karisreiseblogg Aldri gi opp!

Da hadde vi kommet til høydepunktet på denne turen, å finne tilbake til klippestranda vår, som vi har tenkt på så mange ganger i ettertid.

Filaki Beach er nærmeste strand ved klippene og har solsenger, cafe og toalett- men er en strand også brukt av nærmeste hotell så vi foretrekker klippene. For å komme hit fra Khora Sfakion må vi gå 1 time. Varmt men vel verdt det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var ikke så lett å ta bilder, fordi det var en del folk her, sist var vi her nesten helt alene, men det var i oktober, man tar ikke bilder av folk som soler seg det et privat- det er 4 typer laguner lik denne rundt på klippene her og utrolig vakkert!

Det var dette vi dro tilbake til, har tenkt på dette stedet helt siden vi var her for ca 10 år siden.

Når det bare er deg, klipper, havet, og naturen er det bare å nyte! Ingen luksus, du sitter rett i grusen og hiver deg ut i bølgene som jager inn mellom klippene. I blågrønnt vann og salt som bare rakkereren, svir I øya men jeg må dukke under uansett!

På hjemturen fikk vi sitte på med en gresk gutt , som nok syntes det var galematias å gå så langt i varmen. Han skulle egentlig motsatt vei, men kjørte oss til en Panorama restaurant, men utsikt over hele byen/området- så vi tok en øl der, før vi gikk hjem igjen ned til byen.

Kveldsstemning i måneskinn, blir aldri lei! Vi har funnet en restaurant med gode sofaer og hyggelig stemning, hvor vi sitter å nyter den siste timen før vi legger oss.

Ikke akkurat feil å ta en dag på Vrisi stranda her i byen heller, ligger et steinkast fra der vi bor. Vi har bystrand rett utenfor hotellet, men ikke fullt så koselig der med alle restaurantene rett over hodet ditt.

Fin utsikt utover havet fra stranda, her kan du leie både kano og sup. Det begynte å blåse etterhvert, så de hadde et svare strev for å holde parasoller på plass.

Bok nr 2 er på gang. Akkurat ferdig med Ørjan Karlsson krim, Det siste stykket hjem, som jeg leste ut altfor fort! Dagblad kryssordet er også ferdig, så litt stressa for å gå tom. Luksusproblem!

Jeg var så sulten at jeg gikk på strandrestauranten og bestilte meg en omelett. Skulle tro at det skulle smake det samme som hjemme, men det gjør det ikke. Veldig godt! Tok med en skive ned til Torfinn og det var populært! Trenger påfyll av energi når man flater ut på solsenga hele dagen.

Vi hadde lyst til å smake, dele, en forrett og bestilte innbrakte vinblder men det var utsolgt. Isteden fikk vi zuzzhini som er innbakt squash med mynte og fetaost. Veldig godt og med sprøstekt hvitløksbrød til.

Er det en matrett som er favoritt i Helkas, så er det lam. Vi valgte koteletter kokt i tomatsaus, alt enkelt servert, men så godt! Nam!Når vi er ferdig spist, kommer de alltid med litt xtra før regningen skal betales, og her produserer de lokal Raki, som vi fikk servert med de søteste beste druer! Rakk er ikke en drikk fos oss, men en liten smak ble det jo, av ren høflighet.

Nesten en av de beste stundene er å sitte på vårt favorittsted og nyte solnedgangen og høre på bølgeskvulp og bare nyte folkelivet og stemningen. Nok en fin dag i Khora Sfakion, den lille greske perlen på Kreta.

Hvilken lykke, endelig på flyet til Kreta for å reise tilbake til vårt drømmestart! Jeg er egentlig ikke tilhenger av å reise tilbake til greske øyer, har vært på mange og ønsker egentlig å reise til flest mulig ift at jeg er håpløs grekofil, men denne plassen var så spesiell at det har vært en drøm lenge. Men uansett vanskelig å finne tilbake til samme opplevelsen igjen- blir alltid helt anderledes selv om stedet er den samme. 10 år har sikkert også satt et preg på det, men denne naturperler vi fant den gangen,  har vel ikke endret seg vil vi tro!Vi ankom sent på kvelden- fra flyplasse er det 1,5t med taxi, buss går det ikke så sent, men avtalte pris på forhånd så akseptabelt. Fantastisk kveldsstemning, masse folk på restaurantene ( de få som er her) og bare gresk herlig stemning, for ikke å snakke om lukter. Vi var slitne så valgte å nyte utsikten fra terrassen og lande litt.Det var så deilig å våkne til sol og varme, sette seg ut på terrassen etter å ha gått på supermarked og kjøpt frukt, fått kaffe og en ozo. Ikke vanlig kost til morgenkaffen men her går det faktisk ann. Smaker godt kun her nede. I dag hadde vi kun lyst til å rekognosere litt rundt omkring, og ble enige om å skeie ut med gresk omelett på hotellets restaurant. Elsker stemningen, smakene og det lazye livet her. Det er ingen turistsesongen akkurat, en liten gresk gjemt perle.Disse bildene av byen, tatt fra kaia beskriver godt stemningen her! Tusla rundt og gjorde oss “kjent”- vi har vært her en gang før men da bodde vi ikke i landsbyen her.Gresk fiskerestaurant med fersk fisk liggende i kjølevæske, bare å velge og vrake. Ferdige middagsretter er også utstilt, for ikke å snakke om alle diskene med fantastiske kaker og is! De må være utrolig glad i is, alle restaurantene har hver sin utstilling.På cafeen har de dekorert med greske stemninger, veldig koselig. Litt gresk krigshistorie fikk vi også med oss på vei til kaia.På tur til marinaen, fant vi denne lille kirken, plassert helt inni fjellveggen, som jo er typisk i Hellas. Regner med den skal beskytte alle som jobber på sjøen, her er yrende trafikk, med ferger, taxibåter og private båter- som fraktet folk til strender som feks Loutro og det er er også 2 populære ravineturer å dra til. Vi vurderer etterhvert hva vi skal være med på.Det enkle greske livet, lyden av gresshopper, lukten av gresk mat, lyden av bølgeskvulp- ja takk!Og i 30 grader ble det x antall svømmeturer i sjøen, som er så salt at der svir i øya- men utrolig godt!

Avsluttet kvelden med en Gyros og satte oss på en strandbar og bare nøt måneskinn. Rolig og fin start på ferien. Nå er neste plan å gå tur for å finne tilbake til drømmestart. Torfinn er en racer til å finne gjemte stier, og det har ført oss til mange flotte plasser.

Blogg kommer. Ha en fin dag!

Denne reportasjen finner du i Moss avis med fantastisk omtale av Sjøbua I Sponvika, som du finner her nede hvor jeg har hytta. Anbefaler virkelig en tur dit. De arrangerer også enn del sommerkonserter, som du finner på Sjøbuas Facebook side.

For barn har de også laget en krabbekasse, sist vi var der fant de også en ål oppi der til stor begeistring. Og med 2 flotte nye stupebrett på badeplassen Pina rett ved, er opplevelsene mange!

Kortreiste matopplevelser: Bli med til den koselige Sjøbua i Sponvika, hvor skalldyrene serveres slik vi vil ha dem.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Igjen var det tid for å farte rundt og fylle minneboka med nye matopplevelser. Glem kø, reisevei og antall mil, for på denne road trip-en utgjorde 52 minutter kun en transportetappe. En vellykka heisatur trenger et godt reisefølge, idylliske omgivelser, god mat og drikke på destinasjonen – og kanskje mest av alt hyggelig atmosfære. Sommerens sjømateventyr hadde alt det.

Du kan heise seil og kaste loss om du har båt, men for oss ble det nok en tur på europaveien som fram til 1985 gikk fra Roma til Kirkenes. Vi svingte riktignok av til Sponvika. Et lille tettsted rett ved svenskegrensa som nesten må sies å være selve definisjonen på sommeridyll. Trehus, brygger, småbåter og svaberg. Når Hilde er med og man i tillegg får servert eksklusive råvarer fra havet kan det jo ikke bli annet enn suksess. Bli med og nyt skalldyr på koselige Sjøbua i Sponvika.

Den litt kronglete veien ned til Sjøbua gjennom smale gater og trange smug vitner om at vi er på et lite sted. I Sponvika er det betydelig flere hyttefolk enn fastboende. Litt i overkant av 500 personer har folkeregistrert adresse her, mens over 5000 ferieturister legger turen nedom i løpet av sommeren.

Den vesle Sjøbua minner mest om et rødt naust nede ved fiskebrygga. Så lå det også fremme både krabbesnøre, bøtter og pilkestenger for ungene å bruke. Utrolig sjarmerende og vindstille beliggenhet helt innerst i Sponvika.

Der det er husrom er det hjerterom heter det, og det stemte godt. Den knøttlille sjømatrestauranten har sjarm og nedpå atmosfære med seil i taket, fiskegarn og gamle blåser.

Linus Bjørnstad ønsker oss hjertelig velkommen. Det er hans syvende sesong på Sjøbua.

På vei hjem kjører vi innom Svinesundhagen. De lokker med dagsferske korona bær fra egen gård til 69 kroner. Selve utsalget er stengt for dagen, men de har døgnåpen selvbetjeningsbutikk hvor du betaler med vipps. Jordbærkurvene bugner av store, søte og nyplukka jordbær.

Vi er helt i grenseland, men hvis ikke sjømat og jordbær er smaken av norsk sommer, vet ikke jeg.

I utstillingen DE SOM VAR, VI SOM ER inviterer Moss by og industrimuseum til å oppleve historien på en helt ny måte. Du kan rett og slett “gjøre” mossehistorien gjennom lek og konkurranse for å tenne en gnist i deg sånn at du muligens ønsker å vite mer.

Vi møtte først den gamle delen av historien, en rød telefonkiosk, med original telefonkatalog – gøy å mimre. Så var det å sette seg ned for å bygge et laftet tømmerhus. Veldig gøy for barna, vi hadde med Ella på 7 år.Så kunne vi kverne mel av korn og fikk med oss ferdig mmel hjem i en papirløse, for å lage vafler av. Stor stas!

Vi fulgte piler på gulvet og kom inn i finstua slik den så ut. Alt fra våpen til krydder og likør i framskapet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sild og gryn var verdagskost. Mest sjarmerende var dette musehullet, som selvfølgelig også var hverdagen.

Så kom vi inn i den tiden jeg opplevde som barn, hvem husker vel ikke dette kjøkkenet.Det var også spennende å ta med seg en lommelykt å gå inn på utedassen og lyse ned i hullet.Men vi måtte også på jobb og fikk jobbe på fabrikk med samlebånd, hvor det var akkordarbeid og en sjef som ropte ut av høytaleren at tid var penger. Vi bygget etter anvisning og skikkelig stress!Mye annet å se på ift lokal industri- Helly Hansen, Moss øl og akevittproduksjon, Mosselukta m.m Men så kom vi til ny tid og fremtiden.Denne menneskelignende roboten
EVE – kommer fra Moss. Bare et
steinkast fra museet – der mosseøl
og maltekstrakt en gang ble laget
har 1X Technologies rykket inn
med masse kunnskap og optimisme.I framtiden vil matvanene våre sannsynligvis endre seg på grunn av befolkningsvekst, klimaendringer og krav til bærekraftig matforsyning. Insekter blir en viktig
proteinkilde, da de er næringsrike og mer miljøvennlige enn kjøtt. Tang og alger blir også populære på grunn av sine næringsstoffer og miljøfordeler. Plantebaserte kjøttetterligninger, laget av ingredienser som heme og hvete, blir stadig mer realistisk som erstatning for kjøtt.
Laboratoriedyrket kjøtt er et annet alternativ som kan erstatte tradisjonelt kjøtt.
Disse endringene vil imidlertid utfordre våre matvane og kulturarv. Tør du smake på framtiden? Vi smakte på tang, det var salt smak.Vertikal dyrking er en smart måte å dyrke planter på ved aoruke oppadgâende strukturer i stedet for vanlig jordbruk. Det betyr at vi kan dyrke mer mat pa mindre plass. Vi bruker ting som vertikale hagevegger og hydroponiske tàrn for å gjøre dette. Disse systemene kan brukes både inne og ute, bg blir stadig mer populære på grunn av byvekst og mangel på jordbruksland. Det er flere fordeler med vertikal dyrking:
1. Optimal utnyttelse av plass: Ved å dyrke oppover kan vi utnytte all til|gjengelig plass bedre, spesielt i tette byområder.
2. Sparing av vann og ressurser: Vertikal dyrking bruker mindre vann enn vanlig jordbruk, noe som gjor det mer miljøvennlig
3. Beskyttelse mot skadedyr og sykdommer: Ved å dyrke innendørs eller i lukkede strukturer, reduserer vi risikoen for skadedyr og sykdommer som kan ødelegge avlingene.
4. Kortreist transport: Ved å dyrke mat lokalt i byer, reduserer vi utslippene knyttet til langtransport av mat.

En spennende og lærerik dag og perfekt tilbud på en regntung dag. Vi visste ikke om museumet og er veldig interessert i å bli mere kjent i Moss, historie, kultur, musikk og folk.

Anbefales- du finner info på Hva skjer I Moss!

Da var det tid for ny huletur.

Våpenhula i Mossemarka ligger ved østkanten av Svartås i Gashusskogen i Mossemarka. Våpen og annet utstyr til MILORG ble i 1944-45 sluppet ned i fallskjerm over Mosseavsnittet. Den 28. desember 1944 ble materiell sluppet på Høymyr i Spydeberg. Noen uker senere ble utstyret kjørt til Gashus gård av MILORG-befal. Far og sønn Ellingsen på Gashus fraktet så materiellet med to hester og sleder til hula i Svartås. Her var MILORG-mannskaper klare til å lagre utstyret. Hula ble kamuflert og var usynlig for tilfeldige skigåere i området. Nå er det laget en sti dit.

DNT Vansjø, Barnas turlag, har laget et turopplegg for barn, Kaptein Rødskjegg, hvor barna kan gå på tur samtidig som de skal finne skattekister.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når de finner en kiste, legger en av dine egne leker i kista, og så kan du ta en annen spennende leke med deg hjem. Det er 3 skattelister rundt våpenhula.De er ikke lett synlig, så barna må følge plakater og lese kart samtidig som de må gå på tur. Veldig smart og bra tiltak!

Du får et hefte med veibeskrivelse og Parkering på Moss bibliotek, Servicesenteret, Bylab m.fl. Vi hadde ikke problemer med å finne fram. Grønt og fint i skogen, tørt og fint og ikke noe krevende turområde- vi startet ved Kjellandsvik.Da vi nærmet oss Våpenhula, kom vi til en skråning som var bra tilrettelagt med tau å holde seg fast i.

Våpenhula ligger i en steinur og er godt skjult men er merket med skilting og infoplakat.Barna oppfordres til aktiviteter underveis, se etter insekter, plukke søppel el kaste på blink med kongler. Vi valgte det siste, så tok med oss en sprettert.Før Våpenhula var det en stige hvor vi klatret opp til en liten trehytte på en liten topp. Alltid gøy for unge å klatre og fine ut hva som er på toppen.Våpenhula har jeg skrevet om i starten av bloggen.Du ser tydelig hula og skjønner at det er plass til å gjemme våpen her. Spennende historie for barn å høre om.

Så var det på tide å lete etter de 3 skattelistene. Lykken var stor, dog etter litt frem og tilbake, når vi fant de godt gjemt utenfor stien.Vi koste oss veldig på tur, hadde med vann og boller, og ved  åpenhula er det en stor bålplass med sitteplasser, perfekt for en pause.

Bra tilbud til barn med sommerferie! Anbefales!

Denne gangen lar jeg bildene tale for seg selv. Vi hadde det kjempefint og hørte masse god musikk, og høydepunktet var selvfølgelig Jill Johnson.

Jeg gledet meg mest til å bruke alle klær som vi har etter Country Wear’ og jøye meg- det tok jo helt av. Første kvelden hadde vi frynsejakker og de ble skamrost og flere ville kjøpe de til ublu pris. En journalist fra lokalavisa var på oss med en gang! Andre kvelden var det countrykjole og skinnvest, samme reaksjon. Men det toppa seg fullstendig når vi stasa oss opp med dress og flosshatt lørdagen, vi gikk rundt og ble tatt bilder av i ett sett. Avisen også.

Ikke fordi det er så viktig, men koselig å vise frem alt det fine vi har- og det vi har skapt igjennom så mange år. Og i Sverige var dette tydligvis populært.

Traff masse fine folk og hadde gode stunder med venner. Koselig nachspiel i forteltet en kveld med en coutrytrubadur, som var superflink og ble et nytt vennskap!

1 drøy time fra hytta- helt perfekt når vi har en “syk” bobil.

Det eneste jeg ikke fikk med meg var denne tatooen- bestilte rime men det var sånn kø at det ble ikke noe av. En annen gang kanskje.

Anbefaler svenske countryfestivaler- det finnes mange!

Nå skal “vi” på verksted før nye eventyr- håper vi!

Så var vi klar for tur igjen. Henta bobilen på verksted og satte kursen til hytta. Ville teste bilen og samtidig gjøre hytta klar for storinnrykk neste helg. Bobilen ble en stor skuffelse, verkstedet har ikke hatt rett kompetanse så vi må en tur til Strømstad for å fåsiste biten på plass. Æsj og æsj. Men den funker jo så ville teste en tur til Fredriksten festning camping, for å kjenne på at alt annet i bilen funka – og se hva som skjer i byen.Det var konsert med Alex Rosen på Alladin scene, så vi tenkte greit, han er morsom og litt sprø- vi tester det ut. Rocka oss litt opp og gikk ned til byen.  Turen ned fra Festningen er en opplevelse både historisk, brostein og steintrapper- og natur med sjarm. Det er fine detaljer, som ivaretar sjarmen rundt de gamle trehusa. Pang kræsj så var det rett på konsert- nærmere head banging og hørselsskader har vi vel aldri vært. Go Go Gorilla smelte igang med full pøs og vi ble helt bergtatt/satt ut! Vi holdt ut en drøy time, så var det nok. Vi skulle på bilutstillingen i festningen lørdag, for Torfinn har en kompis som har en rå utgave av Camaro utstilt som har vunnet mange priser.Og jaggu dro han avgårde med publikumsprisen i dag og! Gratulerer, Jostein!Var masse biler av alle typer, men de med litt nostalgi var coolest spør du meg!Tilbake til hytta i strålende sol, fant vi på at å gå en tur var helt innafor. Sultne satte vi kursen mot Sjøbua i Sponvika og delte en liten pizza. Å sitte der i sola og nyte en kald øl, se på båtlivet og folk er helt innafor.7 km i beina og litt jobbing på hytta før Torfinn nå har benka seg foran TV og ser finalen i Champions Leage og jeg har skummet meg gjennom finalen i The Voice. Må si at Inger Lise har helt nydelig stemme, man finalenummeret bar preg av litt stress. Lavran leverte nydelig og nært- jeg hadde stemt på han. Arthur og Nola- bravo!

Nå gledes det til i morgen- meldt strålende vær og jeg planlegger å hoppe i havet!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Norsk Amerikanaforum byr på litt av en helg for americana- og musikkinteresserte.

Først og fremst er jo Fjording2024 en prisutdeling der man skal dele ut priser i følgende kategorier:

• Årets Americana-album
• Årets Americanalåt
• Årets Americana nykommer
• Årets Americanamusiker/produsent
• Årets Americana ærespris
• Årets internasjonale Americana-album

Passet jo perfekt for oss, siden vi er mye i Halden pga av hytta, og denne helga var planlagt lenge. Vi hadde jo tenkt å ta med bobilen, for å få hørt musikk hele helgen- men den ble ikke ferdig på verkstedet, så vi slo oss til på hytta og måtte nøye oss med tur til Halden på lørdag og finalekvelden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mange fine nye og for oss ukjente artister, og de leverte også forskjellige sjangre men veldig mye bra. Det spirer og gror, Norsk Amerikanaforum legger forholdene godt til rette for å få de frem.

Claudia Scott har vært en aktiv bidragsyter til det ved siden av å være låtskriver og artist, så ikke overraskende at hun fikk æresprisen.

My Darling Clementine avsluttet det hele, litt Elvis Costello inspirert musikk, fine tolkninger.Men folkens, disse gutta tok virkelig helt av på scenen og var dagens høydepunkt for oss- selv om de ikke spilte country men klinka ril med helt rå rockabilly! De trakterte vokal og gitarer helt fenomenalt, jeg ble blodfan etter få minutter. For en energi! Terningkast 6!

Vi kjøpte 2 Cd’er så nå blir det fart i bobilen på tur.

Morsomt- hadde ikke før fått kjøpt billetter og kommet inn i baren på Alladin, så ble vi stoppet av en journalist i Halden Arbeiderblad. Han syntes vi var så fine og lurte på om han kunne få ta bilder av oss, og spurte hvorfor vi var der osv. Så da blir vi vel å se i HA på mandag.

KØNTRI-FAN: – Vi har masse venner i miljøet, vi liker musikken og er kort og godt country-fans, forteller Torfinn Helberg og Kari Stene fra Moss. Denne kvelden har de inntatt Halden.
Foto: Harald Morten Utness, Halden Arbeiderblad

Nå blir neste konsert Johnny Cash I Sponvika – 8.juni, sammen med gode venner. Mye å glede seg til!

Ha en nydelig søndag i sola!

I dag hadde jeg time hos en lege på Majorstua, som jeg har gått fast til siden jeg var 16 år. Siste sjekken her, så la opp til en liten Oslotur på morrakvisten. Kunne gjerne ha tatt T-banen til Majorstua, men siden toget fra Moss til Oslo er så kjapt, hadde jeg så god tid at jeg valgte å gå.

Var mye i Oslo og på Majorstua i ungdomstida og bodde en tid i Oslo etter gymnaset så har vært mye rundt i strøket. Gikk også på Oslo Handelsgym en periode. Så det lå ann til litt mimring i dag.

Slottet er en staselig bygning  som er flott plassert i enden av Karl Johansgate. Skjønner godt at turister strømmer hit for å se, det er så fin syrinalle opp hit og parken rundt er nydelig. Karl Johan skuer ut over gaten sin, dog akkurat da jeg gikk forbi i dag var det vaktskifte- Kongens garde holder vakt og paraderer akkurat som før.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Første jeg traff på da jeg gikk gjennom Slottsparken var Kronprinsesse Märtha, som var gift med Kong Olav, døde jo veldig tidlig da, 1953.Jeg kosa meg veldig da jeg gikk gjennom Slottsparken- har ikke vært her på flere år og gøy å.se igjen. Mange flotte områder her og turstier overalt som kan ta deg i flere retninger i byen.På veien tilbake tok jeg en annen sti og møtte Dronning Sonja statuen, en sporty utgave og tursekken ved side. Tenkte jeg måtte ta bilde, for vi har gått Dronningstien og Droningtrappa og har vært inspirert av henne på tur.Fant meg så en fortauskafe på hjørnet ved Lorrys og bevilget meg et rundstykke med reker og en kopp kaffe i sola.Herlig å sitte i sola og se på livet og tenke tilbake på svunnen tid. Rart hvordan livet liksom har flere kapitler- noen blekner litt, men kommer frem igjen ved ettertanke.

Fin egentid i hovedstaden- og vipps så var jeg tilbake i Moss. Heia,  Follobanen og Vy!

Kanskje er jeg den eneste som er superfornøyd og ikke klager!

Vi hadde gledet oss til denne konserten på Herr Nilsen. Vi har fulgt med Erlend Gunstvedt helt siden han vant idol, og var spent nå etter at han har bodd 1/2 år i Nashville. Vi har sett klipp fra oppholdet på FB og det er vel ikke tvil om at å vasse i countrylegender og miljøet i Nashville vil sette spor og være en motivasjon for ny musikk.Fakta: Erlend Gunstveit er født og oppvokst i Grimstad og er utdannet anleggsgartner. I 2021 ble han vinner av The Voice og vant dermed en platekontrakt, som han senere valgte å bryte grunnet musikalske uenigheter. Han satset allikevel på en artistkarriere samtidig som han drev anleggsgartnerfirmaet. Året etter finalen ga han ut et debutalbumet Coming Home,  på eget selskap og turnerte med egen musikk. Han har nå vært i Nashville og gir ut albumet Watch me fall,  som slippes på fredag.Han har også egen juleturne, og ettersom jeg skjønte fra publikum, så har den blitt en tradisjon for mange på Sørlandet.Vi synes det er gøy at det spirer og gror i norsk musikk, og både Arthur og Tor Vidar var der- de skal jo i ilden på The Voice på fredag. Bra de kan være en inspirasjon for hverandre.

Erlend Gunstvedt er i tillegg I slekt med en i vår vennekrets, så det skjer jo stadig at det er “treff” av venneflokken når han har konsert. Vi får se om vi kan styre oss inn på en av de senere i sommer.Vi kunne tenke oss å dra på Country Night på Syden, hvor han synger sammen med Kinsey Rose. Men vi får se om vi rekker dit for er på Gålå og Peer Gynt dagen før.

Fin tur til Oslo på konsert! Country musikken i Norge lever!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå