I dag startet vi med friske bein og følte oss uthvilt og klar for ny tur. Vi stappa sekken min full og sendte den for 4 €, så Torfinn hadde også lettere sekk i dag og det gjorde susen for oss begge.
Av og til møter vi 2 veianvisninger, den ene er original leden og den andre er en alternativ led. Noen ganger litt lenger, men ofte mye grønnere ift til at de ikke går langs bilveier. Turen i dag er på 26,8 km.
Altså vi kosa oss glugg på turen i dag, lett å gå og virkelig fin natur. Det er enda frodig selv om det er høst her.
San Xulian del Camino har en liten romantisk kirke fra 1100-tallet og leden fortsetter gjennom løvskog og gamle eiketrær som gir begagelig skygge.
Og så mens vi vandret avgårde, kom det 3 spanske ryttere til hest, og fulgte oss på leden gjennom nesten hele dagen. De stoppet på cafeer og tok seg en øl mens hestene sto bundet utenfor, og så red de videre til neste cafe. Var nok litt glad i oppmerksomheten!
Disse husene bygges overalt, og jeg undrer meg stort over hva de brukes til, så måtte google men finner ikke svar. Noen står på gjerdet, andre står i hager, men mange hjem har sånne i landsbyene vi går forbi
Vi fant ikke noe 50km skilt, men 49,897 km- hvilken lykke! Nå kjenner vi at vi er klar for å komme frem til målet!
Disse kuene kom trampende på leden, med bonden i spissen, så det var bare å vike tilside.
Dagen var mye natur for meg, og jeg kan ikke slutte å undre meg! Her er altså eldgamle eiketrær, og så vokser det eføy fra bakken i oppover trestammer, slik at de får et nytt liv, liksom- så fint!
Dette beskriver dagens vandring veldig godt!
Gikk igjennom en litt større by, Melide, og dette veggmalerier beskriver jo godt at vi nærmer oss Santiago.
Slo oss ned på en cafe for å spise matpakka og ta en pause, det er veldig deilig når vi går så langt, å ta seg tid til det.
Kirken heter San Juan.
Her ser virkelig fin den elegante middealderbroen i Furelos, med fire buer over Rio Furelos.
Lilla lyng mot gule blomster, så fint!
Porto de la Bois broen
Her nærmer vi oss Ribadiso, dagens stoppested. Alltid deilig å se at vi nærmer oss mål etter en lang tur, og det var et fint skue med yuccapalmer i full blomst og byen foran oss.
Det rareste i dag at var at vi gikk forbi mange områder med eukalyptustrær. Det har jeg aldri sett før.Herberget var helt ok og vi fikk installert iss og dusja før vi gikk ut og spiste middag.
Valgte pilgrimsmeny i dag, etter anbefaling fra våre 2 norske venninner, som vi har truffet flere ganger. De er så hyggelige, og har jo gått turen mange ganger, og er lommekjent . Det var et bra valg, kjempegodt!
Torfinn er litt forkjøla, så vi velger tidlig kveld og slappe av tid.
I morgen er det nest siste etappe, før vi går inn til Santiago de Compostela.
Da sola kom frem ble alt veldig mye finere. I. byen Castromaior gikk vi forbi den romanske kirken Santa Maria og ser ruinen av borgen Castro, som har gitt byen sitt navn.
Gikk forbi flere av disse grønnsaksåkrene, noe var salat, men fant aldri ut av hva dette var.
Leden følger delvis en vakker sti gjennom skog med gamle eiker og kastanjetrær.vi
Var så fint motiv i sollyset da vi gikk forbi.
Lange veier å gå, og fin natur men må kjenner vi på at vi er slitne og at det brgunnet å bli litt ensformig, om det et lov å si det. Diskuterte dry litt i kveld og kjenner på det begge 2 men tror det er mye for at vi et slitne!Gammel stein med avstandsvisning ikke mange av de- fleste er skifta ut til modernr stein med km visning.
Mange hjem harvkirkesymbolet som dette i hagen, flere har osaå privat kirkegård. Har ikke tatt bilder av det, for kjenner på at det er privat.Fint område rundt herberget, var innom kapellet, men der var det bønn så ville ikke gå inn og forstyrre.
Var sjeleglad da vi fant herberget I dag. Gikk først til pizza og spiste, så alt var klart for å installere oss. Rom med to hyggelige voksne amerikanere så det var no stress.
Rolig kveld og tidlig i seng, det har vært en tung dag, men 3 etapper igjen, så målet er nært og vi trenger søvn!
Det var en fin morgen ut av Sarria i dag, satsa på shorts for det var ikke så kaldt. Stoppa her for å fylle kaldt vann på flasker, men det smakte jord, så vi bare helte det ut og kjøpte vann i en bar. Vi er nok litt godt vant med rent vann hjemme.
Syns ikke så godt men veggen var full av grønne planter, som jeg så i går i dagslys, men hadde flomlys nå på morgenen, så var stemningsfullt.
Det var jo nesten folkevandring i dag, vi visste jo egentlig det, siden mange kommer til Sarria og kun går de siste 10 mila! Men det er jo også mange som hopper over etapper og tar tog/buss til Sarria for å fullføre.
Tok en pause her, like før vi kom til 10 mils merket, lite kapell og cafe for relax. Da hadde vi gått 1,5 mil. Satt og nøt en time out og så på alle som hastet forbi. Undrer meg noen ganger om folk ser til høyre el venstre eller bare durer på!
Så var vi der! Må jo si at det var en milepæl etter så mange dager med vandring fra Pyrineene, gjennom Spania på tvers, og i nærheten av mål!
Fant en hagekafe like før vi var fremme I Portomarin, og tok en 1/2 time pause før vi gikk inn i byen.
Vi gikk fort i dag, 24km og var fremme kl 1350.
Portomarin ligger i Minodalen og byen var en strategisk plass for transport i øst-vestlig retning. Broen hadde både en komersiell og militær strategisk betydning. Tempelherreordenen og Santiagoordenen og Johannitterordenen hadde alle vovedkvarter i Portomarin. Veien inn til Portomarin gikk over brua og endte opp denne trappen…
og inn denne porten, for å komme inn i sentrum. Vi fant herberget greit, og det var en positiv opplevelse. Helt nytt, skjerma senger, som gjorde det helt privat, stort kjøkken hvor vi kan mekke mat, dusj og klesvask.
Etter å ha tatt en god dusj, gikk vi i byen og rekognoserte men da var det så varmt at vi satt oss ned med et glass hvitvin på cafe og bakeri- hun så nok på nesa mi at jeg sikla en kremkake m karamell som sto i disken, så vi fikk hver vår smaksprøve med på kjøpet!
Er egentlig sikker på at det var en annen utgave av tiramesu. Vi fikk ikke mer enn en liten smak i en skål, hvorfor kan ikke norske restauranter være like rause?
Kirken lå i sollys da vi gikk opp på torget for å spise middag, klokk 2000 ringte kirkeklokkene og det var nok en innvitasjon til messe for pilgrimer.
Endte på en italiensk restaurant hvor det dufta nydelig- ikke feil med ekte pasta! Det var rikelig porsjon, deilig tomatsaus og masse parmesanost. Helt nydelig!
Fin stemning i kveldlyset på vei tilbake til herberget!
Avsluttet kvelden med avslapning i køyesenga! 4 etapper igjen- føles rart!
Da ble hun og jeg enige i går om at det var slutt på regnvær fra nå av! Hjalp ikke så mye da jeg våkna i dag til like kliss våre joggesko. Ok – plan B sandal må på! Skulle bare gå 18,7 i dag!
Var en fin tur som førte oss inn på stier gjennom skog og mark, ettersom sola sto opp.
Et minnesmerke fra pilgrimsvandring dukker opp hele tida, og her fant jeg denne karen.
Hønsegården ved siden av kapellet vi tok en pause ved, hønsa ble helt stille og bare glante, da jeg satte men rundt hjørnet og tissa (følte jeg)
Her skjønte vi at vi hadde tatt feil rute. Skulle jo ikke gå så langt i dag, men nå var vi oppe i 2 mml, og vi var ikke i nærheten av sivilisasjon!
Det er alltid fint å gå på turstier gjennom skog og mark, min favoritt, asfalt er noe dritt! Her er Torfinn i sitt ess og bare gunner på !
Det var nok mer meg som dro meg opp med puls i opppoverbakken i dag! Ryggsekken holdt meg liksom igjen!
Fordi vi valgte lenger rute i dag, havnet vi i Samos. Her sto denne karen, men så fryktelig sur ut spør du meg!
Da joggeskoa fremdeles var søkk våte, kjørte jeg plan, B- sandaler. Da vi kom til Samos trengte de også bandasje- jeg har en case!
Jeg har aldri sett så mye kastanjeskog i hele mitt liv!. Det er hele tiden, overalt. Nå er det preget av høst, men noen stedet har de lagt ut garntepper på bakken for høsting. Av det jeg bet brukesvdet til ekslusive fat og boller, ingrediens i shampoo og litt matingrediens.
Klosteret i Samos
Ligger ved siden av elven Sarria, som støter mot veggene, tiltrekker den besøkendes oppmerksomhet ikke bare på grunn av sine enorme proporsjoner, men fremfor alt på grunn av sine solide og strenge bygninger, bygget med skifermur. Rustisiteten og enkelheten til ytterveggene står i kontrast til adelen og elegansen til granittsteinklostrene.
Klosterkomplekset består av to klostre med ulike dimensjoner, sammenføyd og flankert av flate tårn. Festet til det store klosteret på nordvestsiden er dens praktfulle kirke og dens slanke sakristi. Tre arkitektoniske stiler er involvert i konstruksjonen og dekorasjonen: gotisk, renessanse og barokk. Bare en døråpning og andre isolerte elementer fra den romanske perioden er bevart som relikvier fra en flere hundre år gammel fortid.
Munkene i klosteret er benediktinere. Vi vet ikke sikkert når han godtok den hellige Benedikts regel, muligens på midten av 900-tallet. Fra en gravstein vet vi at på midten av 700-tallet restaurerte biskopen av Lugo Ermefredo den.
Sámanos kloster, som det ble kalt i flere århundrer. Dette navnet av vestgotisk avstamning, med tidens gang, ville bli redusert til Samos.
Samos er det eldste bebodde klosteret i Spania, et hellig og ærverdig sted.
Nereideners fontene
Så fine øyeblikk når tåkedisen forsvinner og sola overtar!
Lyden av sildrende vann og natur!
I Sarrias nervesenter og hjertet av det historiske kvarteret, ønsker Calle Mayor sine besøkende og pilegrimer velkommen på den beste måten gitt antallet herberger, barer og restauranter som ligger der. Hovedgaten til dette rådhuset i Lugo vil utvilsomt være en av datoene som ikke kan gå glipp av Camino de Santiago, hvor rådhuset også ligger.
Endte opp i Sairra på et eldgammelt herberge, med ærverdige møbler fra gammel tid og knirkene gulv. Fint bad da og hadde eget rom. Etter en rundtur i byen, kjøpte vi oss like godt mat og spiste på rommet. Fant ut at det funka like greit i dag og begge var godt signe etter 28 km.
Vi startet i Saint Jean Pier de Port med stappfulle herberger og mange pilgrimer. Fikk plass på et ok herberge. Det er jo en tilvenning å sove på flermannsrom i køyeseng, med felles do og bad- pluss alle dine eiendeler i en ryggsekk- og du skal helst ikke ta så stor plass og ihvertfall vise særlig hensyn til andre. Herbergene stenger kl 2200 på kvelden, og kl 0800 på morgenen, så det er bare å stå opp og komme seg ut på tur! I tillegg får vi på de fleste herberger, papir putevar og laken. Det er superdeilig! Og jeg kan ikke få sagt mange ganger nok hvor glad jeg er i dunsoveposen min. Tynn, myk og god, føler meg helt privat og veldig komfortabel i den.
Herbergene tilbyr Pilgrimsmeny til 11-13 €
3 retters med 1 flaske vin- de fleste restauranter gjør det samme, men ikke så mange tilgjengelige på små steder. Men alle har den samme menyen, og vi blir litt lei avogtil. Godt nok når man er sulten! Noen har mer eksklusive utgaver, må sies.
Så kjøpte vi oss pilgrimspass. Alle steder du kommer til, stor eller små, har sitt eget stempel, som man kan samle på i en liten bok. Når du kommer frem til Santiago de Compostela får du utdelt et pilgrimsdiplom som er stor stas! Men kun om du har gått de siste 10 mila og om du har 2 stempler fra hvert sted underveis. Vi har jo tatt sikte på å gå hele, så boka vår blir stapp full. Gøy å ha som et minne fra alle stedene man besøker.
Hvordan finner vi frem på leden? Vi har med oss en bok med kart og beskrivelser av steder, byer og herberger.
På fortauene, i større byer finner vi disse merkingene murt ned, som en veiviser.
Langs med stier og grusveier finner vi disse merkene.
Vi var uforberedt på at september var høysesong. Det var store grupper av koreanere, og etterhvert amerikanere. Det ble sagt at det har gått en dokumentar serie i Korea, derav interessen for caminoen, mens i USA har de filmen The Way med Martin Shean.
En annen ny trend på caminoen er å sykle. Noen gjør det alene, andre i følge. Noen sender bagasje, mens andre har smarte løsninger for oppakning på sykkelen og får med seg veldig mye.
På husveggen i byene, finner vi kjeramikkfliser med skjell på, som viser vei- noen private hus har også denne på gjerdet, huset e.l
Lukket øya og dro Mastecardet før jeg dro, og kjøpte nye Hooka hiking sko. Skulle jo være det beste av det beste det anbefales høye sko med ankelstøtte, og kjøpte 36 2/3 , du bør ha større enn vanlig for at beina kan hovne opp her nede pluss at du reduserer faren for blemmer ig blå negler.
Gikk det inn i Trysil og Bondal så trodde det var perfekt. Føltes helt supert!
Det er milevis på steinete grusvei her nede, og det likte ikke Hooka noe særlig gitt. Grace måtte lime sine etter 1 uke og jeg limte mine i går. Gummien under løsner faktisk. Jeg har jo hatt blemmer og såre hæler hele tida, men tenker jeg skulle ha 36 da, eller rett og slett gått med gamle sko Torfinn har de skoa han gikk fra Dovre til Trondheim med, og han har ikke en træl!
Møtte noen norske damer i dag som er proffe gåere, de hadde gått fra Oslo til Roma- helt utrolig, nå gikk de fra Pamplona til Santiago, og skulle gå turen tilbake også!
De sa at Crocks fra Europris funka som fy i flere mil, for slitne føtter. Har sagt at jeg aldri skal ha Crocks på beina men??
Vi har vel aldri handla så mye på apoteket noensinne! Krem for alt mulig fra sprukne hæler, grosalve, plaster, bandasje, allergisalve, støttebandasje til kne og hæl m.m
Selvfølgelig har de den mer norske utgaven av turskilt, på fjelltopper el andre steder utenfor bybildet.
Sekken må du jo bære med deg og vi har pakket så lett vi kan, men alt du har i sekken er veldig kjærkomment.
Det er mulig å sende sekken til neste destinasjon, det koster 5 €, men vi bærer den selv for det meste. De lange distansene på 3 mil har vi sendt 1 sekk.
Pilgrimsleden har utviklet seg til å bli en turistattraksjon, så de fleste har kjøpt seg en pakketur Dvs. at et reisebyrå booker alle overnattinger på forhånd og sørger for bagasjetransport hele veien. Vi tenker at det må være minst 70% som har det sånn, og de går da leden kun med en liten dagssekk.
Dette gjør jo at herbergene er fulle slik at det er vanskeligere å få plass på de aller billigste. Men det virker som at de fleste er foran oss i ruta nå, siden vi tok 1 dag fri. Og i tillegg er det nå blitt oktober, så trøkket har roet seg noe. Det er amerikanere og koreansere som dominerer.
Vi kommer ikke utenom å skrive om hvordan det er å sove på herberger over så lang tid. Vi har bodd på hostels og hotell til tider, leid leilighet men i så mange uker sier budsjettet at vi må gjøre det billig. Det betyr alt fra 18-30 mannsrom. Sier seg sjøl at det blir mye lyd, snorking og styr. Selv om de fleste er hensynsfull. Men noen MÅ jo liksom stå opp 0400 for pakke og dra og det lar seg ikke gjøre helt lydløst. Hadde det ikke vært for Torfinn sine formstøpte ørepropper, hadde jeg tilta! Klarer ikke å sove uten at det er helt mørkt (men det fikser jeg i soveposen) men lyd er det verre med!
Andre veimerker langs veien, er jo de pilgrimene lager selv. Det er piler hjerter, varder pyntactrær og busker m.m Kreativitet skorter det ikke på.
Og så er det disse da, nedtelling av antall km. Så jo håpløst ut i starten, men må er det helt utrolig for hver stein vi passerer!
Og alle veggmaleriene vi har passert overalt, jeg er mektig imponert og fasinert! Så oppmuntrende og fine!
At det finnes apotek automater er jo helt genialt!
Kommer liksom ikke unna å nevne alle kirker og katedraler. Om du er troende eller ei, er det et fantastisk skue og fint å gå inn og se, reflektere el tenne lys. Mange pilgrimer er jo også troende, og det arrangeres mange messer man kan være med på og veldig mange pilgrimer er personlig religiøse og bruker veldig mye tid til refleksjon og bønn.
Det spanske folket er så hyggelige, viser oss vei om vi ikke finner frem , passer på at vi finner frem, ønsker oss Bon Camino, hilser hver dag med Buenos Dias, har ikke sett på maken til omtanke for oss som går leden!
Undrer oss enda over at de ikke kan et ord engelsk, men vi forstår hverabdre uansett, og det har gjort at vi har lært litt spansk. Når du må ringe for å bestille et herberge el spør apoteket om hjelp, bruker du Google oversetter og snakker spansk som bare det!
Da har Torfinn og jeg gjort vår pilgrimsvandring i skrivende stund har vi 10 mil igjen, og vet at vi når målet! Det er utvilsomt det største opplevelsen vi har hatt sammen, og det har vel egentlig vært styrken som har drevet oss frem.
Når vi går inn i Santiago de Compostella lander vi hele turen, men det blir ent eget blogginnlegg!
Bon Camino og takk til alle lesere!
PS….er ikke helt ferdig enda- 5 etapper til – og 2 hele dager i Santiago de Compostela
Altså, starta grytidlig i øs pøsende regn og mørke. Så ut som en gærninger der jeg gikk. I tillegg skulle vi gå rett oppover i 8 km til 1300m- jippi, uten å ha fått kaffe en gang!
Dagens vandring gir en forsmak på hva man har i vente av det galisiske landskapet, den friske luften tilsier et annet klima, og det regner mye her. Kyr og sauer beiter overalt.
Tåken lå lenge i dag, og luftfuktigheten er høy. Veldig fine turveier, nesten som å gå hjemme, men regnet ødela litt av stemningen i dag.
Vi har jo godt utstyr, både vanntett jakke og regncape- men det er jo grenser for hvor tørr man klarer å holde seg gjennom 2,8 mil.
Bildueo har en kirke som sannsynlig er den minste langs hele Caminoen.
Her står det en imponerende skulptur i bronse. Det er en pilgrim som vandrer i den harde vinden og skuer utover det galisiske landskapet med dets dype daler. Plassen heter Alto de San Roque, 1270 moh.
Cafeen på hotellet i O’Cebreiro er flittig besøkt, et stoppested for de fleste.
Bestilte en Tortilla, som de laget der og da fra bunnen av, noe som var nytt for oss, tok lang tid, men smakte helt nydelig! For Grace sin skyld, kjøpte jeg pilgrimskake som skulle være en spesialitet. Vet ikke om det var riktig kake, men smakte som vanlig norsk formkake!
De har også en egen pilgrimsbutikk, med artikler av alle mulige slag, rettet mot vandring og pilgrimer. Smykker, t-shirt, utstyr til gåing og mye mer.
Her kom vi til grensen inn til Galicia.
Etterhvert så letta det litt, og sola prøvde å komme frem. Da blir jo alt så mye finere!
Stemningsfullt. Men vi hadde akkurat blitt søkk våte av et fryktelig regnskyll, det særklasse i skoa, sokkene var dyvåte og alle klær like så. Vi gikk så fort vi bare kunne for å holde varmen, 5 km/t. Gikk innom en bar for å få igjen litt varme, men ble like kalde da vi kom ut igjen.
Sjekka inn på dobbeltrom i et hostel, og satte skoa til tørk på verandaen. Krysser fingrene for at de tørker til i morgen.
Nå er det kveld og sola skinner igjen. Har vært ute og spist, og velger nå å slappe av resten av kvelden. I morgen skal vi gå til Sarria og starte på den siste 10- mila som er en milepæl. Søndag 16/10 er vi fremme!!!
Igjen en fin morgenstemning da vi gikk ut av Villafranca etter å ha tatt avskjed med verten, som bokstavlig talt fulgte oss ut av døra, og fleipa med Torfinn og ønsket oss Bon Camino
Klar som ett egg, til en ny etappe, alltid optimist! Det har til nå bare vært fine morgener, men litt kaldt så starter dagen med bukse og anorakk.
Det eneste vi hører når vi vandrer gjennom byen, er hanen som galer!
En pilgrim fulgte oss ut av byen på morgenkvisten. Rett utenfor Villafranca møter vi Valcacedalen- et fjellene og bratt landskap der leden borer seg gjennom raviner innimellom. Her fryktet middelalder pilgrimer å bli ranet.
En annen pilgim sto på et gjerde på vei ut av en landsby, Trabadelo, vi gikk igjennom. I dag var etappen veldig kjedelig, vi vandra 2 mil utenfor asfaltkanten på riksveien.
Ensformig dag, lite å se på, eneste lyspunkt var landsbyene vi gikk igjennom.
La Portela, 190 mil til Santiago. Stoppet her og tok en merkelig lunsj. Tunfiskpai- kald og ikke god! Men fikk slappa av litt da!
Pussig liten plass, grønnsakshage og vegetar cafe i en skråning langs veien.
I dag stopper vi i Herrerias, en gammel landsby, som har drevet med frakt av jern fra fjellene. Vi fikk ikke overnatting i O’Cebreiro som egentlig skulle være dagens stopp.
Sjekka inn på hostel drevet av et ektepar, og fikk et deilig rom for oss selv. Rent og fint sengetøy, ingen bruk for soveposer her. Vertinne tok alle klærne våre, vasket og tørket de, og fikk de ferdig bretta tilbake. Hallelulja!
Bestilte pilgrimsmeny til middag, og fikk Galicia suppe, veldig god, potetbåter og kan nesten sverge på at det grønne i suppa var brennesle. Stekt svinefilet og is- kosa oss.
Kom i snakk med to amerikanere fra San Fransisco. Veldig hyggelig- men de hadde ingen intensjoner om å gå morgendagens etappe. Altfor bratt både opp og ned. Det sies at mange tar toget fra Villafranca til Sarria for å slippe unna oppover og nedover terreng. Dem om det her skal vi gå hver meter, gitt!
Pilgrimsfrokosten er ikke mye å skryte av, og gir heller ikke noe energi til lange vandringer. Men ikke alle herberger har kjøkken vi kan bruke til å lage egen mat, så da tar vi denne, mest for å få i oss litt kaffe.
Det har blitt høst her nede også, kaldt om morgenen før sola kommer, da blir det fort 28 grader.
Tåkedis i dag over elva gir en fin morgenstemning. I dag skal vi gå 30 km så spent på hvordan det blir men bare litt lenger enn i går og helt flatt.
Yucca palme i full blomst har ikke jeg sett før ihvertfall! Cool!
Det er veldig vakkert gjennom Bierzo regionen. Den lave høyden gir et godt microklima, som gir de beste forutsetninger for vindyrking. Den lokale vinen er Mencia.
I Porferrada stoppet vi på en cafe og satte oss ute på gata for å beundre Tempelridderborgen fra 1100-tallet. Den er sen eldste og fineste eksemplene på spansk militærarkitektur og er et nasjonalmonument. Ponferrada varrommertidens rikeste gruvedistrikt.
Den økende lokale vinproduksjonen har vært drivkraft bak å åpne et vinmuseum. Vi gikk forbi men hadde veldig lyst til å gå inn på prøvesmaking, men lar seg ikke gjøre når vi skal gå så langt. Tenker å finne en lokal vin når vi kommer frem. Det er gøy!
Stemninger underveis er alltid koselig når man går mye gatelangs.
Det finnes skulpturer og minnesmerker overalt på leden, men går ikke å ta bilde av alle.
Alt er så forseggjort og vakkert
Denne karen har fått et nytt motto:
“Piece of cake”
Inglesias de Santiagos venstre port kalles Tilgivelsens port, Puerta del Padron. Pilgrimer som var for syke til å orke og gå videre til Santiago, kunne gå igjennom denne døren, ta nattverd og få syndenes forlatelse.
Villafranca var lett å finne frem i, og vi ble ppptatt av å finne veien til herberget for å få oss en dusj etter 28,5 km på landeveien.
Og så glade i ble, da vi ble møtt av dette. Deilig herberge, nydelig uteplass, gode senger og super hyggelig familiebedrift. Storkoste oss!
Torfinn sier at jeg sa det så ut som Jahn Teigen, kan ikke si at jeg skjønner det egen tlig
Avsluttet kvelden på Plaza Mayor, der restaurantene trenger seg sammen på torget, og kjøpte en flaske lokal vin til maten. Satt i 2,5 t å så på folkelivet, og bare nøt. Måtte ta bilde av etiketten for skal prøve å bestille den hjemme
Dagen startet fint, visste vi skulle gå i kupert terreng med stigninger opp og ned.
Nydelig landskap med fantastisk utsikt, nesten som å gå på norsk fjelltur.
Jeg storkoste meg, beina var topp alt funka, og vi gikk ikke på grusvei, men sand stier endelig etter mange mil!Det var også en kalender, og om man sto med hælene i sentrum og snudde seg mot vest, med din egen skygge, så fant man dagens dato – stemte faktisk!Ved jernkorst, på det høyeste punktet, 1500 m, var det også et kapell som forteller meg at dette var et møtepunkt for pilgrimer før i tiden.
Jernkorset, Cruz de Ferro, Pilgrimsledens høyeste punkt 1504 moh. Jernverket er et symbol for pilgrimsvandringen til Santiago de Compostela. Den steinen som plukker opp legger vi på steinhaugen. Steinen symboliserer problemer vanskeligheter som pilgrimsvandtingen hjelper oss å legge bak oss.
Denne dagen skulle vi gå 28,5 km og jeg var så klar! Etter å ha stukket hull på siste blemma, og lufta den hele natta, var alt perfekt for første gang! Leden i dag gikk til fjells 1550 moh og det var rett og slett helt fantastisk!
Langs veien kom vi over cafeer som var rimelige enkle men kreative og hyggelige
Kan ikke noe for det men synes mere om natur enn grusveier.
Hele dagen nøt jeg bare av natur, blomster, steder og stemninger . Jeg hadde ikke vondt noe sted og bare gikk og gikk.
Synes det er gøy å finne motiver, og dette eselet sto det og hilste på oss, samtidig som naturen rundt var et fint øyeblikk.
Gikk innom et lite kapell i en landsby tente lys og fikk stempel.
Ble litt mørkt bilde av Kapellet men vil likevel ha det med. En trappeoppgang i landsbyen så koselig!
Det går jo ikke an å ikke bli glad når du ser km tallet går så drastisk nedover!
Etter en fantastisk dag, i mine øyne, vi har vandret opp og ned, kom inn til byen, og var vel fornøyd med dagens vandring.
Spesielle trær langs elva, da vi gikk over broen inn til byen.Bare sånn helt til slutt, disse stiene gikk vi nedover, løse steiner på grus, rimelig bratt-nen tror vi nordmenn fikset det bedre- amerikanerne tok taxi
Denne dagen var helt konge for meg. Fint herberge, skravla med folk og stupte i seng 2130- sov som en stein begge to!
Vandringsleden fører oss i dag gjennom landsbyen og in på gaten Caminno de Santiago, en evigvarende grusvei som nå blir smalere, senda . I kirkespiret ser vi tydelig reiret til storken.
Vi kom in i den klassiske maragotbyen Castrillo de los Polvarez. Vi ville ta en kopp kaffe, så slo oss ned sammen med de andre, og Torfinn diska opp.Dagens etappe var mest vandring på grusveier, og ikke så mye å ta bilder av, men vi kom frem til Auberge El Pilar, og ble så godt tatt imot.
Det er enkelt men koselige avslapningssteder vi tilbys, og her var det bar og restaurant og vaskemuligheter. Vet ikke om Mama Rosa la sin elsk på meg eller hva om skjedde men hun tok alle klærne våre i vaskemaskinen og hang de opp uten at det kosta 5 øre!
Det var ganske fullt, så pilgrimer fra alle land. Ble litt ekstra glad år Torfinn og jeg fikk køyeseng nede, så vi kunnne ligge ved siden av hverandre, ellers har jeg krabbet opp.
Tok en tur på supermarkedet i landsbyen for å kjøpe litt nistemat, og han hadde egen gresskarutstilling utenfor butikken. De lager mye gresskarsuppe her.
Og sirontre, det minner meg om Hellas.
Vi har lenge gått og hatt lyst på skikkelig hamburger. Det har vært mye ensformig mat og mye hvitt brød. Vi traff en kelner på den lokale cafeen da vi gikk inn i byenn i dag, og han kunne snakke norsk! Moren hans var norsk. Så vi gikk dit for å spise middag og yes…de hadde burger. Tror moren la si sjel i det for det var skikkelig ordentlig kjøtt. Kosa oss glugg.
Men lite skår i gleden: det sitter altså 2 godt voksne engelske damer på bordet ved siden av oss, og de er vegetarianere. Da maten vår kom på bordet, himla den ene med øya og sa “oh my god” til venninna. Jeg ble så forbanna og håpte at hun ikke sa noe mer. Og ikke nok med det, når Torfinn bestilte kaffe og en liten is, gjorde hun det nok en gang! Altså folk kan være veggis så mye de vil, det er vi også noen ukedager innimellom, men spis nå den maten du ønsker å spise selv uten å bry deg med hva andre spiser. Opplevde det som veldig uhøflig!!
Ny dag i morgen, turen går til Molaniseca og er 25,8 km- stigning til 1550m så jeg skal sende sekken!
