vi foretrekker klippene. For å komme hit fra Khora Sfakion må vi gå 1 time. Varmt men vel verdt det.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Det var ikke så lett å ta bilder, fordi det var en del folk her, sist var vi her nesten helt alene, men det var i oktober, man tar ikke bilder av folk som soler seg det et privat- det er 4 typer laguner lik denne rundt på klippene her og utrolig vakkert!

Det var dette vi dro tilbake til, har tenkt på dette stedet helt siden vi var her for ca 10 år siden.

Når det bare er deg, klipper, havet, og naturen er det bare å nyte! Ingen luksus, du sitter rett i grusen og hiver deg ut i bølgene som jager inn mellom klippene. I blågrønnt vann og salt som bare rakkereren, svir I øya men jeg må dukke under uansett!

På hjemturen fikk vi sitte på med en gresk gutt , som nok syntes det var galematias å gå så langt i varmen. Han skulle egentlig motsatt vei, men kjørte oss til en Panorama restaurant, men utsikt over hele byen/området- så vi tok en øl der, før vi gikk hjem igjen ned til byen.

Kveldsstemning i måneskinn, blir aldri lei! Vi har funnet en restaurant med gode sofaer og hyggelig stemning, hvor vi sitter å nyter den siste timen før vi legger oss.

Ikke akkurat feil å ta en dag på Vrisi stranda her i byen heller, ligger et steinkast fra der vi bor. Vi har bystrand rett utenfor hotellet, men ikke fullt så koselig der med alle restaurantene rett over hodet ditt.

Fin utsikt utover havet fra stranda, her kan du leie både kano og sup. Det begynte å blåse etterhvert, så de hadde et svare strev for å holde parasoller på plass.

Bok nr 2 er på gang. Akkurat ferdig med Ørjan Karlsson krim, Det siste stykket hjem, som jeg leste ut altfor fort! Dagblad kryssordet er også ferdig, så litt stressa for å gå tom. Luksusproblem!

Jeg var så sulten at jeg gikk på strandrestauranten og bestilte meg en omelett. Skulle tro at det skulle smake det samme som hjemme, men det gjør det ikke. Veldig godt! Tok med en skive ned til Torfinn og det var populært! Trenger påfyll av energi når man flater ut på solsenga hele dagen.

Vi hadde lyst til å smake, dele, en forrett og bestilte innbrakte vinblder men det var utsolgt. Isteden fikk vi zuzzhini som er innbakt squash med mynte og fetaost. Veldig godt og med sprøstekt hvitløksbrød til.

Er det en matrett som er favoritt i Helkas, så er det lam. Vi valgte koteletter kokt i tomatsaus, alt enkelt servert, men så godt! Nam!Når vi er ferdig spist, kommer de alltid med litt xtra før regningen skal betales, og her produserer de lokal Raki, som vi fikk servert med de søteste beste druer! Rakk er ikke en drikk fos oss, men en liten smak ble det jo, av ren høflighet.

Nesten en av de beste stundene er å sitte på vårt favorittsted og nyte solnedgangen og høre på bølgeskvulp og bare nyte folkelivet og stemningen. Nok en fin dag i Khora Sfakion, den lille greske perlen på Kreta.

Hvilken lykke, endelig på flyet til Kreta for å reise tilbake til vårt drømmestart! Jeg er egentlig ikke tilhenger av å reise tilbake til greske øyer, har vært på mange og ønsker egentlig å reise til flest mulig ift at jeg er håpløs grekofil, men denne plassen var så spesiell at det har vært en drøm lenge. Men uansett vanskelig å finne tilbake til samme opplevelsen igjen- blir alltid helt anderledes selv om stedet er den samme. 10 år har sikkert også satt et preg på det, men denne naturperler vi fant den gangen,  har vel ikke endret seg vil vi tro!Vi ankom sent på kvelden- fra flyplasse er det 1,5t med taxi, buss går det ikke så sent, men avtalte pris på forhånd så akseptabelt. Fantastisk kveldsstemning, masse folk på restaurantene ( de få som er her) og bare gresk herlig stemning, for ikke å snakke om lukter. Vi var slitne så valgte å nyte utsikten fra terrassen og lande litt.Det var så deilig å våkne til sol og varme, sette seg ut på terrassen etter å ha gått på supermarked og kjøpt frukt, fått kaffe og en ozo. Ikke vanlig kost til morgenkaffen men her går det faktisk ann. Smaker godt kun her nede. I dag hadde vi kun lyst til å rekognosere litt rundt omkring, og ble enige om å skeie ut med gresk omelett på hotellets restaurant. Elsker stemningen, smakene og det lazye livet her. Det er ingen turistsesongen akkurat, en liten gresk gjemt perle.Disse bildene av byen, tatt fra kaia beskriver godt stemningen her! Tusla rundt og gjorde oss “kjent”- vi har vært her en gang før men da bodde vi ikke i landsbyen her.Gresk fiskerestaurant med fersk fisk liggende i kjølevæske, bare å velge og vrake. Ferdige middagsretter er også utstilt, for ikke å snakke om alle diskene med fantastiske kaker og is! De må være utrolig glad i is, alle restaurantene har hver sin utstilling.På cafeen har de dekorert med greske stemninger, veldig koselig. Litt gresk krigshistorie fikk vi også med oss på vei til kaia.På tur til marinaen, fant vi denne lille kirken, plassert helt inni fjellveggen, som jo er typisk i Hellas. Regner med den skal beskytte alle som jobber på sjøen, her er yrende trafikk, med ferger, taxibåter og private båter- som fraktet folk til strender som feks Loutro og det er er også 2 populære ravineturer å dra til. Vi vurderer etterhvert hva vi skal være med på.Det enkle greske livet, lyden av gresshopper, lukten av gresk mat, lyden av bølgeskvulp- ja takk!Og i 30 grader ble det x antall svømmeturer i sjøen, som er så salt at der svir i øya- men utrolig godt!

Avsluttet kvelden med en Gyros og satte oss på en strandbar og bare nøt måneskinn. Rolig og fin start på ferien. Nå er neste plan å gå tur for å finne tilbake til drømmestart. Torfinn er en racer til å finne gjemte stier, og det har ført oss til mange flotte plasser.

Blogg kommer. Ha en fin dag!

Denne reportasjen finner du i Moss avis med fantastisk omtale av Sjøbua I Sponvika, som du finner her nede hvor jeg har hytta. Anbefaler virkelig en tur dit. De arrangerer også enn del sommerkonserter, som du finner på Sjøbuas Facebook side.

For barn har de også laget en krabbekasse, sist vi var der fant de også en ål oppi der til stor begeistring. Og med 2 flotte nye stupebrett på badeplassen Pina rett ved, er opplevelsene mange!

Kortreiste matopplevelser: Bli med til den koselige Sjøbua i Sponvika, hvor skalldyrene serveres slik vi vil ha dem.

Annonsørinnhold

Knallgode kupp: Opptil 70 prosent rabatt

Igjen var det tid for å farte rundt og fylle minneboka med nye matopplevelser. Glem kø, reisevei og antall mil, for på denne road trip-en utgjorde 52 minutter kun en transportetappe. En vellykka heisatur trenger et godt reisefølge, idylliske omgivelser, god mat og drikke på destinasjonen – og kanskje mest av alt hyggelig atmosfære. Sommerens sjømateventyr hadde alt det.

Du kan heise seil og kaste loss om du har båt, men for oss ble det nok en tur på europaveien som fram til 1985 gikk fra Roma til Kirkenes. Vi svingte riktignok av til Sponvika. Et lille tettsted rett ved svenskegrensa som nesten må sies å være selve definisjonen på sommeridyll. Trehus, brygger, småbåter og svaberg. Når Hilde er med og man i tillegg får servert eksklusive råvarer fra havet kan det jo ikke bli annet enn suksess. Bli med og nyt skalldyr på koselige Sjøbua i Sponvika.

Den litt kronglete veien ned til Sjøbua gjennom smale gater og trange smug vitner om at vi er på et lite sted. I Sponvika er det betydelig flere hyttefolk enn fastboende. Litt i overkant av 500 personer har folkeregistrert adresse her, mens over 5000 ferieturister legger turen nedom i løpet av sommeren.

Den vesle Sjøbua minner mest om et rødt naust nede ved fiskebrygga. Så lå det også fremme både krabbesnøre, bøtter og pilkestenger for ungene å bruke. Utrolig sjarmerende og vindstille beliggenhet helt innerst i Sponvika.

Der det er husrom er det hjerterom heter det, og det stemte godt. Den knøttlille sjømatrestauranten har sjarm og nedpå atmosfære med seil i taket, fiskegarn og gamle blåser.

Linus Bjørnstad ønsker oss hjertelig velkommen. Det er hans syvende sesong på Sjøbua.

På vei hjem kjører vi innom Svinesundhagen. De lokker med dagsferske korona bær fra egen gård til 69 kroner. Selve utsalget er stengt for dagen, men de har døgnåpen selvbetjeningsbutikk hvor du betaler med vipps. Jordbærkurvene bugner av store, søte og nyplukka jordbær.

Vi er helt i grenseland, men hvis ikke sjømat og jordbær er smaken av norsk sommer, vet ikke jeg.