Etter ca 2 km passerer vi elven Sequilo og vi forlater provinsen Palencia og går inn i Leon. Leon er den rikeste og mest folkerike vi passerer. Langs de siste km før Shahagun har det blitt plantet trær for hver 50.m med tanke på å vokse seg høye, for å gi skygge til neste generasjons pilgrimer.
Hovedveien inn til Sahagun passerer Jomfruen ved broen, det er en enkel helligdom bygget i tegl, fra 1100- tallet.
Kapellet, i mudejarstil, ligger ved elven, og det er en harmonisk, skyggefull plass under poplene.
Sent på ettermiddagen ankom vi Leon og sjekket inn på herberget. Mye folk, liv og røre, så vi ville ut å se oss omkring.
Stemningsfullt overalt da vi gikk rundt får å finne et sted å spise. Nok å velge mellom Torfinn sliter nok litt med menyen, alt er på spansk- og de har ingen engelsk utgave.
Begge 2 digger å sitte å se på folkelivet det er helt innafor etter en lang vandring og slitne bein.
Torget i Leon var et skue på kveldstid ikke helt korrekt å si for det var mange torg alle med yrende liv med barer og kafeer.
Katedralen i Leon er helt fantastisk her flombelyst, raget den majestetisk på katedralplassen. Den er bygd i gotisk stil og sto ferdig i 1302.Hvis man ser opp mot spirene, så gjør den gotiske arkitekturen til at vi føler blikket dras opp mot himmelen.
Katedralen i Leon er lysets Katedral, og kalles “Katedralen uten murer” Den har 125 glassmalerier vinduer somm sitter høyt oppe på veggene. Katedralen har mer glass og mindre stein enn noen andre kirker i Spania. Lyset som flammer inn vinduene skaper en mosaikk av farger somm gjør Katedralen til den mest opplyste i Spania.
Etter en lang dag, middag og sightseeing satte vi oss ned for å se på folkelivet før vi fant køya. Gikk for en variant av Sangria og her er det tradisjon å servere tapas istedenfor snacks. Stapp mette var vi, men det går jo ikke an å ikke smake! Osten var sterk og god, og i følge Torfinn var pølsene krutt!
God natt!