Siden vi gikk litt lenger enn Villadangos  endte vi i en liten landsby som het San Martin.Starta like friske i dag med kurs mot Astorga  en litt større by.

Visste at det var flatt landskap i dag også , men kom etter 6 km til byen Villevante.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Broen Puente de Orbigo ble bygd på 1200-tallet og er en av Spanias lengste gotiske broer. Historien er sånn: Broen har fått tilnavnet “Ærens gang” etter berømte turneringer i 1434. En ridder, Don Suero de Qquiones, var foraktet av sin elskede. Han bar en krage av jern rundt halsen  og anså seg i lenker av kjærligheten til sin utvalgte. Men lykkes ikke med å imponere henne. Han utfordret derfor de beste ridderne i Europa til turnering. Kampen var på Broen, etter 1 mnd hadde han nedkjempet 300 riddere og brutt deres lanser. Don Suon erklærte at han hadde bevist sin kjærlighet og tok av seg jernbåndet og folkemengden hyllet han. Han dro så til Compostela som pilgeim og hadde gjenvunnet sin ære. Han ga apostelen kvinne et halsbånd i gull som man kan se I katedralen sitt museum der det pryder halsen på Santiago Alfeo. “Den som aldri handler utenfor det som er normen  oppnår med sikkerhet aldri framgang”En innbygger i byen, hadde laget disse 2 pilgeimene på gjerdet sitt.

Sankt Toribo krysset med vidunderlignutsikt over Astorga.

Vi gikk langt og lenge på en grusvei før vi nådde sivilisasjonen, og noen ildsjeler hadde laget denne originale rasteplassen med mulighet for påfyll eller nyte medbrakt matpakke, som vi gjør. Smaker fortreffelig og vann er himmelsk i all sanda!

Denlager så mye steinmerkinger av alle mulige symboler, som piler  hjerter, skjellpynt, kors osv.

Her var det noe en rasteplass med diverse varder, pilgrim sydd i stoff, lik et norsknfugleskremsel 

Som han her, en hjemmelaget pilgrim til oppmuntring på en rasteplass.

Så kom vi til Astorga etter 25 km, sjekket inn på et herberge rett ved katedralen. Den vestre siden av katedralen gir et overveldende inntrykk og er bygget på 1500-tallet. Inngangspartiet til katedralen er særlig forseggjort.

Vi gikk aldri inn i katedralen, men var i suvenirbutikk og så på alle finurlighetene som kan kjøpes, av religiøs art.aaa

Nå føler jeg meg vel så god  og måtte bare besøke han her litt. Han drikker av vannposen sin, og er det noe jeg hiver i meg, så er det vann!

Denne karen, blir gladere og gladere for hver måling vi passerer  og der er vi heltvpå bølgelengde. Vi har trua, har planlagt godt og ser at vi nå kommer i mål!Da vi skulle gå og finne restaurant, gikk vi forbi en musikkbutikk hvor jeg fant denne. Digger den!!

Kvelden ble avsluttet med nydelig mat! For en opplevelse etter så mye hvitt brød, tunfisksalat og flatstekt kjøtt. Nydelige blåskjell servert som tapas  etterfulgt av pasta med sjømat. Herlig med en variasjon som også smakte nydelig!

“Hverdagslykke: når du finner et toalett med såpe og får vaska deg under arma og føler at du lukter godt!”

God natt!

Startet dagens etappe med å vandre oss ut av Leon. Visste det vill bli 8,5 km på asfalt. Men mye flott å se underveis også!

San Marcos klosteret – I dag et fasjonabelt hotell innvendig, mens fasaden er beholdt autentisk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dette klosteret er et av Leonese arkitektur juveler sammen med katedralen. Det er en vakker bygning som opprinnelig ble opprettet som et sykehus for pilegrimer, men som senere ble et kloster og til og med et fengsel der Quevedo bodde. For tiden er det et femstjerners hostel for de som ønsker å bo i det. Det var på XNUMX-tallet arbeidet med denne bygningen begynte og rev det forrige sykehuset som var i dårlig forfatning. I dag er det en av de viktigste monumentene i den spanske renessansen.

På plassen utenfor sitter det en pilgrim, som har tatt av seg skoa, og titter opp mot klosteret/sykhuset- tipper han håper på hjelp med slitne føtter!

Her ser dre skoa tydelig, en sliten kar dette! Kunne glatt ha satt meg ned med mine hæler, og ropt om hjelp!

Fint morgenlys gjennom Leons gater.

Det synes kanskje ikke så godt på bildet, men i denne åsen  var det “grottehus” som var bygd undr jorda/gresset, og det var kun pipene som syntes. Har ikke helt funnet ut hvorfor de bygde sånn.

Den veldige bronseskulpturen ved kirken San Froian i La Virgin de Camino, var litt av et syn! Bronseskulpturen er 6 m høy og avbilder de 12 apostlene og Jomfruen. Jakob ser visom nummer 5 fra venstre. Hans høyre hånd peker mot Santiago. Her var det ruiner og minnesmerke, som jeg ikke helt kjenner historien til, men har med pilegrimsvandring å gjøre helt sikkert siden det står en pilgrimsdigur i smijern her.

Tenkerpåaltmellomhimmelogjordmensjeggår.

Her stoppa vi for å ta en pust i bakken, liten hagecafe med alt mulig pilgrims rare ting må jeg si. Men litt i koppen funka!

Altså etter så mange vandringer, hvor det nesten virker umulig å rekke og komme frem, er det en fantastisk lykkefølelse når vi ser km synke hver dag. I starten bare tenkte jeg shit! , men nå ser jeg at vi klarer det!

Dette er Torfinn og mitt største prosjekt sammen, når vi dro sa vi:

Det er nå eller aldri!!

Etter ca 2 km passerer vi elven Sequilo og vi forlater provinsen Palencia og går inn i Leon. Leon er den rikeste og mest folkerike vi passerer. Langs de siste km før Shahagun  har det blitt plantet trær for hver 50.m med tanke på å vokse seg høye, for å gi skygge til neste generasjons pilgrimer.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Hovedveien inn til Sahagun passerer Jomfruen ved broen, det er en enkel helligdom bygget i tegl, fra 1100- tallet.

Kapellet, i mudejarstil, ligger ved elven, og det er en harmonisk, skyggefull plass under poplene.

Sent på ettermiddagen ankom vi Leon og sjekket inn på herberget. Mye folk, liv og røre, så vi ville ut å se oss omkring.

Stemningsfullt overalt  da vi gikk rundt får å finne et sted å spise. Nok å velge mellom  Torfinn sliter nok litt med menyen, alt er på spansk- og de har ingen engelsk utgave.

Begge 2 digger å sitte å se på folkelivet  det er helt innafor etter en lang vandring og slitne bein. 

Torget i Leon var et skue på kveldstid  ikke helt korrekt å si for det var mange torg alle med yrende liv med barer og kafeer.

Katedralen i Leon er helt fantastisk  her flombelyst, raget den majestetisk på katedralplassen. Den er bygd i gotisk stil og sto ferdig i 1302.Hvis man ser opp mot spirene, så gjør den gotiske arkitekturen til at vi føler blikket dras opp mot himmelen.

Katedralen i Leon er lysets Katedral, og kalles “Katedralen uten murer” Den har 125 glassmalerier vinduer somm sitter høyt oppe på veggene. Katedralen har mer glass og mindre stein enn noen andre kirker i Spania.  Lyset som flammer inn vinduene skaper en mosaikk av farger somm gjør Katedralen til den mest opplyste i Spania.

Etter en lang dag, middag og sightseeing  satte vi oss ned for å se på folkelivet før vi fant køya. Gikk for en variant av Sangria og her er det tradisjon å servere tapas istedenfor snacks. Stapp mette var vi, men det går jo ikke an å ikke smake! Osten var sterk og god, og i følge Torfinn var pølsene krutt!

God natt!

Ut på tur aldri sur! Hver morgen gyver vi løs!

Da tok vi farvel med Clarion los Condes og ga oss o vei på et mytt flatt landskap. Terradillos de los Templariis er en beskjeden liten by, man kan lett tenke seg at Tempelridderne var her. 

Det er veldig fine morgenstunder, det må sies, og du våkner merkelig nok klar som et egg for en my etappe!

Mangler ikke på kreativitet undervei, hele gata var full av steinpiler laget av vandrere.

Gøy med bursta da, og denne fikk jeg av Torfinn, så nå kommer jeg trygt fram!

Bodde på så koselig herberge, med stor hage, det var supernice etter 28,5 km. Satte oss ut i hagen og koste oss, ssmtidig som vi bestemte og bestilte veien videre.

Et stykke å gå inn til byen så vi ble på herberget og spiste 3 retters middag. Det var godt nok. Avsluttet med en bursta drink  Sangria, godt og ikke helt vanlig for meg lenger.Altså solnedgang og kveldslyset er så fint!

Himmelen har alle farger, fasinerer alltid!

Den enkle kirken San Pedro, har et interesant krusifiks fra 1200- tallet. Byen ligger akkurat midt imellom Saint Jean Pied de Port hvor vi startet, og Santiago de Compostela.

Rolig og finn bursta, sang og overraskelser fra familie og masse koselige hilsener fra venner!

Turen til Fromista går på en gusvei over lange sketter, vi prøvde å holde oss på en alternativ vei langs elva så lenge som mulig, til første landsby , hvor vi endte opp i denne hagekafeen. 

Her var det 2 fine skulpturer, Thee-pee indianerteli, en diger tam gås og et esel.Da vi kom til byen etter 18 km vandring ble vi møtt av denne vegg pryden.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Like rundt hjørne satt disse fine folka, 4 norske musikkstudenter, som spilte klassisk gitar. De firtalte at de skulle ha konsert i kveld, og vi takket ja til å komme. Vi spurte hvordan de hadde havnet her, og de firtalte at det bodde en gitarmaker her, som laget klassiske gitarer. De hadde øvd inn flere spanske melodier som skulle fremføres på konserten. Perfekt, humøret steg flere hakk, liker godt å gå på konsert!

Altså været var helt vidunderlig! Sjekka inn på Hostel Albe, perfekt beliggenhet, dobbeltrom og 15€. Lykke!

Gikk rett ut igjen etter en kattevask, og satte oss i sola på torget og nøt et glass hvitvin. Storkoste neg skikkelig!

Dro hjem fir å dusje og spise litt nudler, før vi endte opp her! Denne kirken var ikke prioritert av byen, og hadde forfalt, helt til en amerikaner kom og viet all sin tid til restaurering  ia donasjoner på gratis konserter som han arrangerte.

En belgisk jente, som vi traff på leden, fikk æren av å starte konserten med klokkespill.

Altså det var så koselig og stemningsfullt,  og de var så flinke. Alle spilte hvert sitt stykke  før de slo seg sammen til et felles stykke. Torfinn har lagt ut video av konserten.

Disse veggmaleriene er skrapt forsiktig frem bit for bit, og har vært et nøysommelig arbeid. Fantastisk at det finnes sånne ildsjeler!

Koste oss resten av kvelden i byen, vi bodde midt i smørøyet, så alle fasiliteter var rundt oss. Mye folk ute, det var jo lørdag kveld!

Kjøpte til slutt med oss litt mat og koste oss på rommet før natta. Begrenset hvor mye man kan være på restaurant/cafe hele tiden.

Koselig dag.

Gikk fra hotellet 0800 og var igjen på nye veier mot Frimosa. Leden begynte ved kirken San Juan, noe som er vanlig for caminoen. Leden slutter seg til den romerske veien og går bratt oppover. Her var det bare å lade batteriene kjapt!

Det var fint å rusle ut av byen, angra litt på at vi ikke hadde tatt oss en kveldstur og sett hvor fint det egentlig var her.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

På en høyde utenfor byen så vi borgen i Castrogeriz påtoppen av fjellet.

Vi visste det skulle være en stigning i statten, 1050 meter rett opp, formen har blitt betydelig bedre nå, så vi seg oppover ganske greit.Et minnesmerke markerer toppen. Måtte jo matkere at vi var kommet til topps. En amerikansk gjeng jublet over å ha kommet seg opp.  Skrev oss inn i en bok som lå i en kasse der oppe, akkurat som i Norge.

Kjempefin utsikt over dalen og Castrojeviz. Nå bar det bratt rett nedover, og etter en drøy time nådde vi Lysbrønnen, Fuente del Piojo som har friskt vann.

Vi kom frem til broen Puente de Iteto som holdes oppe av 11 buevelv og tar oss over elven Pisuerga, som utgjør grensen mellom Buros og Palencia. På den andre siden møter vi Landet med markene, Tierra de Campos.

Hadde en pit- stop og lunsj her i landsbyen Ermita de San Nicolas, på en hyggelig kafé med masse folk. Satte oss på steinene her og tok en skive, og kald drikke.

Det ble etterhvert en skikkelig fin tur. Fulgte elva oppover, og det var så deilig å gå på mykt underlag=gress, for de fleste veiene er grus og det sliter på føttene å tråkke på steiner hele tiden.

Da vi kom frem til Frimosa, endte elva i en sluse faktisk, som var litt fasinerende, det gikk en kanalbåt der også. På slutten av 1700- tallet ble det bygd kanaler for kunstig vanning  som er en forutsetning for jordbruket i dette tørre landskapet.

Fine områder hele veien.

Dagens etappe var så fin, helt herlig og gå langs elva. Så også vak av fisk. Pilgrimsleden følger Canal de Castilla helt frem til Fromista. Kanalen ble gravd på 1700-tallet for transport av korn, for kunstig vanning og som lraftkilde for møller.Da vi kom frem til Frimosa var det strålende sol, det er meldt fint vær hele uka som kommer, så vi satt oss ned med et glass hvitvin på en cafe for å Google oss frem til hvor vi skulle bo. Etter 28 km, var vi klar for en dusj. Stor var skuffelsen over at vi skulle bo 3,5 km unna byen, så det var bare å traske videre! Ble skikkelig langtur, men heldigvis fulgte vi leden, så morgendagens etappe blir jo kortere. Kom frem til et så hyggelig herberge, med fin hage og hyggelig vertskap. Fikk  vaska klær, dusja, og fikk eget rom, så alt var topp.  Hadde felles middag med franske, amerikanske og hollandske pilgrimer- veldig hyggelig avslutning på en lang dag!