Våpenhula i Mossemarka ligger ved østkanten av Svartås i Gashusskogen i Mossemarka. Våpen og annet utstyr til MILORG ble i 1944-45 sluppet ned i fallskjerm over Mosseavsnittet. Den 28. desember 1944 ble materiell sluppet på Høymyr i Spydeberg. Noen uker senere ble utstyret kjørt til Gashus gård av MILORG-befal. Far og sønn Ellingsen på Gashus fraktet så materiellet med to hester og sleder til hula i Svartås. Her var MILORG-mannskaper klare til å lagre utstyret. Hula ble kamuflert og var usynlig for tilfeldige skigåere i området. Nå er det laget en sti dit.
DNT Vansjø, Barnas turlag, har laget et turopplegg for barn, Kaptein Rødskjegg, hvor barna kan gå på tur samtidig som de skal finne skattekister.
Når de finner en kiste, legger en av dine egne leker i kista, og så kan du ta en annen spennende leke med deg hjem. Det er 3 skattelister rundt våpenhula.De er ikke lett synlig, så barna må følge plakater og lese kart samtidig som de må gå på tur. Veldig smart og bra tiltak!
Du får et hefte med veibeskrivelse og Parkering på Moss bibliotek, Servicesenteret, Bylab m.fl. Vi hadde ikke problemer med å finne fram. Grønt og fint i skogen, tørt og fint og ikke noe krevende turområde- vi startet ved Kjellandsvik.Da vi nærmet oss Våpenhula, kom vi til en skråning som var bra tilrettelagt med tau å holde seg fast i.
Våpenhula ligger i en steinur og er godt skjult men er merket med skilting og infoplakat.Barna oppfordres til aktiviteter underveis, se etter insekter, plukke søppel el kaste på blink med kongler. Vi valgte det siste, så tok med oss en sprettert.Før Våpenhula var det en stige hvor vi klatret opp til en liten trehytte på en liten topp. Alltid gøy for unge å klatre og fine ut hva som er på toppen.Våpenhula har jeg skrevet om i starten av bloggen.Du ser tydelig hula og skjønner at det er plass til å gjemme våpen her. Spennende historie for barn å høre om.
Så var det på tide å lete etter de 3 skattelistene. Lykken var stor, dog etter litt frem og tilbake, når vi fant de godt gjemt utenfor stien.Vi koste oss veldig på tur, hadde med vann og boller, og ved åpenhula er det en stor bålplass med sitteplasser, perfekt for en pause.
Denne gangen lar jeg bildene tale for seg selv. Vi hadde det kjempefint og hørte masse god musikk, og høydepunktet var selvfølgelig Jill Johnson.
Jeg gledet meg mest til å bruke alle klær som vi har etter Country Wear’ og jøye meg- det tok jo helt av. Første kvelden hadde vi frynsejakker og de ble skamrost og flere ville kjøpe de til ublu pris. En journalist fra lokalavisa var på oss med en gang! Andre kvelden var det countrykjole og skinnvest, samme reaksjon. Men det toppa seg fullstendig når vi stasa oss opp med dress og flosshatt lørdagen, vi gikk rundt og ble tatt bilder av i ett sett. Avisen også.
Ikke fordi det er så viktig, men koselig å vise frem alt det fine vi har- og det vi har skapt igjennom så mange år. Og i Sverige var dette tydligvis populært.
Traff masse fine folk og hadde gode stunder med venner. Koselig nachspiel i forteltet en kveld med en coutrytrubadur, som var superflink og ble et nytt vennskap!
1 drøy time fra hytta- helt perfekt når vi har en “syk” bobil.
Det eneste jeg ikke fikk med meg var denne tatooen- bestilte rime men det var sånn kø at det ble ikke noe av. En annen gang kanskje.
Anbefaler svenske countryfestivaler- det finnes mange!
Nå skal “vi” på verksted før nye eventyr- håper vi!
Så var vi klar for tur igjen. Henta bobilen på verksted og satte kursen til hytta. Ville teste bilen og samtidig gjøre hytta klar for storinnrykk neste helg. Bobilen ble en stor skuffelse, verkstedet har ikke hatt rett kompetanse så vi må en tur til Strømstad for å fåsiste biten på plass. Æsj og æsj. Men den funker jo så ville teste en tur til Fredriksten festning camping, for å kjenne på at alt annet i bilen funka – og se hva som skjer i byen.Det var konsert med Alex Rosen på Alladin scene, så vi tenkte greit, han er morsom og litt sprø- vi tester det ut. Rocka oss litt opp og gikk ned til byen. Turen ned fra Festningen er en opplevelse både historisk, brostein og steintrapper- og natur med sjarm. Det er fine detaljer, som ivaretar sjarmen rundt de gamle trehusa. Pang kræsj så var det rett på konsert- nærmere head banging og hørselsskader har vi vel aldri vært. Go Go Gorilla smelte igang med full pøs og vi ble helt bergtatt/satt ut! Vi holdt ut en drøy time, så var det nok. Vi skulle på bilutstillingen i festningen lørdag, for Torfinn har en kompis som har en rå utgave av Camaro utstilt som har vunnet mange priser.Og jaggu dro han avgårde med publikumsprisen i dag og! Gratulerer, Jostein!Var masse biler av alle typer, men de med litt nostalgi var coolest spør du meg!Tilbake til hytta i strålende sol, fant vi på at å gå en tur var helt innafor. Sultne satte vi kursen mot Sjøbua i Sponvika og delte en liten pizza. Å sitte der i sola og nyte en kald øl, se på båtlivet og folk er helt innafor.7 km i beina og litt jobbing på hytta før Torfinn nå har benka seg foran TV og ser finalen i Champions Leage og jeg har skummet meg gjennom finalen i The Voice. Må si at Inger Lise har helt nydelig stemme, man finalenummeret bar preg av litt stress. Lavran leverte nydelig og nært- jeg hadde stemt på han. Arthur og Nola- bravo!
Nå gledes det til i morgen- meldt strålende vær og jeg planlegger å hoppe i havet!
Norsk Amerikanaforum byr på litt av en helg for americana- og musikkinteresserte.
Først og fremst er jo Fjording2024 en prisutdeling der man skal dele ut priser i følgende kategorier:
Årets Americana-album
Årets Americanalåt
Årets Americana nykommer
Årets Americanamusiker/produsent
Årets Americana ærespris
Årets internasjonale Americana-album
Passet jo perfekt for oss, siden vi er mye i Halden pga av hytta, og denne helga var planlagt lenge. Vi hadde jo tenkt å ta med bobilen, for å få hørt musikk hele helgen- men den ble ikke ferdig på verkstedet, så vi slo oss til på hytta og måtte nøye oss med tur til Halden på lørdag og finalekvelden.
Mange fine nye og for oss ukjente artister, og de leverte også forskjellige sjangre men veldig mye bra. Det spirer og gror, Norsk Amerikanaforum legger forholdene godt til rette for å få de frem.
Claudia Scott har vært en aktiv bidragsyter til det ved siden av å være låtskriver og artist, så ikke overraskende at hun fikk æresprisen.
My Darling Clementine avsluttet det hele, litt Elvis Costello inspirert musikk, fine tolkninger.Men folkens, disse gutta tok virkelig helt av på scenen og var dagens høydepunkt for oss- selv om de ikke spilte country men klinka ril med helt rå rockabilly! De trakterte vokal og gitarer helt fenomenalt, jeg ble blodfan etter få minutter. For en energi! Terningkast 6!
Vi kjøpte 2 Cd’er så nå blir det fart i bobilen på tur.
Morsomt- hadde ikke før fått kjøpt billetter og kommet inn i baren på Alladin, så ble vi stoppet av en journalist i Halden Arbeiderblad. Han syntes vi var så fine og lurte på om han kunne få ta bilder av oss, og spurte hvorfor vi var der osv. Så da blir vi vel å se i HA på mandag.
KØNTRI-FAN: – Vi har masse venner i miljøet, vi liker musikken og er kort og godt country-fans, forteller Torfinn Helberg og Kari Stene fra Moss. Denne kvelden har de inntatt Halden. Foto: Harald Morten Utness, Halden Arbeiderblad
Nå blir neste konsert Johnny Cash I Sponvika – 8.juni, sammen med gode venner. Mye å glede seg til!
I dag hadde jeg time hos en lege på Majorstua, som jeg har gått fast til siden jeg var 16 år. Siste sjekken her, så la opp til en liten Oslotur på morrakvisten. Kunne gjerne ha tatt T-banen til Majorstua, men siden toget fra Moss til Oslo er så kjapt, hadde jeg så god tid at jeg valgte å gå.
Var mye i Oslo og på Majorstua i ungdomstida og bodde en tid i Oslo etter gymnaset så har vært mye rundt i strøket. Gikk også på Oslo Handelsgym en periode. Så det lå ann til litt mimring i dag.
Slottet er en staselig bygning som er flott plassert i enden av Karl Johansgate. Skjønner godt at turister strømmer hit for å se, det er så fin syrinalle opp hit og parken rundt er nydelig. Karl Johan skuer ut over gaten sin, dog akkurat da jeg gikk forbi i dag var det vaktskifte- Kongens garde holder vakt og paraderer akkurat som før.
Første jeg traff på da jeg gikk gjennom Slottsparken var Kronprinsesse Märtha, som var gift med Kong Olav, døde jo veldig tidlig da, 1953.Jeg kosa meg veldig da jeg gikk gjennom Slottsparken- har ikke vært her på flere år og gøy å.se igjen. Mange flotte områder her og turstier overalt som kan ta deg i flere retninger i byen.På veien tilbake tok jeg en annen sti og møtte Dronning Sonja statuen, en sporty utgave og tursekken ved side. Tenkte jeg måtte ta bilde, for vi har gått Dronningstien og Droningtrappa og har vært inspirert av henne på tur.Fant meg så en fortauskafe på hjørnet ved Lorrys og bevilget meg et rundstykke med reker og en kopp kaffe i sola.Herlig å sitte i sola og se på livet og tenke tilbake på svunnen tid. Rart hvordan livet liksom har flere kapitler- noen blekner litt, men kommer frem igjen ved ettertanke.
Fin egentid i hovedstaden- og vipps så var jeg tilbake i Moss. Heia, Follobanen og Vy!
Kanskje er jeg den eneste som er superfornøyd og ikke klager!
Vi hadde gledet oss til denne konserten på Herr Nilsen. Vi har fulgt med Erlend Gunstvedt helt siden han vant idol, og var spent nå etter at han har bodd 1/2 år i Nashville. Vi har sett klipp fra oppholdet på FB og det er vel ikke tvil om at å vasse i countrylegender og miljøet i Nashville vil sette spor og være en motivasjon for ny musikk.Fakta: Erlend Gunstveit er født og oppvokst i Grimstad og er utdannet anleggsgartner. I 2021 ble han vinner av The Voice og vant dermed en platekontrakt, som han senere valgte å bryte grunnet musikalske uenigheter. Han satset allikevel på en artistkarriere samtidig som han drev anleggsgartnerfirmaet. Året etter finalen ga han ut et debutalbumet Coming Home, på eget selskap og turnerte med egen musikk. Han har nå vært i Nashville og gir ut albumet Watch me fall, som slippes på fredag.Han har også egen juleturne, og ettersom jeg skjønte fra publikum, så har den blitt en tradisjon for mange på Sørlandet.Vi synes det er gøy at det spirer og gror i norsk musikk, og både Arthur og Tor Vidar var der- de skal jo i ilden på The Voice på fredag. Bra de kan være en inspirasjon for hverandre.
Erlend Gunstvedt er i tillegg I slekt med en i vår vennekrets, så det skjer jo stadig at det er “treff” av venneflokken når han har konsert. Vi får se om vi kan styre oss inn på en av de senere i sommer.Vi kunne tenke oss å dra på Country Night på Syden, hvor han synger sammen med Kinsey Rose. Men vi får se om vi rekker dit for er på Gålå og Peer Gynt dagen før.
Fin tur til Oslo på konsert! Country musikken i Norge lever!
Når vi havarerer med bobilen på Jeløya brua og venter på verkstedet, blir det andre planer og mye hjemmeliv. Men det er jo bare helt nydelig, nå som det er så fint vær!Vi tok Kia’n og kjørte ned til Korshavn og besøkte venner ute på den idylliske øya Seli. En fantastisk plass hvor en veldig god venninne og familien har 3 hus. Her er det bryggeliv, fiske og matlaging, skravling og kos. Det er utrolig fint å våkne opp her:Her nede er det fisk å få, og all fisken blir utnyttet – enten til middag, som fiskesuppe- eller vi lager fiskekaker. Det er mye Berggylte her og den er perfekt til fiskekaker. Nystekte på gaffel og mauling på bryggekanten er helt perfekt!Veldig koselig dager hos gode venner, nye planer for besøk på hytta vår, en tur til Øland, Karmøy og Kanariøyene ble planlagt.
Vi måtte reise hjem til konfirmasjon så bunaden og finstasen måtte gjøres klar. Strålende vær, fin konfirmasjon- humanetisk, nydelig pyntet bord, tapas og et fantastisk kakebord, alt perfekt tilrettelagt for å feire den fine konfirmanten.
Vel hjemme igjen var det tid for å gå tur og forbrenne noen kalorier igjen, etter så mye god mat. På Galleri F15 var det helt fullt av folk i hagekafeen og ny kunst var montert opp i trærne.Etter.en dusj var det bare å gyve løs på hagen og få.planter i alle krukkene før 17.mai. Vi liker godt å holde på ute, så det er bare deilig. Gøy å få det fint også, vi har jo en så.fin plass her!Og når det blir skygge på terrassen går vi å setter oss på endeveggen, for her har vi sol helt til sola går ned. Fordelen med enderekkehus.Vi er veldig heldig som har så fin utsikt, det liksom litt ekstra fred i sjela når du kan sitte å nyte sjølivet, særlig nå når det er så stille og fint.Vi har fått litt dilla på å.pynte rundt omkring med solcellelys, det er en genial oppfinnelse som skaper så fin stemning på kveldstid, uten at du trenger å styre med noen ting!Jeg har kjøpt litt på Europris og må holde meg langt unna Temu, der har de alt mulig fristende saker – noe er allerede på vei men så skal det skjerpes!
Vi bestemte oss for å bli hjemme i pinsen og prosjektere litt her. Greit å utnytte tiden så.lenge vi ikke har bobilen, og deilig å få ting gjort. Og ikke minst st nyte terrasselivet.
17.mai våknet vi til strålende sol og knallharde, så bunad var uaktuelt for meg, selv om det var nasjonaldagen. Laget oss en skikkelig tradisjonell frokost med lakseruller, eggerøre og spekeskinke, kabaret og bobler. Herlig å sitte ute å spise så tidlig på dagen og vi sola og nøt stunden!Vi ville rusle en tur inn til byen for å se på folkelivet, og når vi har denne veien å gå langs sjøen, er det jo bare å nyte!Torfinn bestemte seg for at årets 17.mai antrekk skulle være cowboy så da ble det sånn. Han fikk mange kommentarer på fin hatt! Vi endte på Havnelageret og satt å så.på livet i gågata en stund før vi gikk til Peppes og delte en liten pizza. Dagens utskeielse. På .Fisketorget spilte Torgeir og Kjendisene og der var det stapp fullt av ungdom. Vi satte oss på bryggekanten og hørte litt musikk- de spiller jo partymusikk dø lux. Stor stemning og nesten “hæla i taket” selv om klokka bare var 1500.
Vi venta til årets bilkortesje kom, og fikk med oss den både på brua og hjemme, siden de kjører forbi der vi borResten av kvelden koste vi oss på terrassen og hadde en stille og rolig kveld. Avsluttet i hagestua, der er det alltid godt å trekke seg inn sent på kvelden.
Resten av pinsen blir soling, grilling og litt maling ute- været skal nytes. En tur på besøk til familien, en tur på Kyststien, kjenne på badetemperaturen og så blir det konsert på Herr Nilsen på tirsdag med Erlend Gunstvedt.
“De levde sammen, ranet sammen, drepte sammen og døde sammen.
Heidi Gjermundsen Broch, Sondrey, Siri Black, Jakob Stabell og Chris Masters i en spektakulær teaterforestilling om gnistrende kjærlighet, dragningen mot det ulovlige, klassekamp og håpet om et bedre liv. Og om mødre og fedre som aldri snudde barna sine ryggen.
Regissør og koreograf Belinda Braza lager visuelt eksplosive forestillinger som kombinerer lyd, lys, popmusikk, og dans på en unik måte.
Målet er ikke å fortelle “alt” om Bonnie og Clyde, men å ta oss med på en musikalsk teaterreise som vil røre, engasjere og få oss til å reflektere! “
Dette er fakta om forestillingen, og vi gledet oss veldig men visste ikke hva vi gikk til. Riksteateret på Store scenen i Nydalen, var en teaterscene vi ikke hadde vært på før. Intimteater, vil jeg kalle det, vi satt på rad 2 og var helt fremme veldig nær skuespillerene.
Bonnie & Clyde var et beryktet par som herjet i USA under den store depresjonen på 1930-tallet. Deres kriminelle handlinger tiltrakk seg oppmerksomhet fra både presse og mennesker over hele landet.
De var som Romeo og Julie med hagle og fluktbil. I fire år levde Bonnie Parker og Clyde Barrow på flukt fra politiet på de støvete landeveiene i Texas, men i mai 1934 var det brått slutt. Bonnie og Clyde ble meiet ned i et bakhold som myndighetene sto bak. 167 skudd ble avfyrt mot bilen de satt i.
Jeg ble overrasket over musikken, rett og slett moderne poplåter hvor teksten var relatert til historien. Finurlig! Og må jo også si at sangprestasjonene var av høy karakter. Men mitt høyeste terningkast går i kveld til Jakob Stabel, hans skuespill var morsomt og sangen mesterlig! Mer av han sier nå jeg.
Kosa oss glugg i kveld, gøy med noe helt anderledes og musikk er jo alltid favoritt.
Da var vi klar for å dra til Ski for å danse Linedans med Wild Horse gjengen.
Fakta: Vi gjentar suksessen fra i fjor og ønsker velkommen til workshop søndag 28. april. Det blir utlæring av nye og gamle danser (som ofte blir danset på sosiale arrangement), som er blandet nivå av nybegynner og lett øvet danser. WHLD’s hjelpeinstruktører står for utlæringen. Low level passer meg perfekt, siden jeg ikke er med på kurs lenger- det er samme dag som Moss Vocalis – derfor kan jeg ikke danse fast lenger. Men veldig koselig å være med på workshop.
Vi lærte 4 danser, og holdt på fra 1200-1600, så vi var godt fornøyde med dagen, ble jo sliten i kroppen- fin trim både for kropp og hjerne. Sosialt og bare blide folk.
Til høsten arrangerer de et Event med profesjonelle instruktører, men vi får ikke vært med for skal ti Italia og gå tur. Men det kan jo være at bra tips til andre som har lyst, anbefales ihvertfall!
Det er en aktiv gjeng, det var jo dansens dag på lørdag, så da var det oppvisning i gågata I Moss.
En aktiv helg er over, nå gleder vi oss til I kveld og Bonny & Clyde, før vi setter kursen mot hytta! Blogg kommer.
