Våknet I dag til gråvær, men sola skulle komme i løpet av dagen. Var godt igang med morgenkaffen og blogg før Torfinn sto opp- men da mekka vi frokost. Tenkte det var lurt å ha noe å gå på før tur.

Super Market butikken her har en bitte liten kjøttdisk, og der lå det en diger Porchetta. Ble jo frista da selvfølgelig, lokale spesialiteter er gøy, så det ble sånn:Er kun presskanne her i leiligheten, men ingen presskanne kaffe, men vi mekka en akseptabel utgave likevel. Var spent og gira på dagens tur. Måtte gå tilbake til stasjonen for å få kjøpt Cinque Terre kortet, og klinka til med 3 dagers pass.Og endelig var vi ved starten av turen til Vernazza. Vi satte igang i kjent stil, med et høyt tempo, for nå har vi sittet stille på tog lenge!Og det begynte jo umiddelbart med stigning, så vi så Monterosso bare forsvinne I det fjerne.Veien gikk kjapt over til trapper, og de snorkla seg stadig mer og mer oppover.Men jøye meg så frodig og vakkert, innimellom alle vinrankene.Veien var merket, og lett å finne frem-som om det var noen valgmuligheter???Å vandre langs Ligure di Levante er en sann fryd!Enda var det bare så fine stier og nydelig natur og vi bare kosa oss med å være på tur.“Men så kom den timen vi helst vil glemme!” Det var så bratt opp de trappene, som var endeløse, at vi mista litt pusten begge 2. Men vi åpna for hardt og det straffa seg, det var jo bare å stoppe litt å få igjen pusten. Men så sto det en fyr med gul vest oppi trappa (sikkerhetsvakt) og ga oss en flaske vann, og det var gull verdt. Vi er jo vant til å gå, men stigning kan vi kanskje øve mer på. Jeg hadde høy puls, men ikke noe særlig utover det.Men neste runde etter trappene var en ren nytelse. Så fint å gå! Storkosa oss.Og plutselig kom vi til et gjerde hvor noen hadde laget et kattebur, midt inne in the middle of nowhere, og der lå katta og kosa seg.Denne delen av ruta kalles for kjærlighetsstien, og det er mange kjærestepar fra hele verden som monterer en hengelås her-som et symbol på kjærlighet.Nå kunne vi se ned på byen Vernazza og skjønte at det ikke var langt igjen. Men jeg var ikke sliten I det hele tatt, så alt var greit.Det ble en fin nedstigning til byen, men nå gledet jeg meg til en liten pause, og en liten snack av noe slag.Vi ble losa igjennom noen smale smug før vi endte ut i hovedgata i Vernazza.Vel nede kom vi inn I et mylder av folk. Byen er ikke så stor så det virka stapp fullt. Vi ville gjerne sette oss i sola før vi gikk å så noe mere, og ta en øl med noe å bite i.Det var litt av en opplevelse å sitte der, kelneren jobbet på høygir for å få folk både inn og ut. For et scenario. I tillegg blåste det skikkelig så Torfinn så sånn ut:Etter deilig salat, gikk vi avgårde for å se byen. Rett ved der vi spiste var kirken, og jeg gikk inn dit for å ta et minutt stillhet. Akkurat i dag hadde min venninne Anne bursta, og hun var med meg på interrail da vi var 16 år gamle. Anne gikk bort tidligere i år, så jeg tente et lys for henne.Det er en sjarmerende by, men veldig liten:

Vernazza har ingen biltrafikk inne i byen, men en vei fører frem dit. Det er mulig å komme dit med tog og båt. Det går dessuten stier til nabolandsbyene Corniglia og Monterosso al Mare. Byen er den eneste av byene i Cinque Terre med en ordentlig havn. Vernazza regnes som en av de vakreste og mest pittoreske fiskerlandsbyene på den italienske rivieraen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vernazza ble grunnlagt omkring år 1000 og ble styrt av Republikken Genova fra 1276. Byens middelalderborg, Belforte, ble bygget på midten av 1500-tallet, hovedsakelig for å beskytte byen mot pirater.

Det ble sagt at alle attraksjoner var fri entre med Sinque Terre kort, men nope 2,5 Euro pr pers for å komme inn til Borgen takk!Vi gikk opp alle trappene til middelalderborgen for å se på utsikten. Du kunne gå trappene opp inne i borgen også, for å komme enda høyere,  men det var kø så vi droppa akkurat det.Midt inne i byen fant vi en grotte som førte ut til havet, og det var et fasinerende syn når bølgene slo inn mot grottemunningen.Jeg tror jeg må si at jeg er et naturbarn,  jeg elsker sånne små øyeblikk som dette.Da vi var ferdig med Vernazza tok vi rett og slett toget tilbake. Vi var inne på tanken å gå samme turen hjem igjen, men å gå motstrøms i den folkevandringen på de stiene var ikke helt lurt. Vi møtte ingen på vei ned, så tror ikke det var helt vanlig.  Tilbake i Monterosso gikk vi en tur for å finne hotellet til noen i familien som skal hit snart, og som dere ser av bildet var det en voldsom kraft i bølgene etter all vinden.Vi satte oss ned på en strandrestaurant og bestilte en GT, synes vi kunne spandere det på oss i dag etter en drøy mils vandring.

Så kommer altså dama med snacks: tortilla chips med dip, potetgull, peanøtter, oliven og små brødbiter med pesto! Hjelpes meg, “et helt måltid!” Vi skulle hjem å lage middag, så vi begrensa oss.Skikkelig digg med hjemmelaget pasta bolognese! Vi kosa oss etter en finfin dag med vandring

I morgen går turen til Corniglia. Det er meldt regn, men vi tror sola dukker opp etterhvert, så venter til litt utpå formiddagen før vi drar.

Følg med om du vil, det blir ny runde med klatring i trapper!