Vandringsleden fører oss i dag gjennom landsbyen og in på gaten Caminno de Santiago, en evigvarende grusvei som nå blir smalere, senda . I kirkespiret ser vi tydelig reiret til storken.
Vi kom in i den klassiske maragotbyen Castrillo de los Polvarez. Vi ville ta en kopp kaffe, så slo oss ned sammen med de andre, og Torfinn diska opp.
Det er enkelt men koselige avslapningssteder vi tilbys, og her var det bar og restaurant og vaskemuligheter. Vet ikke om Mama Rosa la sin elsk på meg eller hva om skjedde men hun tok alle klærne våre i vaskemaskinen og hang de opp uten at det kosta 5 øre!
Det var ganske fullt, så pilgrimer fra alle land. Ble litt ekstra glad år Torfinn og jeg fikk køyeseng nede, så vi kunnne ligge ved siden av hverandre, ellers har jeg krabbet opp.
Tok en tur på supermarkedet i landsbyen for å kjøpe litt nistemat, og han hadde egen gresskarutstilling utenfor butikken. De lager mye gresskarsuppe her.
Og sirontre, det minner meg om Hellas.
Men lite skår i gleden: det sitter altså 2 godt voksne engelske damer på bordet ved siden av oss, og de er vegetarianere. Da maten vår kom på bordet, himla den ene med øya og sa “oh my god” til venninna. Jeg ble så forbanna og håpte at hun ikke sa noe mer. Og ikke nok med det, når Torfinn bestilte kaffe og en liten is, gjorde hun det nok en gang! Altså folk kan være veggis så mye de vil, det er vi også noen ukedager innimellom, men spis nå den maten du ønsker å spise selv uten å bry deg med hva andre spiser. Opplevde det som veldig uhøflig!!
Ny dag i morgen, turen går til Molaniseca og er 25,8 km- stigning til 1550m så jeg skal sende sekken!
God natt!









