Vi startet i Saint Jean Pier de Port med stappfulle herberger og mange pilgrimer. Fikk plass på et ok herberge. Det er jo en tilvenning å sove på flermannsrom i køyeseng, med felles do og bad- pluss alle dine eiendeler i en ryggsekk- og du skal helst ikke ta så stor plass og ihvertfall vise særlig hensyn til andre. Herbergene stenger kl 2200 på kvelden, og kl 0800 på morgenen, så det er bare å stå opp og komme seg ut på tur! I tillegg får vi på de fleste herberger, papir putevar og laken. Det er superdeilig! Og jeg kan ikke få sagt mange ganger nok hvor glad jeg er i dunsoveposen min. Tynn, myk og god, føler meg helt privat og veldig komfortabel i den.

Herbergene tilbyr Pilgrimsmeny til 11-13 €

3 retters med 1 flaske vin- de fleste restauranter gjør det samme, men ikke så mange tilgjengelige på små steder. Men alle har den samme menyen, og vi blir litt lei avogtil. Godt nok når man er sulten! Noen har mer eksklusive utgaver, må sies.

Så kjøpte vi oss pilgrimspass. Alle steder du kommer til, stor eller små, har sitt eget stempel, som man kan samle på i en liten bok. Når du kommer frem til Santiago de Compostela får du utdelt et pilgrimsdiplom som er stor stas! Men kun om du har gått de siste 10 mila og om du har 2 stempler fra hvert sted underveis. Vi har jo tatt sikte på å gå hele, så boka vår blir stapp full. Gøy å ha som et minne fra alle stedene man besøker.

Hvordan finner vi frem på leden? Vi har med oss en bok med kart og beskrivelser av steder, byer og herberger.

På fortauene, i større byer  finner vi disse merkingene murt ned, som en veiviser.

Langs med stier og grusveier finner vi disse merkene.

Vi var uforberedt på at september var høysesong. Det var store grupper av koreanere, og etterhvert amerikanere. Det ble sagt at det har gått en dokumentar serie i Korea, derav interessen for caminoen, mens i USA har de filmen The Way med Martin Shean.

En annen ny trend på caminoen er å sykle. Noen gjør det alene, andre i følge. Noen sender bagasje, mens andre har smarte løsninger for oppakning på sykkelen og får med seg veldig mye.

På husveggen i byene, finner vi kjeramikkfliser med skjell på, som viser vei- noen private hus har også denne på gjerdet, huset e.l

Lukket øya og dro Mastecardet før jeg dro, og kjøpte nye Hooka hiking sko. Skulle jo være det beste av det beste  det anbefales høye sko med ankelstøtte, og kjøpte 36 2/3 , du bør ha større enn vanlig for at beina kan hovne opp her nede pluss at du reduserer faren for blemmer ig blå negler.

Gikk det inn i Trysil og Bondal  så trodde det var perfekt. Føltes helt supert!

Det er milevis på steinete grusvei her nede, og det likte ikke Hooka noe særlig gitt. Grace måtte lime sine etter 1 uke og jeg limte mine i går. Gummien under løsner faktisk. Jeg har jo hatt blemmer og såre hæler hele tida, men tenker jeg skulle ha 36 da, eller rett og slett gått med gamle sko  Torfinn har de skoa han gikk fra Dovre til Trondheim med, og han har ikke en træl!

Møtte noen norske damer i dag som er proffe gåere, de hadde gått fra Oslo til Roma- helt utrolig, nå gikk de fra Pamplona til Santiago, og skulle gå turen tilbake også!

De sa at Crocks fra Europris funka som fy i flere mil, for slitne føtter. Har sagt at jeg aldri skal ha Crocks på beina men??

Vi har vel aldri handla så mye på apoteket noensinne! Krem for alt mulig fra sprukne hæler, grosalve, plaster, bandasje, allergisalve, støttebandasje til kne og hæl m.m

Selvfølgelig har de den mer norske utgaven av turskilt, på fjelltopper el andre steder utenfor bybildet.

Sekken må du jo bære med deg  og vi har pakket så lett vi kan, men alt du har i sekken er veldig kjærkomment.

Det er mulig å sende sekken til neste destinasjon, det koster 5 €, men vi bærer den selv for det meste. De lange distansene på 3 mil har vi sendt 1 sekk.

Pilgrimsleden har utviklet seg til å bli en turistattraksjon, så de fleste har kjøpt seg en pakketur  Dvs. at et reisebyrå booker alle overnattinger på forhånd og sørger for bagasjetransport hele veien. Vi tenker at det må være minst 70% som har det sånn, og de går da leden kun med en liten dagssekk.

Dette gjør jo at herbergene er fulle slik at det er vanskeligere å få plass på de aller billigste. Men det virker som at de fleste er foran oss i ruta nå, siden vi tok 1 dag fri. Og i tillegg er det nå blitt oktober, så trøkket har roet seg noe. Det er amerikanere og koreansere som dominerer.

Vi kommer ikke utenom å skrive om hvordan det er å sove på herberger over så lang tid. Vi har bodd på hostels og hotell til tider, leid leilighet men i så mange uker sier budsjettet at vi må gjøre det billig. Det betyr alt fra 18-30 mannsrom. Sier seg sjøl at det blir mye lyd, snorking og styr. Selv om de fleste er hensynsfull. Men noen MÅ jo liksom stå opp 0400 for pakke og dra  og det lar seg ikke gjøre helt lydløst. Hadde det ikke vært for Torfinn sine formstøpte ørepropper, hadde jeg tilta! Klarer ikke å sove uten at det er helt mørkt (men det fikser jeg i soveposen) men lyd er det verre med!

Andre veimerker langs veien, er jo de pilgrimene lager selv. Det er piler  hjerter, varder  pyntactrær og busker m.m Kreativitet skorter det ikke på.

Og så er det disse da, nedtelling av antall km. Så jo håpløst ut i starten, men må er det helt utrolig for hver stein vi passerer!

Og alle veggmaleriene vi har passert overalt, jeg er mektig imponert og fasinert! Så oppmuntrende og fine!

At det finnes apotek automater er jo helt genialt!

Kommer liksom ikke unna å nevne alle kirker og katedraler. Om du er troende eller ei, er det et fantastisk skue og fint å gå inn og se, reflektere el tenne lys. Mange pilgrimer er jo også troende, og det arrangeres mange messer man kan være med på og veldig mange pilgrimer er personlig religiøse og bruker veldig mye tid til refleksjon og bønn.

Det spanske folket er så hyggelige, viser oss vei om vi ikke finner frem , passer på at vi finner frem, ønsker oss Bon Camino, hilser hver dag med Buenos Dias, har ikke sett på maken til omtanke for oss som går leden!

Undrer oss enda over at de ikke kan et ord engelsk, men vi forstår hverabdre uansett, og det har gjort at vi har lært litt spansk. Når du må ringe for å bestille et herberge el spør apoteket om hjelp, bruker du Google oversetter og snakker spansk som bare det!

Da har Torfinn og jeg gjort vår pilgrimsvandring  i skrivende stund har vi 10 mil igjen, og vet at vi når målet! Det er utvilsomt det største opplevelsen vi har hatt sammen, og det har vel egentlig vært styrken som har drevet oss frem.

Når vi går inn i Santiago de Compostella lander vi hele turen, men det blir ent eget blogginnlegg!

Bon Camino og takk til alle lesere!

PS….er ikke helt ferdig enda- 5 etapper til  – og 2 hele dager i Santiago de Compostela