Kategori: Blogg

Topptur, kirketur og litt til!

Helt siden første dag vi kom hit, har Torfinn sett den hvite trappa som går opp i fjellsiden her, og som går opp til et kors under fjellsida. Mest sannsynlig en kirke gjemt innunder fjellet også.

I dag var dagen for å utforske det, har regnet i natt, det sprekker opp igjen men litt skyer og vind. Vi gjorde oss klar etter en enkel frokost på terrassen, og vandra i vei i kjent stil. Er ikke store byen, så lett å orientere seg om man er våken nok. Tror nok det er mange som ikke får med seg dette, men fint for oss da!

Her kom vi til topps og fant dette flagget med bilde av en ørn, vet ikke hva det var symbol på, har prøvd å google men fant ikke svar. Et kors, kirkeport og inngang til selve kirken, som var bygget helt inne i fjellveggen- et vanlig gresk fenomen!

Må jo si at jeg er i mitt ess når vi går på sånne ” oppdagelsesturer” og finner denne historiske pitoreske perlen oppi fjellveggen. Og den er jo i bruk. Folk fra byen stabber seg opp alle trappene når det er seremonier her oppe.

Bildene beskriver den gresk ortodokse kirken og tradisjonene de har her nede, og trenger ikke flere ord fra meg.

Utsikten fra toppen her ut over byen var fin å få med seg. Her kom vi til et minnesmerke, som de setter opp langs veien, på plasser det skjer ulykker og noen omkommer, og denne var veldig forseggjort!

Vi bestemte oss for å gå videre mot Loutro for trodde ikke det var så langt å gå, og trodde også at vi kunne gå langs sjøen. Men vi traska på landeveien og det var ikke fullt så sjarmerende.Etter en drøy times vandring kom vi frem til Ilina Beach, i enden av en ravine, stoppet og tok en limonade, men bestemte oss bare å gå tilbake samme vei.

Gikk til byen og delte en gresk salat etter at vi tok et bad i sjøen. Litt urolig sjø pga vind dag, så mye rusk i vannet på bystranda her.

Stille og rolig dag for oss, men litt tur og opplevelser ble det.

Nå går vi ut og tar en enkel Gyros, billig og godt!

Alt vi kan gjøre her i Khora Sfakion

Her får du gode tips om alle turer, opplevelser, restauranter m.m som du kan gjøre i området her rundt Khora Sfakion: https://www.almyra.no/sfakiaogchorasfakionomradeinfo/

Det er mye vi har lyst til også men det er virkelig så varmt at vi må begrense oss noe.

I dag har vi vært på klippene igjen, har funnet vår beste plass, og har bare kost oss med sol og bad. Mange ville nok innom hos oss når de oppdaget hvor vi satt, men er ikke lett fremkommelig om du ikke skjønner greia- og vi syntes det var greit nok.I artikkelen over står det følgende: Min favoritt-restaurant er Ombrosgialos (nr.2 fra begynnelsen av promenaden) som eies av søskenparet Manoussos og Paula. Paulas spesialitet er skampi-risotto med ouzo og tomat, og det er sjeldent jeg kan reise fra Sfakia uten og først ha spist denne fantastiske retten og skrytt henne opp i skyene.

Vi måtte selvsagt gå dit og prøve skampi-risottoen. Skampien var store reker, men jøyemeg så god risotto. Smaken var vidunderlig, kokt I ouzo og masse annet godt- det var ikke et risikorn igjen etter oss.

Da vi gikk derfra kom vi i prat med et par fra Østerrike. Hun bodde i Rethynom 5 mnd mens han jobbet men reiste stadig ned på besøk. De ville ikke bo her vinterstid, kaldt, rått og guffent. Men elsket resten av året. Hun var dyreelsker og tok vare på altfor mange gatekatter/hunder- og hadde en lidenskap for det. Kjenner en annen som er prikk lik. Veldig koselig prat og hyggelig bekjentskap.

Det ble dagens avslutning for oss- det gode liv har også en annen side- man blir sliten. Godt med senga og litt fotball for Torfinn før natta.

Klippene ved Khora Sfakion

Gjorde oss klar for tur til klippene i dag, og hadde med vann, kjeks og druer pluss bok, og håpet på å finne oss en egen lagune uten folk- det finnes mange alternativer om man bare gidder å gå litt- de fleste legger seg bare ned på den første og beste.

Vi har skikkelig sansen for dette landskapet, som er utrolig vakkert, ingen luksus som solsenger og cafe, det er bare å hive seg ned i steinene og ikke minst kaste seg ut i salt og sjøgrønt vann.

Det er utrolig hvordan naturen kan forme seg, det er hundrevis av småstein som utgjør selve klippene- pluss noen store steiner som ligger rundt overalt.

Geologisk er Kreta en fortsettelse av det greske foldesystemet og består hovedsakelig av tertiære kalkstein i retningen øst-vest.

Noen av lagunene ser ut som store jettegryter, hvor sjøen har “gravd” seg vei innover.

Alle er forskjellige, bildene viser vel sitt, og ikke alle steder kan man slå seg ned, men fint å gå tur rundt på klippene for å se.

Torfinn er en skikkelig stifinner, så etter en stund fant vi “vår” lagune, og slo oss ned for å tilbringe dagen her. Etter 1,5t tur i solsteika- 34 grader, var det ubeskrivelig godt å hive seg uti havet. Bada minst 10x. Vi gikk hjem etter 4 t- da var det nok sol. Klippene gir også skyggeplasser, så det går fint å trekke seg unna også. Skikkelig deilig dag på en av våre drømmeplasser.

Etter en god dusj og avslapning var det tid for middag og jeg endte opp med den møreste lammeskanken jeg har spist ever!

En drink på favorittbaren i måneskinnet, i morgen er det nok fullmåne her, så var nok en deilig gresk dag over for vår del.

Vi tenker at klippetur får det bli annenhver dag, og så har vi lyst til å ta en båttur , samt å gå en ravinetur en dag- pluss at vi har oppdaget en kirke langt oppi fjellet som går via en kritt hvit sti oppover i fjellskråningen som vi selvsagt må utforske.

Følg med om du vil!

 

Det greske kjøkken!

Nå har vi vært her i 5 dager og kost oss med sol, bading, en god bok, turgåing og ikke minst det greske kjøkken. I går var vi på den lokale stranda her I byen, Vrisi Beach, og fant på å ta en pause fra sola for å gå på strandrestauranten for å ta en liten lunsj.Jeg bestilte en gresk salat, som er en favoritt og kan nytes når som helst på døgnet. Denne var litt “light” men for all del god nok.Torfinn bestilte innbakt pai, valgte en med ost for turte ikke å velge spinat. Den var full av smeltet ost, og på toppen var det honning. Tror han angret på spinaten for tror det hadde gitt mer smak. Restauranten drives av et eldre ektepar med skikkelig streng attitude, ikke noe slinger i valsen der gitt- og du får det du får! Etter en nydelig dag på stranda, livet her nede er helt avslappet og fint, ikke noe stress her i gården, valgte vi en restaurant, The Delphin , som reklamerer for ekte gresk kjøkken.Vi gikk i “fella” igjen, og bestilte en forrett på deling, hadde avtalt å ikke gjøre det, men de prata så varmt om det så vi slo til. Mens vi venta på den, kom de jaggu med en appertizer, spizy ost og most oliven- med brød til. Herregud så godt, Torfinn liker ikke oliven men dette ble en favoritt som må prøves ut hjemme. Så kom forretten! Bakt aubergine med løk og tomat, og fetaost på topp. Hvir lenge den er bakt i ovnen anes ikke men den var altså så soft og full av smak at jeg kan ikke beskrive det. Tenker at det er helt greit å være vegetarianer om maten smaker så godt. Vi digga det. Så da var vi egentlig mette, før vi overhodet hadde begynt på middagen.Jeg hadde gledet meg til å spise mousaka, som er min favoritt. Denne var god, for all del, men laget med potet, og det  blir ikke gresk nok for meg, skal være med aubergine og også lammekjøttdeig- lager faktisk bedre selv. I tillegg var den ikke varm nok.Men Torfinn bestilte dagens anbefaling og fikk oksekjøtt kokt I tomatsaus, nesten Stifado, og det var så mørt og godt at kjøttet smelta på tunga! Helt nydelig, servert på gresk vis det enkle er ofte det beste, kjøttbiter og pommes frites. That’s it!Når du sitter i denne kveldsstemnngen på en gresk restaurant og nyter god mat er livet egentlig mer enn greit. Jeg elsker dette livet! Prisene har økt veldig her nede men sånn er det i hele Europa.

I morgen blir det ny tur til klippene, og der finner vi kun natur og ingen luksus. For meg er det luksus nok!

Klippetur og lokal strand i byen!

Da hadde vi kommet til høydepunktet på denne turen, å finne tilbake til klippestranda vår, som vi har tenkt på så mange ganger i ettertid.

Filaki Beach er nærmeste strand ved klippene og har solsenger, cafe og toalett- men er en strand også brukt av nærmeste hotell så vi foretrekker klippene. For å komme hit fra Khora Sfakion må vi gå 1 time. Varmt men vel verdt det.

Det var ikke så lett å ta bilder, fordi det var en del folk her, sist var vi her nesten helt alene, men det var i oktober, man tar ikke bilder av folk som soler seg det et privat- det er 4 typer laguner lik denne rundt på klippene her og utrolig vakkert!

Det var dette vi dro tilbake til, har tenkt på dette stedet helt siden vi var her for ca 10 år siden.

Når det bare er deg, klipper, havet, og naturen er det bare å nyte! Ingen luksus, du sitter rett i grusen og hiver deg ut i bølgene som jager inn mellom klippene. I blågrønnt vann og salt som bare rakkereren, svir I øya men jeg må dukke under uansett!

På hjemturen fikk vi sitte på med en gresk gutt , som nok syntes det var galematias å gå så langt i varmen. Han skulle egentlig motsatt vei, men kjørte oss til en Panorama restaurant, men utsikt over hele byen/området- så vi tok en øl der, før vi gikk hjem igjen ned til byen.

Kveldsstemning i måneskinn, blir aldri lei! Vi har funnet en restaurant med gode sofaer og hyggelig stemning, hvor vi sitter å nyter den siste timen før vi legger oss.

Ikke akkurat feil å ta en dag på Vrisi stranda her i byen heller, ligger et steinkast fra der vi bor. Vi har bystrand rett utenfor hotellet, men ikke fullt så koselig der med alle restaurantene rett over hodet ditt.

Fin utsikt utover havet fra stranda, her kan du leie både kano og sup. Det begynte å blåse etterhvert, så de hadde et svare strev for å holde parasoller på plass.

Bok nr 2 er på gang. Akkurat ferdig med Ørjan Karlsson krim, Det siste stykket hjem, som jeg leste ut altfor fort! Dagblad kryssordet er også ferdig, så litt stressa for å gå tom. Luksusproblem!

Jeg var så sulten at jeg gikk på strandrestauranten og bestilte meg en omelett. Skulle tro at det skulle smake det samme som hjemme, men det gjør det ikke. Veldig godt! Tok med en skive ned til Torfinn og det var populært! Trenger påfyll av energi når man flater ut på solsenga hele dagen.

Vi hadde lyst til å smake, dele, en forrett og bestilte innbrakte vinblder men det var utsolgt. Isteden fikk vi zuzzhini som er innbakt squash med mynte og fetaost. Veldig godt og med sprøstekt hvitløksbrød til.

Er det en matrett som er favoritt i Helkas, så er det lam. Vi valgte koteletter kokt i tomatsaus, alt enkelt servert, men så godt! Nam!Når vi er ferdig spist, kommer de alltid med litt xtra før regningen skal betales, og her produserer de lokal Raki, som vi fikk servert med de søteste beste druer! Rakk er ikke en drikk fos oss, men en liten smak ble det jo, av ren høflighet.

Nesten en av de beste stundene er å sitte på vårt favorittsted og nyte solnedgangen og høre på bølgeskvulp og bare nyte folkelivet og stemningen. Nok en fin dag i Khora Sfakion, den lille greske perlen på Kreta.

 

 

Khora Sfakion, Kreta

Hvilken lykke, endelig på flyet til Kreta for å reise tilbake til vårt drømmestart! Jeg er egentlig ikke tilhenger av å reise tilbake til greske øyer, har vært på mange og ønsker egentlig å reise til flest mulig ift at jeg er håpløs grekofil, men denne plassen var så spesiell at det har vært en drøm lenge. Men uansett vanskelig å finne tilbake til samme opplevelsen igjen- blir alltid helt anderledes selv om stedet er den samme. 10 år har sikkert også satt et preg på det, men denne naturperler vi fant den gangen,  har vel ikke endret seg vil vi tro!Vi ankom sent på kvelden- fra flyplasse er det 1,5t med taxi, buss går det ikke så sent, men avtalte pris på forhånd så akseptabelt. Fantastisk kveldsstemning, masse folk på restaurantene ( de få som er her) og bare gresk herlig stemning, for ikke å snakke om lukter. Vi var slitne så valgte å nyte utsikten fra terrassen og lande litt.Det var så deilig å våkne til sol og varme, sette seg ut på terrassen etter å ha gått på supermarked og kjøpt frukt, fått kaffe og en ozo. Ikke vanlig kost til morgenkaffen men her går det faktisk ann. Smaker godt kun her nede. I dag hadde vi kun lyst til å rekognosere litt rundt omkring, og ble enige om å skeie ut med gresk omelett på hotellets restaurant. Elsker stemningen, smakene og det lazye livet her. Det er ingen turistsesongen akkurat, en liten gresk gjemt perle.Disse bildene av byen, tatt fra kaia beskriver godt stemningen her! Tusla rundt og gjorde oss “kjent”- vi har vært her en gang før men da bodde vi ikke i landsbyen her.Gresk fiskerestaurant med fersk fisk liggende i kjølevæske, bare å velge og vrake. Ferdige middagsretter er også utstilt, for ikke å snakke om alle diskene med fantastiske kaker og is! De må være utrolig glad i is, alle restaurantene har hver sin utstilling.På cafeen har de dekorert med greske stemninger, veldig koselig. Litt gresk krigshistorie fikk vi også med oss på vei til kaia.På tur til marinaen, fant vi denne lille kirken, plassert helt inni fjellveggen, som jo er typisk i Hellas. Regner med den skal beskytte alle som jobber på sjøen, her er yrende trafikk, med ferger, taxibåter og private båter- som fraktet folk til strender som feks Loutro og det er er også 2 populære ravineturer å dra til. Vi vurderer etterhvert hva vi skal være med på.Det enkle greske livet, lyden av gresshopper, lukten av gresk mat, lyden av bølgeskvulp- ja takk!Og i 30 grader ble det x antall svømmeturer i sjøen, som er så salt at der svir i øya- men utrolig godt!

Avsluttet kvelden med en Gyros og satte oss på en strandbar og bare nøt måneskinn. Rolig og fin start på ferien. Nå er neste plan å gå tur for å finne tilbake til drømmestart. Torfinn er en racer til å finne gjemte stier, og det har ført oss til mange flotte plasser.

Blogg kommer. Ha en fin dag!

Sommerens sjømateventyr har alt! Mitt ferieparadis!

Denne reportasjen finner du i Moss avis med fantastisk omtale av Sjøbua I Sponvika, som du finner her nede hvor jeg har hytta. Anbefaler virkelig en tur dit. De arrangerer også enn del sommerkonserter, som du finner på Sjøbuas Facebook side.

For barn har de også laget en krabbekasse, sist vi var der fant de også en ål oppi der til stor begeistring. Og med 2 flotte nye stupebrett på badeplassen Pina rett ved, er opplevelsene mange!

Kortreiste matopplevelser: Bli med til den koselige Sjøbua i Sponvika, hvor skalldyrene serveres slik vi vil ha dem.

Igjen var det tid for å farte rundt og fylle minneboka med nye matopplevelser. Glem kø, reisevei og antall mil, for på denne road trip-en utgjorde 52 minutter kun en transportetappe. En vellykka heisatur trenger et godt reisefølge, idylliske omgivelser, god mat og drikke på destinasjonen – og kanskje mest av alt hyggelig atmosfære. Sommerens sjømateventyr hadde alt det.

Du kan heise seil og kaste loss om du har båt, men for oss ble det nok en tur på europaveien som fram til 1985 gikk fra Roma til Kirkenes. Vi svingte riktignok av til Sponvika. Et lille tettsted rett ved svenskegrensa som nesten må sies å være selve definisjonen på sommeridyll. Trehus, brygger, småbåter og svaberg. Når Hilde er med og man i tillegg får servert eksklusive råvarer fra havet kan det jo ikke bli annet enn suksess. Bli med og nyt skalldyr på koselige Sjøbua i Sponvika.

Den litt kronglete veien ned til Sjøbua gjennom smale gater og trange smug vitner om at vi er på et lite sted. I Sponvika er det betydelig flere hyttefolk enn fastboende. Litt i overkant av 500 personer har folkeregistrert adresse her, mens over 5000 ferieturister legger turen nedom i løpet av sommeren.

Den vesle Sjøbua minner mest om et rødt naust nede ved fiskebrygga. Så lå det også fremme både krabbesnøre, bøtter og pilkestenger for ungene å bruke. Utrolig sjarmerende og vindstille beliggenhet helt innerst i Sponvika.

Der det er husrom er det hjerterom heter det, og det stemte godt. Den knøttlille sjømatrestauranten har sjarm og nedpå atmosfære med seil i taket, fiskegarn og gamle blåser.

INNERST I SPONVIKA: Den trivelige uteserveringen til Sjøbua ligger relativt i le for vinden innerst i Sponvika. Foto: Renate Lauth Schjolden

Linus Bjørnstad ønsker oss hjertelig velkommen. Det er hans syvende sesong på Sjøbua.

Lauth Schjolden

På vei hjem kjører vi innom Svinesundhagen. De lokker med dagsferske korona bær fra egen gård til 69 kroner. Selve utsalget er stengt for dagen, men de har døgnåpen selvbetjeningsbutikk hvor du betaler med vipps. Jordbærkurvene bugner av store, søte og nyplukka jordbær.

Vi er helt i grenseland, men hvis ikke sjømat og jordbær er smaken av norsk sommer, vet ikke jeg.

DØGNÅPEN GÅRDSBUTIKK: På Svinesundhagen kan du handle dagsferske store og søte jordbær hele døgnet. Foto: Renate Lauth Schjolden 

De som var – vi som er! En reise i tid!

I utstillingen DE SOM VAR, VI SOM ER inviterer Moss by og industrimuseum til å oppleve historien på en helt ny måte. Du kan rett og slett “gjøre” mossehistorien gjennom lek og konkurranse for å tenne en gnist i deg sånn at du muligens ønsker å vite mer.

Vi møtte først den gamle delen av historien, en rød telefonkiosk, med original telefonkatalog – gøy å mimre. Så var det å sette seg ned for å bygge et laftet tømmerhus. Veldig gøy for barna, vi hadde med Ella på 7 år.Så kunne vi kverne mel av korn og fikk med oss ferdig mmel hjem i en papirløse, for å lage vafler av. Stor stas!

Vi fulgte piler på gulvet og kom inn i finstua slik den så ut. Alt fra våpen til krydder og likør i framskapet.

Sild og gryn var verdagskost. Mest sjarmerende var dette musehullet, som selvfølgelig også var hverdagen.

Så kom vi inn i den tiden jeg opplevde som barn, hvem husker vel ikke dette kjøkkenet.Det var også spennende å ta med seg en lommelykt å gå inn på utedassen og lyse ned i hullet.Men vi måtte også på jobb og fikk jobbe på fabrikk med samlebånd, hvor det var akkordarbeid og en sjef som ropte ut av høytaleren at tid var penger. Vi bygget etter anvisning og skikkelig stress!Mye annet å se på ift lokal industri- Helly Hansen, Moss øl og akevittproduksjon, Mosselukta m.m Men så kom vi til ny tid og fremtiden.Denne menneskelignende roboten
EVE – kommer fra Moss. Bare et
steinkast fra museet – der mosseøl
og maltekstrakt en gang ble laget
har 1X Technologies rykket inn
med masse kunnskap og optimisme.I framtiden vil matvanene våre sannsynligvis endre seg på grunn av befolkningsvekst, klimaendringer og krav til bærekraftig matforsyning. Insekter blir en viktig
proteinkilde, da de er næringsrike og mer miljøvennlige enn kjøtt. Tang og alger blir også populære på grunn av sine næringsstoffer og miljøfordeler. Plantebaserte kjøttetterligninger, laget av ingredienser som heme og hvete, blir stadig mer realistisk som erstatning for kjøtt.
Laboratoriedyrket kjøtt er et annet alternativ som kan erstatte tradisjonelt kjøtt.
Disse endringene vil imidlertid utfordre våre matvane og kulturarv. Tør du smake på framtiden? Vi smakte på tang, det var salt smak.Vertikal dyrking er en smart måte å dyrke planter på ved aoruke oppadgâende strukturer i stedet for vanlig jordbruk. Det betyr at vi kan dyrke mer mat pa mindre plass. Vi bruker ting som vertikale hagevegger og hydroponiske tàrn for å gjøre dette. Disse systemene kan brukes både inne og ute, bg blir stadig mer populære på grunn av byvekst og mangel på jordbruksland. Det er flere fordeler med vertikal dyrking:
1. Optimal utnyttelse av plass: Ved å dyrke oppover kan vi utnytte all til|gjengelig plass bedre, spesielt i tette byområder.
2. Sparing av vann og ressurser: Vertikal dyrking bruker mindre vann enn vanlig jordbruk, noe som gjor det mer miljøvennlig
3. Beskyttelse mot skadedyr og sykdommer: Ved å dyrke innendørs eller i lukkede strukturer, reduserer vi risikoen for skadedyr og sykdommer som kan ødelegge avlingene.
4. Kortreist transport: Ved å dyrke mat lokalt i byer, reduserer vi utslippene knyttet til langtransport av mat.

En spennende og lærerik dag og perfekt tilbud på en regntung dag. Vi visste ikke om museumet og er veldig interessert i å bli mere kjent i Moss, historie, kultur, musikk og folk.

Anbefales- du finner info på Hva skjer I Moss!

Våpenhula og Kaptein Rødskjegg

Da var det tid for ny huletur.

Våpenhula i Mossemarka ligger ved østkanten av Svartås i Gashusskogen i Mossemarka. Våpen og annet utstyr til MILORG ble i 1944-45 sluppet ned i fallskjerm over Mosseavsnittet. Den 28. desember 1944 ble materiell sluppet på Høymyr i Spydeberg. Noen uker senere ble utstyret kjørt til Gashus gård av MILORG-befal. Far og sønn Ellingsen på Gashus fraktet så materiellet med to hester og sleder til hula i Svartås. Her var MILORG-mannskaper klare til å lagre utstyret. Hula ble kamuflert og var usynlig for tilfeldige skigåere i området. Nå er det laget en sti dit.

DNT Vansjø, Barnas turlag, har laget et turopplegg for barn, Kaptein Rødskjegg, hvor barna kan gå på tur samtidig som de skal finne skattekister.

Når de finner en kiste, legger en av dine egne leker i kista, og så kan du ta en annen spennende leke med deg hjem. Det er 3 skattelister rundt våpenhula.De er ikke lett synlig, så barna må følge plakater og lese kart samtidig som de må gå på tur. Veldig smart og bra tiltak!

Du får et hefte med veibeskrivelse og Parkering på Moss bibliotek, Servicesenteret, Bylab m.fl. Vi hadde ikke problemer med å finne fram. Grønt og fint i skogen, tørt og fint og ikke noe krevende turområde- vi startet ved Kjellandsvik.Da vi nærmet oss Våpenhula, kom vi til en skråning som var bra tilrettelagt med tau å holde seg fast i.

Våpenhula ligger i en steinur og er godt skjult men er merket med skilting og infoplakat.Barna oppfordres til aktiviteter underveis, se etter insekter, plukke søppel el kaste på blink med kongler. Vi valgte det siste, så tok med oss en sprettert.Før Våpenhula var det en stige hvor vi klatret opp til en liten trehytte på en liten topp. Alltid gøy for unge å klatre og fine ut hva som er på toppen.Våpenhula har jeg skrevet om i starten av bloggen.Du ser tydelig hula og skjønner at det er plass til å gjemme våpen her. Spennende historie for barn å høre om.

Så var det på tide å lete etter de 3 skattelistene. Lykken var stor, dog etter litt frem og tilbake, når vi fant de godt gjemt utenfor stien.Vi koste oss veldig på tur, hadde med vann og boller, og ved  åpenhula er det en stor bålplass med sitteplasser, perfekt for en pause.

Bra tilbud til barn med sommerferie! Anbefales!

Countryfestivalen i Ed

Denne gangen lar jeg bildene tale for seg selv. Vi hadde det kjempefint og hørte masse god musikk, og høydepunktet var selvfølgelig Jill Johnson.

Jeg gledet meg mest til å bruke alle klær som vi har etter Country Wear’ og jøye meg- det tok jo helt av. Første kvelden hadde vi frynsejakker og de ble skamrost og flere ville kjøpe de til ublu pris. En journalist fra lokalavisa var på oss med en gang! Andre kvelden var det countrykjole og skinnvest, samme reaksjon. Men det toppa seg fullstendig når vi stasa oss opp med dress og flosshatt lørdagen, vi gikk rundt og ble tatt bilder av i ett sett. Avisen også.

Ikke fordi det er så viktig, men koselig å vise frem alt det fine vi har- og det vi har skapt igjennom så mange år. Og i Sverige var dette tydligvis populært.

Traff masse fine folk og hadde gode stunder med venner. Koselig nachspiel i forteltet en kveld med en coutrytrubadur, som var superflink og ble et nytt vennskap!

1 drøy time fra hytta- helt perfekt når vi har en “syk” bobil.

Det eneste jeg ikke fikk med meg var denne tatooen- bestilte rime men det var sånn kø at det ble ikke noe av. En annen gang kanskje.

Anbefaler svenske countryfestivaler- det finnes mange!

Nå skal “vi” på verksted før nye eventyr- håper vi!