Monterosso er omgitt av frodig vegetasjon, preget av olivenlunder, vingårder og sitronlunder. Sitronen er et av symbolene på Monterosso, og den brukes på mange forskjellige måter.Sitroner er en av hovedingrediensene i mange spesialiteter fra Monterosso, som ansjos marinert i sitronsaft,limoncino (sitronlikør), sitronkrem, sitronmarmelade, granita, iskrem og sitronkaker.Under Sitronfestivalen i Monterosso lørdag 16. mai og søndag 17. mai 2026 er landsbyen pyntet med vakre sitrondekorasjoner. Det er satt opp boder langs de smale gatene i den gamle delen av Monterosso.Sitronprodusenter viser frem produktene sine, og du kan smake og kjøpe mange deilige produkter laget av denne smakfulle frukten. Det vil også være en konkurranse om den mest sitronrike kaken, den største sitronen og det best dekorerte vinduet.Det er stor stemning, musikk og fullt av folk I gatene her i dag. Det spises og drikkes etter alle kunstens regler, og mesteparten inneholdet sitron i en eller annen form. Barna løper rundt med sitronposer og selger, som om det skulle vært epler, eller sitter i gata og lager limonade som de selger.I dag lages det Sitron Spritz (ikke Aperol)Sitron juletre, selvfølgelig!
Det var virkelig fest i gatene her I dag, og det fortsetter i morgen. Blir litt rart å gå med 17.mai sløyfe men vi får stå i det med hodet høyt løftet. Borte bra, men Norge i våre hjerter!
Stien mellom Corniglia og Manarola er stengt, derfor tok vi toget til Manarola i dag for å gå til Romaggiore. Da fikk vi sett begge byene ihvertfall, og siden vi skal ha fri og feire 17. Mai i morgen passet det fint!
Gikk en runde rundt I Manarola for å se byen
Og selvfølgelig måtte jeg finne en pin her også.
Det var fint ved sjøen her også.Og det gikk turveier opp til utsiktspunktet over byen.Her var det ikke vinranker, men kaktuser i full blomst.Vi tok oss god tid i Manarola, var også mye mennesker, så litt “gå i kø” følelse. Alle skal stoppe å ta bilder.Stien mellom Manarola Riomaggiore er utvilsomt den enkleste da stien er hogget inn i fjellsiden og betongbelagt. Stien er relativt flat og den eneste som kan traverseres med barnevogn eller høye hæler.Denne stien kalles Via dell’Amore, eller kjærlighetsstien og er 1 kilometer lang, og tar omtrent 15-20 minutter avhengig av hvor lenge man stopper for å ta bilder eller nyte utsikten. Mange par velger å ta med seg inngraverte hengelåser for å feste til gjerdet langs stien som symbol på kjærlighet. Stien byr på fantastiske utsikter og mange romantiske øyeblikk. Det er flere benker langs stien hvor man kan sitte og hvile eller nyte utsikten. Omtrent halveis mellom Manarola og Riomaggiore finner man en skulptur av en mann og kvinne låst sammen i et kyss. Det er populært blant par å erklære kjærligheten for hverandre foran skupturen og ta et forevigende bilde. Det kan til tider oppstå lange køer for å få tatt et fotografi ved skulpturen.Det var lett å gå og veldig fint langs sjøen. Sola skinte men det var litt vind og kaldt I skyggen.Nå er det litt vemodig at det er siste vandringen i Sinque Terre så vi fant fort ut at vi ville gå tur-retur i dag.Riomaggiore lå oppover i en skråning og det snirkla seg trapper og gangveier rundt og oppover. Du kunne velge å gå flere alternativer vier til toppen.Vi satte oss ned i sola og tok en pause, før vi startet oppstigningen. Lov å kose seg litt og vi hadde god tid!Til topps kom vi, og det var fin utsikt utover byen på kirketorget.Vi gikk ned igjen på baksiden av byen, i boligstrøk, veldig hyggelig!
Nå drar vi tilbake til Monterasso hvor det er Sitronfestival. Byen er full av sitroner, folk og musikk. Alle har pynta seg med noe gult og det er mat og drikke overalt, sitron kjoler og skjorter, you name it!
Og sola skinner, så vi vil prøve å gå ned på stranda. Egen blogg om Sitronfestivalen kommer.
Våkna til regn og gråvær i dag, men så ut til på værmeldingen at det skulle lysne. Tenkte å vente til 1200 og se ann været før vi begynte å gå. Gikk en tur for å kjøpe en caps til Torfinn, og jeg endte faktisk opp med en hettegenser, for jeg frøys. Trodde vi skulle til “syden” når jeg pakket til tur. Vi tok toget til Vernazza igjen og startet vandringen der etter anvisning på et hushjørne.
Det var bare å stålsette seg og starte på ny vandring i steintrappene. Jeg kjenner nå at jeg har gått flere dager i strekk på steiner, jeg har gode joggesko men det hadde vært best med hickers/fjellsko.Det var veldig fin utsikt ettersom vi kom høyere og høyere opp. Kunne se både Vernazza og Monterosso.Det hadde regnet, så det var litt sleipt å gå på steinene, men det er stort sett rekkverk eller steinmur overalt, så man kan holde seg fast.
Etter halve turen kom vi frem til en nydelig liten plass, det strømmet ut fin musikk fra høytaler og skikkelig god stemning, og en cool fyr dyrket citrusfrukter midt oppi skråningen og hadde en koselig hage vi satte oss I for å nyte utsikten. Kjøpte hjemmeprodusert limonade (sitron)og det er ihvertfall det særeste vi har smakt så langt. Var enorm sterk sitronsmak, og føltes sterk ut for magen.
Vi gikk forbi flere små restauranter med hjemmelaget mat og drikke.
Vi begynte nå å nærme oss Corniglia, og trappene førte oss nedover igjen. Hele turen i dag har vært fin, ikke slitsomt i det hele tatt. Her har de satt opp et skilt med Gratulerer du har nå gått 1/2 turen.Overskyet, men her så vi inn til Corniglia og skjønte at vi nærmet oss.Plutselig var det en åpen rund plass med denne stanga, uvisst hva den symboliserte.Her ankommer vi vakre lille Corniglia. Ikke fult så mye folk her som i Vernazza. Vi tror det er mange som tar tog fra by til by, og ikke går turveien. Men i dag har vi møtt mange som har gått motsatt vei, så denne strekningen kan man gå tur retur.Kirken i Cognilia
Appelsintre hadde vært noe å ha i hagen! Smale gater og god stemning.Krelativ pynt utenfor en cafe, til og med en malekost var med i pynten- du tar hva du har liksom. Gikk opp på en høyde over byen og fant dette veggbilde:
Michelangelo Pistoletto: Anno Uno (Year One) er et banebrytende teater- og performanceverk, først presentert i 1981, som utvisker grensene mellom kunst, teater og dagligliv. Her er hovedpunktene om verket: Verket ble lansert i mars 1981 på Teatro Quirino i Roma. Produksjonen involverte tjue innbyggere fra den liguriske landsbyen Corniglia, sammen med medlemmer av Pistolettos egen familie.
Fant oss en cafe på torget og satt oss ned for å se på folkelivet, før vi tok toget hjem. Interrail billettene fungerer perfekt, det er bare å legge inn ny tur med riktig destinasjon og tid, og aktivere den. En spasertur mellom Vernazza og Corniglia tar vanligvis 1.5 timer, vi brukte akkurat det fordi det var litt sleipt. Hvis du tar tog et til Corniglia må du klatre opp 382 trappetrinn fra togstasjonen opp til landsbyen. På toppen blir du gratulert for innsatsen av et skilt. Vi skulle heldigvis bare gå ned.
Fin tur i dag også.
I morgen går turen til Manarola og Riimaggiore, den såkalte kjærlighetsturen.
Våknet I dag til gråvær, men sola skulle komme i løpet av dagen. Var godt igang med morgenkaffen og blogg før Torfinn sto opp- men da mekka vi frokost. Tenkte det var lurt å ha noe å gå på før tur.
Super Market butikken her har en bitte liten kjøttdisk, og der lå det en diger Porchetta. Ble jo frista da selvfølgelig, lokale spesialiteter er gøy, så det ble sånn:Er kun presskanne her i leiligheten, men ingen presskanne kaffe, men vi mekka en akseptabel utgave likevel. Var spent og gira på dagens tur. Måtte gå tilbake til stasjonen for å få kjøpt Cinque Terre kortet, og klinka til med 3 dagers pass.Og endelig var vi ved starten av turen til Vernazza. Vi satte igang i kjent stil, med et høyt tempo, for nå har vi sittet stille på tog lenge!Og det begynte jo umiddelbart med stigning, så vi så Monterosso bare forsvinne I det fjerne.Veien gikk kjapt over til trapper, og de snorkla seg stadig mer og mer oppover.Men jøye meg så frodig og vakkert, innimellom alle vinrankene.Veien var merket, og lett å finne frem-som om det var noen valgmuligheter???Å vandre langs Ligure di Levante er en sann fryd!Enda var det bare så fine stier og nydelig natur og vi bare kosa oss med å være på tur.“Men så kom den timen vi helst vil glemme!” Det var så bratt opp de trappene, som var endeløse, at vi mista litt pusten begge 2. Men vi åpna for hardt og det straffa seg, det var jo bare å stoppe litt å få igjen pusten. Men så sto det en fyr med gul vest oppi trappa (sikkerhetsvakt) og ga oss en flaske vann, og det var gull verdt. Vi er jo vant til å gå, men stigning kan vi kanskje øve mer på. Jeg hadde høy puls, men ikke noe særlig utover det.Men neste runde etter trappene var en ren nytelse. Så fint å gå! Storkosa oss.Og plutselig kom vi til et gjerde hvor noen hadde laget et kattebur, midt inne in the middle of nowhere, og der lå katta og kosa seg.Denne delen av ruta kalles for kjærlighetsstien, og det er mange kjærestepar fra hele verden som monterer en hengelås her-som et symbol på kjærlighet.Nå kunne vi se ned på byen Vernazza og skjønte at det ikke var langt igjen. Men jeg var ikke sliten I det hele tatt, så alt var greit.Det ble en fin nedstigning til byen, men nå gledet jeg meg til en liten pause, og en liten snack av noe slag.Vi ble losa igjennom noen smale smug før vi endte ut i hovedgata i Vernazza.Vel nede kom vi inn I et mylder av folk. Byen er ikke så stor så det virka stapp fullt. Vi ville gjerne sette oss i sola før vi gikk å så noe mere, og ta en øl med noe å bite i.Det var litt av en opplevelse å sitte der, kelneren jobbet på høygir for å få folk både inn og ut. For et scenario. I tillegg blåste det skikkelig så Torfinn så sånn ut:Etter deilig salat, gikk vi avgårde for å se byen. Rett ved der vi spiste var kirken, og jeg gikk inn dit for å ta et minutt stillhet. Akkurat i dag hadde min venninne Anne bursta, og hun var med meg på interrail da vi var 16 år gamle. Anne gikk bort tidligere i år, så jeg tente et lys for henne.Det er en sjarmerende by, men veldig liten:
Vernazza har ingen biltrafikk inne i byen, men en vei fører frem dit. Det er mulig å komme dit med tog og båt. Det går dessuten stier til nabolandsbyene Corniglia og Monterosso al Mare. Byen er den eneste av byene i Cinque Terre med en ordentlig havn. Vernazza regnes som en av de vakreste og mest pittoreske fiskerlandsbyene på den italienske rivieraen.
Vernazza ble grunnlagt omkring år 1000 og ble styrt av Republikken Genova fra 1276. Byens middelalderborg, Belforte, ble bygget på midten av 1500-tallet, hovedsakelig for å beskytte byen mot pirater.
Det ble sagt at alle attraksjoner var fri entre med Sinque Terre kort, men nope 2,5 Euro pr pers for å komme inn til Borgen takk!Vi gikk opp alle trappene til middelalderborgen for å se på utsikten. Du kunne gå trappene opp inne i borgen også, for å komme enda høyere, men det var kø så vi droppa akkurat det.Midt inne i byen fant vi en grotte som førte ut til havet, og det var et fasinerende syn når bølgene slo inn mot grottemunningen.Jeg tror jeg må si at jeg er et naturbarn, jeg elsker sånne små øyeblikk som dette.Da vi var ferdig med Vernazza tok vi rett og slett toget tilbake. Vi var inne på tanken å gå samme turen hjem igjen, men å gå motstrøms i den folkevandringen på de stiene var ikke helt lurt. Vi møtte ingen på vei ned, så tror ikke det var helt vanlig. Tilbake i Monterosso gikk vi en tur for å finne hotellet til noen i familien som skal hit snart, og som dere ser av bildet var det en voldsom kraft i bølgene etter all vinden.Vi satte oss ned på en strandrestaurant og bestilte en GT, synes vi kunne spandere det på oss i dag etter en drøy mils vandring.
Så kommer altså dama med snacks: tortilla chips med dip, potetgull, peanøtter, oliven og små brødbiter med pesto! Hjelpes meg, “et helt måltid!” Vi skulle hjem å lage middag, så vi begrensa oss.Skikkelig digg med hjemmelaget pasta bolognese! Vi kosa oss etter en finfin dag med vandring
I morgen går turen til Corniglia. Det er meldt regn, men vi tror sola dukker opp etterhvert, så venter til litt utpå formiddagen før vi drar.
Følg med om du vil, det blir ny runde med klatring i trapper!
Vi ankom Monterosso ganske tidlig i formiddag, og hadde fått beskjed av verten at hun ville sitte å vente på oss utenfor leiligheten (for en service), så vi gikk ganske kjapt avgårde.Stranden som lå til høyre for stasjonen var jo helt nydelig, men det var litt gråvær når vi kom, så jeg har lånt dette bilde. Kjenner noen som snart skal dit, og de bør glede seg!På vei til leiligheten måtte vi gå igjennom en tunnel, og inni tunnellen hadde de laget små vinduer med dekorasjoner.
Små glimt fra byens arkitektur og fine små fisker. Veldig dekorativt å hyggelig å se på mens man vandret I tunnelen.Det var så koselig å komme inn i området vi skulle bo. Små butikker og restauranter overalt. Ordentlig god stemning, en del folk ja, men det hører med. Glad vi er her nå og ikke i juni/juli, har hørt at det da er stappa og at du går i kø på turstien.Vi møtte jo flere slike gjenger som på bildet, som følger en dame med flagg- det var mange også inne i gatene der vi bor, som fikk sightseeing. Jeg kunne aldri passe inn i et sånt arrangert reisefølge. Er ikke noe for meg!Vel fremme i leiligheten fikk vi god forklaring på gasskomfyr, vaskemaskin og alt vi trengte, pluss informasjon om fasiliteter i byen her, og bare ta kontakt om vi ringte noe, av verdens hyggeligste vertinne. Leiligheten var stor og fin med 2 soverom og 2 bad. Savner vennene våre nå. Men vi føler vi bor i et ekte italiensk hjem. Vaskemaskinen ble satt på med en gang, for nå hadde vi en del skitne klær etter en uke i koffert.Torfinn fikk en ide om at hvis vi satte på vifta, ville klærne tørke fortere, ha ha! Men kanskje en smart tanke, så vi prøvde!Rett ved siden av leiligheten var det et bakeri, hvor det strømmet ut de herligste dufter da vi gikk forbi. Etter at vi hadde pakket ut var veien kort dit for å kjøpe lunsj. Jeg gikk for omelett med bacon og Torfinn tok en pizzabit. Tror han angra når han fikk smake min. Kostet 7 Euro for begge, så det er fristende frokostalternativ- men vi må prioritere forbruket, så vi har kjøpt inn brød og pålegg. Det er jo halve vitsen med å ha leiligheten og kokemuligheter.Men jeg gikk jo i fella når naboen til bakeriet var vinprodusent av Cinque Terre vin, og kjøpe en hvitvin. Nydelig på smak, men altfor dyr, så kan ikke la det bli en vane!Så var vi klare for å rekognosere litt. Vi måtte til jernbanen igjen for å sjekke ut The Cinque Terra Pass som vi må ha for å få bruke veiene mellom byene.Vi fikk opplyst at Passet må kjøpes akkurat den dagen du skal gå, og ikke på forhånd. Det er for sikkerheten sin skyld, de slipper ikke folk avgårde hvis noen av veiene må stenges, grunnet rasfare el andre ting.Som dere ser på bildet her, er hele fjellet dekket med nett for å unngå at løse stener raser ned på folk. Hun opplyste også at prisene ville gå opp i morgen fordi høysesongen starter. Men vi får Seniorpris ihverfall, og vi skal på tur i 3 dager nå, så det får koste hva det koster.Det er også mulig å ta båten mellom byene, og det går også tog. Det er mulig at vi må benytte tog på returen fra den siste byen, for det blir langtur. Vi finner ut av det.Jeg liker å gå inn i kirker når vi er på reise, ogtenne lys for de som ikke er med oss lenger, synes jeg er en fin ting å gjøre.Denne blide dama måtte bare med i bloggen. De er ekstremt glade i siron her, sitronlemonade, sitronsaft og sitronmønster på både klær, håndklær og andre varer.Og setter du deg ned å bestiller noe, kommer det alltid en form for snack på bordet.
Vi gikk hjem og hvilte litt før vi gikk ut for å spise middag. Enkelt første kvelden, så vi bestilte lasagne og pasta bolognese. En hyggelig italiensk restaurant og vi kosa oss med folkelivet på kveldstid og god mat.I morgen starter vi på tur, og det gledes. Det er også Marked i byen, så det blir gøy!
Endelig satt vi på toget til Genova, etter kansellert tog og litt forsinkelser. Gleda meg til å komme til kysten, Genova er jo en havneby og mange cruiseskip går hit.
“Byen er kjent for sine svingete gater, storslåtte palasser og et pulserende kulturliv, og Genova er en mosaikk av historiske og moderne opplevelser. Et av høydepunktene i Genova er de storslåtte Palazzi dei Rolli, en rekke elegante renessanse- og barokkpalasser som en gang i tiden huset dignitærer.”
Da vi kom til jernbanestasjonen var det kun 100 m å gå til leiligheten. Super Nice var den også. God dusj og nye klær gjorde susen, pluss stekt pølse fra Heidelberg. (gave)
Vi visste det ikke var langt å gå ned til havna, og fy flate det var så fint å tusle langs havnepromenaden i finværet.
Hadde visst besøk av en U-båt og da eller?
Selveste Neptun skipet var en populær turistattraksjon.
Liten-større-størst!
Det var bare deilig å rusle langs havna i solskinnet, men vi møtte jo også folkelivet etterhvert. Det var restauranter og stemning overalt.
Vi slo oss ned på en fin uterestaurant rett ved kaia og så på folkelivet. En jente sto utenfor oss og underholdt med gitar og sang, så det var god stemning.
Vi ville vandre videre for å se mer, så vi rusla avgårde etter en deilig iskald Aperol Spritz.
På torget ved kaia lå denne klossen av et rør, fargerikt tagget, og var et kunstverk i seg selv. Må tilhøre kategorien Street Art.Og ved siden av sto selveste Mahatma Gandhi som Torfinn måtte gå bort å hilse på.
Monumentet er en hyllest til Mahatmha Gandhi, en æret leder fra India, og et symbol på fred og ikke-vold.
Et ganske flott syn men Genova i bakgrunnen av havneområdet.Vi gikk inn i gamlebyen med alle de trange gatene, og salgsboder overalt. Jeg fant etterhvert en sjappe som hadde pins, så da var den i box. Han rista på hodet og flirte faktisk, fordi jeg ikke skulle ha mer enn det. Tror han tok overpris, men skitt au.Altså innimellom alle vesker, suvenir og klesbutikker poppa det opp grønnsakshandlere og fiskebutikker av alle ting, inni disse smuga.Vi hadde en veldig fin tur rundt i Genova, likte oss godt, og skulle gjerne ha bedre tid. Noen skumle strøk gikk vi igjennom, hadde helt klart ikke gått der på kveldstid.
En god dusj så var vi klar for Chicago i den fine leiligheten vår.
Nå går turen til det endelige målet, Since Terra. Vi skal bo i Monterosso i 6 dager, og gleder oss skikkelig!
Følg med om du vil, det kommer nok ekstremt mange bilder, så dere som leser får leve med det.
Startet dagen med litt kaffe på stasjonen i Innsbruck, vi skulle med toget til Verona, det var samme toget som igår, Veneziatoget, gammelt som bare rakker’n, og stapp fullt! Vi klarte det kunststykke å gå på feil vogn, ikke lett å se nummer på vogna når den raser i full fart inn på perrongen, som i tillegg er smokk full av folk!
Det var helt kaos inne på toget, mange har ikke kjøpt sitteplass, men bare setter seg ned med bagasje og alt, og så må de flytte seg når folk med reserverte billetter kommer. Helt vilt kaos, trangt og jævlig. Vi måtte gå igjennom 5 stappfulle vogner før vi fant vår plass. Satt folk der og selvfølgelig, men de måtte flytte på seg.
Det var en hyggeligere tur i dag, for naturen var frodig og fin. Mange små Tyroler landsbyer med Alpene i bakgrunnen.
Toget stoppet på Brennerpasset, og der var det politi og passkontroll. Men de kontrollerte mest utenlandske passasjerer (ikke europeiske)
På stasjonen I Verona måtte vi vent 1 time, så fant oss en liten cafe og tok en matbit.
Vel fremme i Milano var vi klar for en liten øl i sola og fant en uterestaurant. Kelneren spilte på sjarmen, og kalte Torfinn for Hulk Hogan, og det synes han var festlig! Da vi skulle Torfinn skulle betale for 2 øl ble han nok rundlurt, 22 Euro- og de babla om noe taxes. Ja, ja første “hendelse”.
Vi tok taxi til hotellet for det så litt for langt å gå.Igjen et vandrerhjem, ungdomstid, men superfint. Vi hadde eget rom med stor dobbeltseng og nytt stort bad. Gleda oss sykt en lang dusj og en god seng.
Vi fikk gratis frokostbilletter da vi sjekket inn, siden vi hadde betalt rom for 4 og bare kom 2.
Ferdig dusja gikk vi ut for å spise middag og googla oss frem til et sted i nærheten av hotellet. Rosita-Galletto & Birra. Hørtes italiensk ut tenkte vi, og fant frem kjapt. Viste seg å være mer en hamburgersjappe, men han var så blid, og spilte så fin musikk at vi slo oss med der. Huset spesialitet var visstnok stekt kylling, så vi gikk for den. Lenge siden sist vi har spist noe sånt!Oh my god, det så jo nesten ut som en frosk! Men den var kjempegod og med en fantastisk dressing med masse urter. Nam.
Gikk forbi en ekte slakter butikk på veien hjem, og kunne ikke dy meg-digger lokal mat!
I dag tidlig etter frokost, bestemte vi oss for å gå til stasjonen, 4 km, ca 1 times tur. Koselig å vandre gjennom Milano i finværet og kikke på livet i byen. Mye trafikk og mange har scooter el bitte små biler.
Vi fant en liten sjappe underveis som hadde Milano pins, så nå begynner det å bli en liten samling. For se hva jeg finner på med de etterhvert.
Jeg må si at Milano Central station er et flott område med stort uteområde og veldig flott bygning.
Vi var nå tørste etter gåing og ville inn for å vente på toget og plattforminfo. Hadde en time på oss så gikk på cafe og delte en flaske øl.
Men så gikk jeg ut for å finne tavlen og riktig tog, og hva sto det der? CANSELATED!
Oops, hva gjør vi nå? Plassbilletter og alt?
Ok fant informasjonen tilslutt og fikk uproblematisk beskjed om at vi kunne ta neste tog og bruke samme billetter. No stress! Veldig glad for at det ikke var noe togbytte i dag ihvertfall.
Så i skrivende stund er vi på vei til Genova. Gleder oss til det!
Vi dro fra Heidelberg grytidlig, og da vi ankom jernbanestasjonen for å finne toget til München, traff vi et norsk par. De hadde kjøpt billett, varte i 1 mnd, som de kunne reise rundt i hele Tyskland med. Kostet 800 kr,- Det er jo også et bra tilbud, hvis man vil se landet. Tror det også finnes i Italia.
I München måtte vi bytte tog, og det viste seg at vi skulle ta Venezia-toget. Det fult av folk, litt gøy følelse å tenke at man satt på et tog som gikk gjennom 3 land. Det har til nå ikke vært noe passkontroll heller.
Da vi kom frem til Innsbruck, fant vi greit frem til leiligheten vi skulle bo, og etter litt hvile gikk vi inn til sentrum.Inngangsporten til Innsbruck er et flott skue.
Du ser rett inn i Gamlebyen, og hvis du snur deg ser du BergIsel hoppbakken.
Rikt dekorerte hus i barokk- og rokokkostil, som Helblinghaus , karakteriserer stilen i Herzog-Friedrich-Straße, hovedgaten i gamlebyområdet. På 1100-tallet, da bosetningen ble grunnlagt, sto det bare enkle trehus i stedet for de praktfulle bygningene. Keiser Maximilian I kunne nok bare smile trett av dette, ettersom han fikk bygget så imponerende monumenter i senmiddelalderens Innsbruck som Det gylne tak, keiserpalasset og hoffkirken . En annen attraksjon i gamlebyen er bytårnet med sin imponerende 360-graders utsikt. Og Domplatz (katedralplassen) med den praktfulle Jakobskatedralen .
Vi ble glad da vi så Hard Rock kafeen, men ble fort skuffa da vi fant ut at selve butikken var stengt.
Selv på mørke dager glitrer Det gylne tak i gamlebyen overfor besøkende som kommer fra Maria-Theresien-Strasse. Innsbrucks mest kjente landemerke, dekket med forgylte kobbertak, har tiltrukket seg oppmerksomhet siden middelalderen.
Vi har vært i Innsbruck før, og siden vennene våre ikke er med, trengte vi ikke å dra på severdigheter. Vi satte oss på en italiensk uterestaurant og delte en pizza, og så på folkelivet. Det var søndag, og veldig rolig, og alle butikker var stengt, bare spisesteder var åpen. Men vi fant en souviniersjappe, så vi fikk kjøpt en pin.
Det var ingen steder å gå medv live-musikk el noe å finne på, så valgte å gå hjem og spille Chicago.
I kveld har vi avtalt å møte vennegjengen på Vinloftet i Heidelberg, men vi hadde lyst til å ta en tur til Himmelweize Garden, før vi dro inn til sentrum.
En fantastisk sjarmerende restaurant, midt inne i en stor park, hvor folk koste seg med å sykle eller gå tur.
Her var det mange forskjellige soner å sette seg ned på for å slappe av. Intimt og veldig hyggelig betjening.Der var som å være i en oase. Vi kjøpte kald drikke og satt i sola og nøt øyeblikket.Vi hadde ikke tenkt å bli så lenge, men vi hadde det så koselig, så tida fløy avgårde. Endte med at vi bestilte litt lunsj, og det var kjempegodt! Og de har rykte på seg at de lager god lokal mat.
Tok meg en liten tur og fikk med meg flere små detaljer om stemningen på restauranten.
Virkelig en fin stund, fin plass og en koselig lunsj. Da var det å dra hjem for å slappe av litt før vi tok bussen inn til Heidelberg. Ingen bil når man skal på et Vinloft. Det er mange vingårder her i Heidelberg, og de produserer både egen vin og øl.Vi kjente oss igjen med en gang vi kom til hovedgata, vi har jo vært her en gang før, men da med fly til Frankfurt.Der var enormt mye folk, vi fikk vite at Heidelberg tar imot 40 000 turister hver dag. Det krydde av folk I gågata, og alle restauranter var stapp fulle.
Men de som bor i Heidelberg har sin egen lokale gate, og der var det stille og fredelig, men god stemning. Ikke helt optimalt å sitte inne i så varmt og fint vær, men dette er stam møtestedet til denne fine gjengen, og de møtes der onsdager 1x mnd og har gjort alltid.
Vi hadde en sosial og gøyal kveld med fine folk!
Våknet i dag selvfølgelig til ferdig frokost (0630) og i gangen sto det et nett med gaver. Prøvde å protestere, men det var det ikke snakk om! For ei dame!
Nå reiser vi til Innsbruck og blir der 1 natt. Følg med om du vil.
Ut på tur aldri sur! I dag gikk turen til Edelburg, en historisk by med spesiell arkitektur.
Ladenburg har strukturer som gjenspeiler byens lange og rike historie, spesielt stedet der det tidligere Ladenburg slott lå. Byen kan også skryte av bemerkelsesverdig godt bevarte middelalderfestninger.Borgen var omringet av en høy mur, og de som ville onn i byen måtte gå til hovedporten og betale byskatt for å komme inn. Det var et populært sted, og byen har vært drevet både av kelterne, romerne og franskmennene. Det er gjort enorme geologiske utgravinger for å finne ruiner av borgen, og livet der.
Det var en intens krangel om makta i byen, mellom kongen og kirken, derfor står disse to statuene sentralt plassert ved inngangen til Ladenburg. Midtimellom satte de opp Lesemannen, som fremla budskapet mellom de 2 partene.Vi vandret rundt og ble kjent med byen, og kom til slutt ut på torget. Det var marked, med salg av ost, pølser, egg, grønnsaker m.m I Heidelberg er spesialiteten bl.a asparges
Og noe annet er at de selger malte ferdig kokte egg, og påstår at de holder seg lengre.
Torfinn var etterhvert klar for å sitte ned littså vi gikk for å finne en plass å ta en øl, men så viste det seg at de var spesialister på potet! Bakt potet, potetbåter og alt du kan tenke som kan lages av en potet. Det måtte vi jo prøve. Jeg gikk for bakt potet med spinatpure og Torfinn for Roquefort. Koselig lunsj hadde vi her før vi satte kursen mot Manheim. Der har de en blomsterpark, Herzogenried Park, som er en oase av blomster og trær. En park hvor folk kan dra på picnic, gå tur, studere blomster arter osv.Nå har våren kommet litt lenger her enn hjemme, så mye var avblomstret. Det står infoskilt ved alle de forskjellige typene, så du finner navnet på alt. Det er også et lite utsalg der, hvir du kan kjøpe med deg avlegger hjem.
Det var en fornøyelse å loffen rundt her, for ikke å snakke om alle luktene. Lar bildene her snakke for seg selv:
En koselig tur i blomsterhavet med en god venn.
Vi måtte jo ta en tur til torget i Manheim, for å kjenne på stemningen. De sier at detcer et godt sted å bo. Tydligvis mye kjærlighet, for vi møtte flere brudepar i dag+utdrikningslag.
Fant oss et sted midt i sola, tok et glass hvitvin og så på folkelivet. En god dag!Etter litt avslapning hjemme, dro vi til en utsiktsrestaurant høyt over Heidelberg. Der har du full åoversikt og Heidelberog og omegn og kan faktisk se helt over til England.Vi hadde bestilt bord for å spise middag, og det var som om å komme inn på Fognerseteren, bare møblene hadde litt mer tyroler stil. Der var vi til solnedgangen begynte, og det var så vakkert. Lang og fin dag med små øyeblikk og fine opplevelser.
Siste dagen skal vi tilbringe i Heidelberg, og møte venners venner på Vinloftet, blir gøy!
