Dagen startet helt perfekt! Vi hadde gledet oss lenge til å sove i egen seng, og morgenstunden med kaffekoppen var etterlengtet!
Klokken 1200 ringte det på døra, og der sto det en journalist fra Moss avis som ville intervjue oss om turen til Santiago de Compostela. Det synes jo vi var kjempegøy, og håper at det blir en fin sak som kan inspirere andre til å gå på tur! Gleder oss til at den kommer ut.
Så kom søster Grace på besøk, og var svært så entusiastisk på våre vegne, og veldig spent på å høre hvordan vi hadde hatt det!
Hun disket opp med canapeer til forrett, og hadde med seg champagne, så vi kunne feire oss selv med innsatsen!
Jeg hadde laget fiskesuppe, som har stått på ønskelisten lenge, det er en favoritt og smakte kjempegodt! Vi vet å kose oss når vi kan. Gikk igjennom hele turen, og pratet masse om opplevelser og inntrykk, og prøvde å konkludere med hva som hadde vært best – men vi får det ikke til. Det er hele turen som sitter i, det er umulig å trekke ut 1 opplevelse som bedre enn de andre.
Siden jeg hadde bursta på turen, fikk jeg denne i gave av Grace. Hun ønsket at den skulle finne en plass nede i hagestua vår, passer kjempefint jeg synes den var skikkelig fin!
Koste oss masse, spilte musikk og hadde litt Quiz. Har enda ikke slått på TV etter at vi kom hjem. Mye hyggeligere med fyr i peisen og skravling rundt bordet.
I morgen blir det tur rundt Kyststien – en stund siden nå!
Da ringte klokka 0530, og etter en urolig natt med et skikkelig regnvær, lyn og torden, var det to trøtte tryner som til slutt fant frem til flysetene Santiago de Compostela- Gatwick, London
Over skyene skinner alltid solen, men det var litt turbulens underveis. Forsinkelser på 1 time, gjorde meg litt urolig- for neste fly fra Gatwick – Oslo går jo fra en annen terminal vi må ta toget til- men da glemte jeg jo at klokka i London er 1 time tidligere enn hjemme.
Så da fikk vi tid til å dele en god fish and chips, før vi måtte go to gate. Det var deilig, ettr en så tidlig start fra herberget!
Heldige oss ble hentet på Gardermoen og ble ønsket velkommen hjem med festbord full av sjømat!
På grunn av en avtale, kom vi oss ikke hjem før i dag – men her setter jeg endelig nøkkelen i døra! ….PS.. det er ikke feil å lande her:
Nå må alt bare synke litt, men for en tur! Jeg tror nesten ikke det er sant enda, at disse beina har gått 80 mil, men jeg har jo kjent det.
Sto opp tidlig, men klarte å ligge og dra oss en stund likevel! Deilig! Kaffe på senga, kryssord og brødskive- helt topp!
Gikk etterhvert en tur i gamlebyen i Santiago, fint med mange restauranter, cafeer, og suvenirsjapper. Torfinn lette etter en spesiell t- shirt og fant den til slutt! Flaks den karen!
Vi gikk på messe kl 1200 i dag, jeg ville høre på orgelet og se røkelses seremonien, det var stapp fullt og ikke lett å få plass. Alt foregikk på spansk, så forsto ikke så mye. Men magisk å høre orgelet, og en solist som sang og akustikken var flott!
Synes det var fint å avslutte Caminoen på samme måte som den startet.
Nå er vi så klar for å dra hjem, så etter en god lunsj, gikk vi bare til herberget for å pakke og ta det med ro. Må stå opp grytidlig, og reiser hjem via London, Gatwick.
Derfor lager vi oss mat selv i dag og legger oss tidlig. Vi har hatt en fantastisk tur, og må nok hjem å fordøye alt sammen!
Og nå når selve vandringen er slutt her nede, skal det bli veldig godt å komme hjem!
Hyggelig overraskende henvendelse om turen tikket inn her om dagen, så vi er ikke helt ferdige med Santiago Compostela vandringen enda!
Så deilig å våkne i dag, uten å måtte starte med pakke sekken, for å haste ut på tur kl 0800. Var skjønt enige om å sove lenge, men når du har stått opp sammen med hanen i 5 uker snart, så våkner vi til fast tid uansett. Går seg vel til etterhvert, ihvertfall når vi kommer hjem til dem gode senga vår på Jeløya!
Oops…her er det ihvertfall blitt plass til mye fårikål!
Jada, litt mørbanka tær, 3 negler har skifta farge, men fotkrem og lilla neglelakk vil fikse det meste frem til jul!
Vi hadde tenkt oss inn i katedralen, men det var morgenmesse, så vi gikk heller og tok en frokost, Tortilla + Americano kaffe smakte perfekt!
Satte så kursen mot det offisielle pilgrimskontoret for å få vårt bevis for å ha gått Santiago de Compostela. Compostela er et dokument utstedt av de kirkelige myndighetene som bekrefter pilegrimer at de har fullført Caminoen, og det stilles krav til at du minst har gått de siste 10 mila. Du må registrere deg digitalt, og bekrefte hvor du har startet, og så må du fysisk vise frem pilgrimspasset med alle stemplet.
Jeg fikk skranke nr.16, og verdens hyggeligste mann. Spurte om alt, har du hatt en fin tur, du har gått langt, har du hatt det bra, har du møtt mange fine mennesker osv.
Det er vanlig å få et bevis, som en bekreftelse på at du har gått Caminoen og han fortalte at teksten på cerifikatet alltid skulle være på latin. Derfor lurte han på hvor navnet Kari kom fra, og jeg svarte Katarina.
Kari en kortform av kvinnenavnet Katarina som kommer av det greske navnet Aikaterine som har en usikker opprinnelse. Senere ble navnet knyttet til det greske ordet katharós som betyr «ren».
Så mitt latinske navn ble Catharinam.
Den cafeen som vi spiste frokost på, var en liten plass, vi satt på en barkrakk og spiste, altså det har jeg glemt å skrive om, spanjoler stikker bare innom en cafe og bestiller tortilla tapas el kake, og står like gjerne, ofte, ved disken og spiser!
Men han her har vel samla litt vel mange småflasker oppigjennom! Altså det er så mye delikatesser overalt, her er et konditori med alle slags utgaver av kaker- og det er stappfullt hele tiden så utrolig populært! Her er det Pilgrimskaker, Santiagokake m.m. Beste jeg har spist her er Tiramisu- men jeg er ikke noe særlig kakemons, så har ikke smakt alt. Jeg tenker at i kveld har jeg veldig lyst på sjømat! Når jeg ser dette med fisk, blåskjell og andre lekkenbiskere får jeg vann i munnen! Vi lengter etter fiskesuppe nå! Vi ble tatt av regnet i dag, så litt av og på aktivitet. Men det endte opp med svart belte i shopping! Nye tursandaler på plass! Mine gamle havnet i søpla her om dagen!
Har skjønt alt om å lufte tærne mens man går! Så nå er vi klar for nye turer.Har stressa litt med å reise hjem i så møkkete joggesko og slaskete klær, så klinka til i dag med alt fra topp til tå- åh fy søren for en deilig følelse! Enkelt og utrolig behagelig- hvilken lykke!Etter litt avslapning på rommet, gikl vi i kveld ut for å besøke katedralen.Vi måtte jo inn å se det flotte bygget i har gått 80 mil for å komme til. Bildene taler vel sitt eget språk.
Jeg er veldig fasinert av instrumenter og dette orgelet var et kunstverk og smykke! Det var ett tilsvarende på andre siden av veggen også, så skulle nok gjerne ha hørt noen spille på det- må være helt magisk!
Det var mange slike alterrom, og innenfor gitteret kunne man gå å få snakket med en prest for å bekjenne og be om tilgivelse, det var full aktivitet i alle rom.
Vi lette etter fiskerestauranten i flere smågater etterpå men lykkes ikke med det, så endte opp med tapas måltid. Altså spansk tapas er helt nydelig, men kraftig kost. Vi valgte litt forskjellig, men jeg må jo si at disse spanske chorizio pøsene er knallgode og kjøttfulle, selv jeg som egentlig ikke er pølsefan digger de.
Gode og mette gikk vi hjem for å slappe av etter en fin fridag i Santiago de Compostela.
Starta dagen med å spandere på oss frokost på cafe, eggerøre, toast, nypresset appelsinjuice og americano kaffe- helt topp!
Vi var ganske spente og lykkelige da vi la i vei på vår siste vandring. Turen siste, og mest spennende! Var meldt skikkelig regnvær men det lot vente på seg så morgenen var fin.
Skjellet har fulgt oss gjennom hele Caminoen og denne merkesteinen var jo en fin hilsen på vei mot Santiago.
Torfinn var sjef for stempel boka i dag, og vi hanka inn ganske mange. Det er vanlig å gi en liten donasjon til kirken som en høflig gest.
Det er mange små kapeller overalt, og de er åpne for alle, pyntet og fine. Det er en egen ro og stemning når du går inn.
Kom til en stilig skog langs leden, tenkte på norske eventyr, jetter og troll i et øyeblikk der.
Det tenkte ikke han her på, for han så umiddelbart en hest som sto alene inne i skogen der. Vet ikke hva det er, men han kan nok hestespråket, for den kom løpende tillitsfull mot Torfinn med en gang! 2 italienske jenter ble helt fasinert – jeg og, men har sett det før!
10 km igjen – for en tur og for en lykke! Vi har pinadø klart det! 80 mil på 4 uker og 4 dager med 1 hviledag. Det har vært så mange opplevelser, masse gåing, og en vilje til gjennomføring som har dratt oss videre!
Var 5 km igjen da vi nærmet oss byen, vi var søkk våte, men ingenting av det betydde noe i dag! Da vi kom hit, skjønte vi virkelig at vi var i Santiago de Compostela!
Etter 100 m kom vi frem til katedralen. Fakta:
Santiago de Compostela er en by i Spania, og hovedstad i den autonome regionenGalicia nordvest i landet. Byen er et kjent pilegrimsted for europeiske katolikker. Dette fordi man i år 813 oppdaget en grav man antok tilhørte Apostelen Jakob. Han ble henrettet i Jerusalem i år 44, men levningene skal ha blitt ført til Compostela der han i en periode hadde virket. Både byen og pilegrimsveien dit (Jakobsveien, sp. Camino de Santiago) gjennom Frankrike og Spania står oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Historien om apostelen Jakob:
Apostelen St. Jakob den eldste er en av Jesu Kristi tolv disipler. Bror til Johannes, evangelisten, han er sønn av Sebedeus og Maria Salome. Sammen med Peter og Johannes tilhører han gruppen av tre privilegerte disipler som ble tatt opp av Jesus i de viktige øyeblikkene i livet hans, som hans smerte i Getsemane hage og under hans forvandling. I følge Apostlenes gjerninger var den hellige Jakob den første apostelen som ble martyr ved å bli halshugget av Herodes Agrippa i år 43 i Jerusalem. Tradisjonen forteller hvordan kroppen hans ble ført sjøveien til Galicia, og ble gravlagt i en skog, i dag stedet for katedralen, katedralen er bygget på apostelen Jakobs grav.
Gjett om jeg synes at jeg fortjente en Sangria akkurat nå! Klissvåt men utrolig deilig! Fikk i oss litt mat, og så går vi bare til herberget hvor vi skal bo i 3 netter, og får av oss våte klær, dusjer og slapper av! Ikke må vi noe som helst, ikke må vi stå opp når hanen galer- og her skal vi bo i 3 netter før hjemreise. Santiago de Compostela skal oppleves så mer blogg kommer.
Nydelig morgenhimmel ut av byen i dag også. Liksom litt vemodig også, nå som vi vet at det er nest siste tur, samtidig er det helt innafor å komme seg hjem.
Tenker at det blir en brå overgang til høst i Norge. Mørke november er ikke min favoritt! Men det må nytes her, temperaturen er fin, men litt yr er meldt.
Beina bare går avgårde her nede, men jeg blir virkelig lykkelig når jeg ser km kryper nedover. Gleder jo oss til å komme i mål! Og synes selv at vi har vært tøffe i trynet som har gjort dette. Men som vi sa: Nå eller aldri!
En utslitt pilgrimsko var pynta og satt på gjerdet utenfor et hus vi gikk forbi.
Denne tavernaen hadde tatt helt av med flaskepynt, inne i cafeen, utenfor på gjerdet, i grøfta og overalt.
Det var skrevet tekst og hilsninger på alle flaskene! Utrolig.
Leden går igjennom en 100 år gammel eikeskog. Eukalyptustrærne/skogen er plantet inn i Spania fra Australia.
Midt inne i skogen, sto det en fyr med et esel og spilte fløyte, mens noen venner hadde utsalg av smykker og kunst. Koselig innslag på vandringen. Vi som har gått så langt, har jo opplevd og sett mye underveis. For de som går nå som startet i Sarria, (siste 10 mil)er jo dette en opplevelse på veien.
Torfinn er litt forkjøla så jeg plukka litt eukalyptus så han kunne få rensa opp i nesa, så han dro noen lange drag!
Morsom historie- vi har jo truffet 2 norske damer som vi har prata med underveis, de dukker opp på de merligste steder- akkurat som om det er “ment to be” at vi sees. Ihvertfall ga de oss nok et tips, om å få vaska klær- de hadde gått på et vaskeri i byen, kledd av seg alt de hadde, tatt på seg regncapen og satt kliss nakne under de til vasken var ferdig og alt tørket!
Bare klar for siste turen i morgen. Har 2 hele dager i Santiago de Compostela før hjemreise, så gleder oss! Skår i gleden er at det er meldt mye regn!
I dag startet vi med friske bein og følte oss uthvilt og klar for ny tur. Vi stappa sekken min full og sendte den for 4 €, så Torfinn hadde også lettere sekk i dag og det gjorde susen for oss begge.
Av og til møter vi 2 veianvisninger, den ene er original leden og den andre er en alternativ led. Noen ganger litt lenger, men ofte mye grønnere ift til at de ikke går langs bilveier. Turen i dag er på 26,8 km.
Altså vi kosa oss glugg på turen i dag, lett å gå og virkelig fin natur. Det er enda frodig selv om det er høst her.
San Xulian del Camino har en liten romantisk kirke fra 1100-tallet og leden fortsetter gjennom løvskog og gamle eiketrær som gir begagelig skygge.
Og så mens vi vandret avgårde, kom det 3 spanske ryttere til hest, og fulgte oss på leden gjennom nesten hele dagen. De stoppet på cafeer og tok seg en øl mens hestene sto bundet utenfor, og så red de videre til neste cafe. Var nok litt glad i oppmerksomheten!
Disse husene bygges overalt, og jeg undrer meg stort over hva de brukes til, så måtte google men finner ikke svar. Noen står på gjerdet, andre står i hager, men mange hjem har sånne i landsbyene vi går forbi
Vi fant ikke noe 50km skilt, men 49,897 km- hvilken lykke! Nå kjenner vi at vi er klar for å komme frem til målet!
Disse kuene kom trampende på leden, med bonden i spissen, så det var bare å vike tilside.
Dagen var mye natur for meg, og jeg kan ikke slutte å undre meg! Her er altså eldgamle eiketrær, og så vokser det eføy fra bakken i oppover trestammer, slik at de får et nytt liv, liksom- så fint!
Dette beskriver dagens vandring veldig godt!
Gikk igjennom en litt større by, Melide, og dette veggmalerier beskriver jo godt at vi nærmer oss Santiago.
Slo oss ned på en cafe for å spise matpakka og ta en pause, det er veldig deilig når vi går så langt, å ta seg tid til det.
Kirken heter San Juan.
Her ser virkelig fin den elegante middealderbroen i Furelos, med fire buer over Rio Furelos.
Lilla lyng mot gule blomster, så fint!
Porto de la Bois broen
Her nærmer vi oss Ribadiso, dagens stoppested. Alltid deilig å se at vi nærmer oss mål etter en lang tur, og det var et fint skue med yuccapalmer i full blomst og byen foran oss.
Det rareste i dag at var at vi gikk forbi mange områder med eukalyptustrær. Det har jeg aldri sett før.Herberget var helt ok og vi fikk installert iss og dusja før vi gikk ut og spiste middag.
Valgte pilgrimsmeny i dag, etter anbefaling fra våre 2 norske venninner, som vi har truffet flere ganger. De er så hyggelige, og har jo gått turen mange ganger, og er lommekjent . Det var et bra valg, kjempegodt!
Torfinn er litt forkjøla, så vi velger tidlig kveld og slappe av tid.
I morgen er det nest siste etappe, før vi går inn til Santiago de Compostela.
Da sola kom frem ble alt veldig mye finere. I. byen Castromaior gikk vi forbi den romanske kirken Santa Maria og ser ruinen av borgen Castro, som har gitt byen sitt navn.
Gikk forbi flere av disse grønnsaksåkrene, noe var salat, men fant aldri ut av hva dette var.
Leden følger delvis en vakker sti gjennom skog med gamle eiker og kastanjetrær.vi
Var så fint motiv i sollyset da vi gikk forbi.
Lange veier å gå, og fin natur men må kjenner vi på at vi er slitne og at det brgunnet å bli litt ensformig, om det et lov å si det. Diskuterte dry litt i kveld og kjenner på det begge 2 men tror det er mye for at vi et slitne!Gammel stein med avstandsvisning ikke mange av de- fleste er skifta ut til modernr stein med km visning.
Mange hjem harvkirkesymbolet som dette i hagen, flere har osaå privat kirkegård. Har ikke tatt bilder av det, for kjenner på at det er privat.Fint område rundt herberget, var innom kapellet, men der var det bønn så ville ikke gå inn og forstyrre.
Var sjeleglad da vi fant herberget I dag. Gikk først til pizza og spiste, så alt var klart for å installere oss. Rom med to hyggelige voksne amerikanere så det var no stress.
Rolig kveld og tidlig i seng, det har vært en tung dag, men 3 etapper igjen, så målet er nært og vi trenger søvn!
Det var en fin morgen ut av Sarria i dag, satsa på shorts for det var ikke så kaldt. Stoppa her for å fylle kaldt vann på flasker, men det smakte jord, så vi bare helte det ut og kjøpte vann i en bar. Vi er nok litt godt vant med rent vann hjemme.
Syns ikke så godt men veggen var full av grønne planter, som jeg så i går i dagslys, men hadde flomlys nå på morgenen, så var stemningsfullt.
Det var jo nesten folkevandring i dag, vi visste jo egentlig det, siden mange kommer til Sarria og kun går de siste 10 mila! Men det er jo også mange som hopper over etapper og tar tog/buss til Sarria for å fullføre.
Tok en pause her, like før vi kom til 10 mils merket, lite kapell og cafe for relax. Da hadde vi gått 1,5 mil. Satt og nøt en time out og så på alle som hastet forbi. Undrer meg noen ganger om folk ser til høyre el venstre eller bare durer på!
Så var vi der! Må jo si at det var en milepæl etter så mange dager med vandring fra Pyrineene, gjennom Spania på tvers, og i nærheten av mål!
Fant en hagekafe like før vi var fremme I Portomarin, og tok en 1/2 time pause før vi gikk inn i byen.
Vi gikk fort i dag, 24km og var fremme kl 1350.
Portomarin ligger i Minodalen og byen var en strategisk plass for transport i øst-vestlig retning. Broen hadde både en komersiell og militær strategisk betydning. Tempelherreordenen og Santiagoordenen og Johannitterordenen hadde alle vovedkvarter i Portomarin. Veien inn til Portomarin gikk over brua og endte opp denne trappen…
og inn denne porten, for å komme inn i sentrum. Vi fant herberget greit, og det var en positiv opplevelse. Helt nytt, skjerma senger, som gjorde det helt privat, stort kjøkken hvor vi kan mekke mat, dusj og klesvask.
Etter å ha tatt en god dusj, gikk vi i byen og rekognoserte men da var det så varmt at vi satt oss ned med et glass hvitvin på cafe og bakeri- hun så nok på nesa mi at jeg sikla en kremkake m karamell som sto i disken, så vi fikk hver vår smaksprøve med på kjøpet!
Er egentlig sikker på at det var en annen utgave av tiramesu. Vi fikk ikke mer enn en liten smak i en skål, hvorfor kan ikke norske restauranter være like rause?
Kirken lå i sollys da vi gikk opp på torget for å spise middag, klokk 2000 ringte kirkeklokkene og det var nok en innvitasjon til messe for pilgrimer.
Endte på en italiensk restaurant hvor det dufta nydelig- ikke feil med ekte pasta! Det var rikelig porsjon, deilig tomatsaus og masse parmesanost. Helt nydelig!
Fin stemning i kveldlyset på vei tilbake til herberget!
Avsluttet kvelden med avslapning i køyesenga! 4 etapper igjen- føles rart!
Da ble hun og jeg enige i går om at det var slutt på regnvær fra nå av! Hjalp ikke så mye da jeg våkna i dag til like kliss våre joggesko. Ok – plan B sandal må på! Skulle bare gå 18,7 i dag!
Var en fin tur som førte oss inn på stier gjennom skog og mark, ettersom sola sto opp.
Et minnesmerke fra pilgrimsvandring dukker opp hele tida, og her fant jeg denne karen.
Hønsegården ved siden av kapellet vi tok en pause ved, hønsa ble helt stille og bare glante, da jeg satte men rundt hjørnet og tissa (følte jeg)
Her skjønte vi at vi hadde tatt feil rute. Skulle jo ikke gå så langt i dag, men nå var vi oppe i 2 mml, og vi var ikke i nærheten av sivilisasjon!
Det er alltid fint å gå på turstier gjennom skog og mark, min favoritt, asfalt er noe dritt! Her er Torfinn i sitt ess og bare gunner på !
Det var nok mer meg som dro meg opp med puls i opppoverbakken i dag! Ryggsekken holdt meg liksom igjen!
Fordi vi valgte lenger rute i dag, havnet vi i Samos. Her sto denne karen, men så fryktelig sur ut spør du meg!
Da joggeskoa fremdeles var søkk våte, kjørte jeg plan, B- sandaler. Da vi kom til Samos trengte de også bandasje- jeg har en case!
Jeg har aldri sett så mye kastanjeskog i hele mitt liv!. Det er hele tiden, overalt. Nå er det preget av høst, men noen stedet har de lagt ut garntepper på bakken for høsting. Av det jeg bet brukesvdet til ekslusive fat og boller, ingrediens i shampoo og litt matingrediens.
Klosteret i Samos
Ligger ved siden av elven Sarria, som støter mot veggene, tiltrekker den besøkendes oppmerksomhet ikke bare på grunn av sine enorme proporsjoner, men fremfor alt på grunn av sine solide og strenge bygninger, bygget med skifermur. Rustisiteten og enkelheten til ytterveggene står i kontrast til adelen og elegansen til granittsteinklostrene.
Klosterkomplekset består av to klostre med ulike dimensjoner, sammenføyd og flankert av flate tårn. Festet til det store klosteret på nordvestsiden er dens praktfulle kirke og dens slanke sakristi. Tre arkitektoniske stiler er involvert i konstruksjonen og dekorasjonen: gotisk, renessanse og barokk. Bare en døråpning og andre isolerte elementer fra den romanske perioden er bevart som relikvier fra en flere hundre år gammel fortid.
Munkene i klosteret er benediktinere. Vi vet ikke sikkert når han godtok den hellige Benedikts regel, muligens på midten av 900-tallet. Fra en gravstein vet vi at på midten av 700-tallet restaurerte biskopen av Lugo Ermefredo den.
Sámanos kloster, som det ble kalt i flere århundrer. Dette navnet av vestgotisk avstamning, med tidens gang, ville bli redusert til Samos.
Samos er det eldste bebodde klosteret i Spania, et hellig og ærverdig sted.
Nereideners fontene
Så fine øyeblikk når tåkedisen forsvinner og sola overtar!
Lyden av sildrende vann og natur!
I Sarrias nervesenter og hjertet av det historiske kvarteret, ønsker Calle Mayor sine besøkende og pilegrimer velkommen på den beste måten gitt antallet herberger, barer og restauranter som ligger der. Hovedgaten til dette rådhuset i Lugo vil utvilsomt være en av datoene som ikke kan gå glipp av Camino de Santiago, hvor rådhuset også ligger.
Endte opp i Sairra på et eldgammelt herberge, med ærverdige møbler fra gammel tid og knirkene gulv. Fint bad da og hadde eget rom. Etter en rundtur i byen, kjøpte vi oss like godt mat og spiste på rommet. Fant ut at det funka like greit i dag og begge var godt signe etter 28 km.
