Klar som ett egg, til en ny etappe, alltid optimist! Det har til nå bare vært fine morgener, men litt kaldt så starter dagen med bukse og anorakk.
Det eneste vi hører når vi vandrer gjennom byen, er hanen som galer!
En pilgrim fulgte oss ut av byen på morgenkvisten. Rett utenfor Villafranca møter vi Valcacedalen- et fjellene og bratt landskap der leden borer seg gjennom raviner innimellom. Her fryktet middelalder pilgrimer å bli ranet. 
En annen pilgim sto på et gjerde på vei ut av en landsby, Trabadelo, vi gikk igjennom. I dag var etappen veldig kjedelig, vi vandra 2 mil utenfor asfaltkanten på riksveien.
Ensformig dag, lite å se på, eneste lyspunkt var landsbyene vi gikk igjennom.
La Portela, 190 mil til Santiago. Stoppet her og tok en merkelig lunsj. Tunfiskpai- kald og ikke god! Men fikk slappa av litt da!
Pussig liten plass, grønnsakshage og vegetar cafe i en skråning langs veien.
I dag stopper vi i Herrerias, en gammel landsby, som har drevet med frakt av jern fra fjellene. Vi fikk ikke overnatting i O’Cebreiro som egentlig skulle være dagens stopp.
Bestilte pilgrimsmeny til middag, og fikk Galicia suppe, veldig god, potetbåter og kan nesten sverge på at det grønne i suppa var brennesle. Stekt svinefilet og is- kosa oss.
Kom i snakk med to amerikanere fra San Fransisco. Veldig hyggelig- men de hadde ingen intensjoner om å gå morgendagens etappe. Altfor bratt både opp og ned. Det sies at mange tar toget fra Villafranca til Sarria for å slippe unna oppover og nedover terreng. Dem om det her skal vi gå hver meter, gitt!