Sveg er det største tettstedet i Härjedalen i Sverige. Sveg har hatt kirke siden middelalderen og i 1270 er stedet nevnt som en viktig ting- og samlingsplass. Svegs gamle sentrum består i hovedsak av gammel tre- og murgårdsbebyggelse. Denne trefiguren ønsket oss velkommen til Hærjedalen.
Sveg kirke, en middelalderkirke ombygget gjennom århundrene, sist i 1845, har et vakkert interiør og er en severdighet.
Torfinn har en onkel og tante som er begravet her, og jammen fant vi frem til gravstedet. Onkelen flyktet hit under krigen, traff en dame her og giftet seg, og ble boende her.
Vi tok inn på Sveg camping og gikk noen små turer rundt I området før det brakte løs med regnvær. Da vi våknet neste morgen så det sånn her ut utenfor bobilen.Det er egentlig helt håpløst med gressplen på campingen, det blir altfor bløtt. Det kom tom en liten jente som bada I vanndammen!
Vi bestemte oss for å bli 1 natt til for de lovte at været skulle roe seg ned. Fy flate, det hølja ned, lynte og tordnet, det var bare å gjøre det hjemmekoselig i bobilen, finne kryssord, musikk og quiz.
Meningen var at vi skulle kjøre over til Ringebu og gå fjelltur mens vi ventet på Peer-Gynt på Gåla lørdag men nå gir vi opp. Det er meldt kaos i det området, så vi drar hjem. Meningsløst å være på tur under sånne forhold. Roer det seg ned på lørdag kjører vi opp til Gålå hjemmefra.
Skuffet men også fint å komme hjem etter så mange uker på tur. Noen fanger må man velge plan B!
Bottenvika er det nordligste havområdet i Østersjøen, en bred og 587 kilometer lang bukt som strekker seg nordovermellom de østlige delene av Midt- og Nord-Sverige og Finlands vestkyst. Bottenvika avgrenses mot selve Østersjøen i sør ved ei linje fra 59°54’N på den svenske østkysten til Hangö i Finland Vi ble hentet av Håkan, som loset oss og bobilen frem til parkeringsplassen ved båthavna. Han hadde en fin båt og vi ble så godt tatt imot, før det bar utover til øya Perskjær, hvor de har sitt sommersted.Her ute er han og broren oppvokst, og de deler både tomt og bygninger her ute. De har to stugor hver her ute med fin brygge og badeplass.
Det var sitteplass og grillplass ute og inne var det også innglasset sitteplass med utsikt over sjøen.
Vi koste oss med Håkan og Birgitta hele kvelden, fikk god mat og vin- og praten gikk til langt ut på kvelden.
Vi ønsker oss en sånn lykt hjemme i hagen, den lager kos stemning når det blir mørkt, har sett den før men finner ikke ut hvor vi får tak i en sånn.Himmelen skiftet farger hele tiden og det var en fin kveld. Var også spådd fint vær!
Neste dag våknet vi til strålende vær, ferdig frokost og så ble vi innvitert ut på båttur med Håkan. Det er alltid gøy å se seg litt rundt omkring der hvor man er.
Ut på tur, i strålende sol og med Håkan som guide, fikk vi vite litt om de forskjellige øyene her ute. Det hadde vært et sagbruk, hotell, pub m.m men nå var det ikke i drift lenger. Det var jo lørdag, så mange var ute på øyene for å sole seg å bade så det var bra med folk på berga. Flere steder var organisert med toalett og sitteplasser.En ferge gikk frem og tilbake fra havnen og ut til noen av øyene. Etter båtturen satt vi i solen og grilla pølser før jeg hoppet en tur uti for å avkjøle meg. Det var 20 grader i vannet, så var bare deilig å svømme litt. Veldig rar følelse, for dette er jo brakkvann=ferskvann, selv om det er innerst i Østersjøen, og man tror man er ved sjø og saltvann. Fisken de får her er abbor og ørret. På kvelden dro Birgitta og Håkan igang grilling, så vi ble skjemt bort med koteletter ovnsbakte poteter, saus og nydelig hvitløkskrem. Supergodt og koselig.
Broren til Håkan og hans familie hadde bursta feiring, så der var de mange. Det var stadig en eller annen som stupte i sjøen, kjørte båt, lå i sola- det var leker og quiz, musikk og latter. Fikk assosiasjoner til “Vi på Saltkråkan “- svensk familkeliv på øya!Vi er heldige som har fått så mange fine venner på Gran Canaria, som vi også kan besøke uavhengig av sydentur. Nå takker vi for oss og setter kursen mot Norge. Bruker nok litt tid på det, så vi får se hvor vi lander i natt!
Da var det tid for å gå tur rundt i strøket for å sjekke ut hva som fantes av severdigheter. Første besøk gikk til fyrtårnet som står her. Det er helt inntakt og har nok vært flittig i bruk i gamle dager. Det var trangt om plassen men vi kom oss opp på toppen og fikk sett utsikten.
Her var det god utsikt over cafeen og røkeriet,som består av flere små trehus. Man kjøper mat i restauranten og så finner man seg et sted å sitte enten ute el inne i et av husene.
Vi fikk på kunstutstilling også i et annet hus, men det var ikke noe som fenga oss der.
Her fant vi nok en cafe, litt alternativ sådan og med salg av glasskunst, lamper og krukker. Men koselig hage utenfor hvir man kunne slå seg ned.Jeg fant meg en liten sitteplass, men sola manglet så vi gikk bare videre.En annen kuriositet her er turistinformasjonen til Piteå, som er innredet i 60’talls stil. Her var det mye coole greier, og jeg kjente igjen flere ting som vi hadde hjemme da jeg var liten.Denne plakaten minner meg om musikken søstra mi og jeg spilte på platespilleren. Jeg må bare reise til Liverpool en gang, for å gå i Beatles sine fotspor. Står høyt på lista for “to do” ting.
I denne reolen var det stappfullt av nostalgi, særlig Hoover støvsugeren som lå på gulvet utenfor.
Typiske teak møbler, orange sofa , Radionett radio og grønne glassboller selvfølgelig og teppe som matcher.
Typisk familiebil hvor far sikkert hadde hatt og mor kattøye brillerI bagasjerommet lå denne turkofferte men utstyr for piknik, vi hadde også sånn. Om man bare hadde tatt vare på det!
Her var det en kjærlighetsmåler/test, hvis ma puuta på 1 kr og la 2 fingre på, så fikk man resultat opp. Den var ikke i stand nå men morsom greie fra 60 tallet da!Her ser vi en typisk dame kledd i 60-talls mote. De var jo veldig stilige i den tiden, og kjoler var populært. Jeg digger den stilen og har mange sånne kjoler selv.Vi delte en liten pizza til lunsj, på en cafe ved bensinstasjonen her og ble enige om å spise mat i bobilen i kveld, for vi har så mye i kjøleskapet. Den røkte røya smakte himmelsk og vi må kjøpe oss 1 til før vi drar.
Fiskerihytta hadde morsom trekunst utenfor, så Torfinn måtte selvfølgelig lage litt ablegøyer.
Så kom solen, så vi satte oss utenfor bilen og spilte musikk og kosa oss skikkelig. Deilig med en dag uten kjøring. Nå går turen videre og vi skal besøke noen venner på en øy utenfor Umeå.
Takk for oss, det ble en fin dag og kveld her på Jævre bobilparkering.
Da kjørte vi fra Kiruna og nedover mot Piteå. Været var skikkelig dritt, det hølja ned bokstavelig talt. All ære til Torfinn som kjører, jeg sitter bare ved siden av og strikker. Det blir en jeansfarget sommertopp i bomull. Da vi kom til Polarsirkelen begynte vi å diskutere hvorfor den er lenger nord enn i Norge, og svaret fant vi jo her! Plutselig så vi jo skiltet til Moose Farm og der lå de jaggu og glodde. Herregud det var fullt opp med elg i den parken. Sikkert et trekkplaster for turister, men skal de ikke løpe fritt rundt i skogen? Vi hadde fått anbefalt en bobilparlering av en venn, her i Jævre, Piteå og her var det jammen fint. Gruset plass med gressmatte, toalett, strøm og alt på stell. Her blir vi 2 metter for å slappe litt av, samtidig som det er litt å finne på her.Det er en fin båthavn her, og mulighet for å stå på berga og fiske med stang om vi vil. Vi får se hva vi får lyst til å finne på. Det har slutta å regne og detver meldt ok vær så detbgår an å gå ut på tur. Det er et fyrtårn her, som man kan gå opp i, og vi skal vel finne ut av hvordan og hvorfor det står her, i løpet av oppholdet. Det mest spennende er Beas cafe og røkeri.
https://www.beasrokerihamncafe.se/
Her er det så koselig maririmt miljø, og det serveres bare sjømat. Helt innafor etter vår smak. Vi gikk innom for å kikke litt, siden vi tenkte å spise i bilen i kveld, men gikk på en smell når vi fant selve røkeriet. Der hadde de varmrøkt røye, så vi kjøpte med oss denne krabaten. Skal serveres med luxussaus og tynnbrød. Det stinker røkt fisk i kjøleskapet så den må nokfortæres i løpet av noen dager. Torfinn skal sløye den og legge den i en boks så sterkt lukter den😃Det er en turistinformasjon her som er innredet i 60-talls stil, som vi skal besøke i dag. Og så får dagen komme med alle de øyeblikk som oppstår. Gleder meg til å slippe kjøring og bare være på tur her!
Vi sto tidlig opp i dag, for så i går at det var fullt på parkeringen der hvor skogen opp til Verdensvaet starter. Med bobil er det ikke så lett å parkere overalt. Det var mange som hadde overnattet på parkeringen men det var plass til oss i dag.Klokka var ikke mer enn 1000 når vi vandra avgårde i morgenlyset. Gleda meg skikkelig til å gå denne turen, hadde lest på nett om den og det så veldig fint ut. Poenget for meg med hele greia er at jeg har røtter herfra, for moren min var fra Narvik, og hadde lyst til å gjøre noe her. Tenker at det kanskje er siste turen vår med bobil hit? Nå har vi sett mesteparten av Norge, så nå tenker vi å ta flere småturer isteden for å kjøre så langt.
Vi startet gjennnom litt skog men fant stien fort rett ved E6. Det er da et fasinerede landskap som åpner seg, hva er egentlig et va ? Verdensvaet, ja det skjønner jeg godt-kan umulig være noe annet sted som har denne naturen å by på. Bare digga hele greia og var så klar for å gå opp. Hele turen opp Verdensvaet går på en enorm granittflate omgitt av magiske topper, blått hav og vakre fjellvann. Svaet er halvannet kilometer langt og inntil 350 meter bredt, polert og slepet av isens vandringer blitt gjort til et av verdens største sammenhengende steinflater. Å vandre på Verdenssvaet blir fort det råeste du gjør i sommer. Hele turen er ikke mer enn 4 kilometer, men det er 385 m stigning så det er heller ikke så bratt men vi valgte å gå i sikksakk oppover så ble det ikke så tungt. Turen passer for barnefamilier og har vansklighetsgrad Lett.På varme sommerdager krones turen med et forfriskende bad i det lille fjellvannet som ligger på flata over Verdenssvaet. Da var startet turen var det 2 gutter som bada I en kule ved starten av vakt deilig morgenbad ropte de! Det var flere små vann rundt omkring på vaet.
Utsikten ble jo bedre og bedre jo høyere opp vi kom og det var fint vær så vi så langt avgårde innover i dalen og utover Efjorden. Det blåste selvsagt litt på toppen også. Vi slo oss ned ved en varde på toppen der var det også en postkasse med bok som vi kunne skrive navnet vårt i. Nedover gikk turen som en lek, gikk sikksakk da også for å spare kneet til Torfinn, var bare gøy å gå ned på det fine fjellet. Plukka med meg noen stein som jeg skal ha i blomsterbedet hjemme.Vi dro til Narvik en tur for å gå på Fiskehallen for å spise lunsj, og mimre litt om min familiebakgrunn. Vi var her på sommerferie og besøkte tanter, onkler, fettere og kusiner. Mamma var jo herfra, men hun døde jo så tidlig, så vi har ikke hatt særlig kontakt etter det. Skulle gjerne hatt slektstreff jeg også for å kunne møte de igjen.
Nå har vi kommet oss inn i Sverige og er i Kiruna. Vi skal kjøre langs kysten nedover, så ender vel i Piteå i kveld. Håper å finne et sted vi kan være et par netter og at vi kan finne på noe der før vi kjører videre.
Ny blogg kommer så følg gjerne med på reisen om du vil😀
Vi skulle jo dra til Steinsvik ved Efjord for å gå til Kjerna. Vi kjørte feil og endte på en grusvei langt innover til Steinsvika.Til slutt stoppet veien og jeg hoppet ut for spørre om veien i et hus hvor døra sto oppe på folk tydligvis var hjemme. Der kom det en kar ut og skravla som en foss. Kjerna var jo da rett bak huset hans, men der var det altfor bratt og farlig å gå så vi måtte kjøre tilbake å parkere ved E6 sa han. Der kunne vi gå opp på 1time. Jeg spurte litt om hva han drev med her ute og han fortalte ivei om at han drev med fisking av kveite og annen fisk. Han lurte på om jeg likte fisk, og jeg sa som sant var at vi både spiser og fisker, så han lurte på om jeg likte kveite. Ja jøss, sa jeg det er jo helt nydelig fisk- hvorpå ha gikk inn å henta en pose med kveitefilet til meg. Herregud, så snilt- og en morsom opplevelse! Jeg måtte jo bare gi han en god klem! Det virka som om det ikke var hver dag noen banket på døra hans. På returen ut fra Steinsvik fikk vi problemer med bobilen den gikk helt varm og vi fikk ikke fart på den. Måtte bare stoppe å kjøle den ned, så lagde lunsj. Torfinn ville slappe av litt men jeg gikk ned til Steinsvik igjen for å bade og kose meg. Det var helt nydelig temperatur i vannet så jeg fikk svømt litt. Herlig! Turen til Kjerna starter ved E6, en umerket parkeringsplass rett ved veien på toppen etter å ha kjørt over broen ved Eifjord. Stien finnes på andre siden av parkeringen og der vandrer du rett på blankpolert berg og tråkker gjennom mindre steinurer. Mellom all steinen klorer den lave vegetasjonen seg fast der det er mulig. Det er noe Tolkien-aktig over hele landskapet.Den vertikale veggen som omslutter Kjerna på alle kanter skaper en sjeldent luftig følelse, og fra toppen har du en formidabel utsikt til alle kanter. I vest skyter lofotveggen opp av havet som en hissig og vakker tanngard og i sørøst vokter Stetind over sitt magiske rike.Det var rimelig bratt etterhvert, .en ikke mer en at man klarer det med litt pauser. Det tar 2 timer tur/returUtsikten over til andre siden var jo helt magisk, dit skal vi i morgen for å gå Verdensvaet. Ready to go! Optimister som vi er dura vi oss oppover i god tro om å komme oss opp, men det ble bratt og vi måtte stoppe opp litt underveis å puste litt.
Den vertikale veggen som omslutter Kjerna på alle kanter skaper en sjeldent luftig følelse, og fra toppen har du en formidabel utsikt til alle kanter. I vest skyter lofotveggen opp av havet som en hissig og vakker tanngard og i sørøst vokter Stetind over sitt magiske rike.Det var rimelig bratt etterhvert, .en ikke mer en at man klarer det med litt pauser. Det tar 2 timer tur/retur.Nedturen går mye raskere, så kanskje 45 min, fordi det er litt steinete og bratt. Kjempefin tur!
Nå når vi har fått solcellepanel, kan vi jo stå hvor som helst. Så nå står vi her:
Nå skal vi gå ut på berga for å fiske litt før vi går til ro. Super fint sted her i Ballangen. Anbefales virkelig. Blogg fra Verdensvaet kommer i morgen.
Nå har vi vært hos broren til Torfinn i 4 dager og har blitt skjemt bort etter alle kunstens regler. Her i Nord er det kun hjemmelaget mat som teller. Det har vært villaks, pinnekjøtt, grilling og dessert, favoritten er helt klart moltekrem. Sykkeltur var på sin plass en ettermiddag for å kanskje forbrenne noe av dette, men når du er på så lang ferie hos fine folk må det nok mere til! Men 10 km hjelper jo litt.
Vi sykla noen kilometer ut til Sukkervik, en fin liten bukt hvor det er populært både å bade og å fiske.
Her finner du minnesmerke over de som omkom i Sukkervikraset i 1959. En familie på 9 personer omkom i raset, det var en stor tragedie i det lille samfunnet.Hver kveld satt vi ute foran bålpanna og skrønte. Broren til Torfinn har full samedrakt/poncho utstyr, og da ble det litt ablegøyer og moro med den. Rolf som har på seg utstyret er en venn fra Larvik, og ikke broren til Torfinn. Torsdag gikk vi ut på restauranten På Taket og spiste middag. Vi var 11 stk. med stort og smått. Skikkelig god mat til en rimelig penge. Jeg valgte torsk ned gullrotstuing, nam- minte meg om barndommen.
Evy og jeg tok oss en tur opp i Lalofjellet igjen fø vi dro på en siste tur ut i fjæra for å fiske
Vi fiska etter stabbsei men den ville ikke bite i dag. Det ble en torsk men vi kasta den ut igjen. Fryseren er full av fisk nå. Vi fikk en laks av broren til Torfinn, det er mye laks i sjøen her også, særlig pukkellaks. De har satt opp sperrer i elvemunningene for når pukkellaksen har gått ferdig så dør den og da må den fåes opp for ikke å råtne og skade villaksen el annen fisk.Det har vært så hyggelig her oppe med familie, bål fiske, fjellturer, gode middager latter og koselig samvær. Nå setter vi kursen mot Narvik hvor vi skal gå tur Verdensvaet og Nord-Norges svar på svar på Prekestolen i Efjord fjellet. Gleder oss!
Kronebutikken i Sørkjosen tilbyr lokalbefolkningen og tilreisende arrangementer, håndverkstradisjoner, lokale matvarer, reiseminner og opplevelser i et autentisk miljø preget av 3 stammer- norsk, kvensk og samisk kultur.Vi kjøpte en kokebok med tradisjonsmat, alt Torfinn husket fra barndommen, så nå blir det mye rart på bordet når vi kommer hjem. Her finner du et museum og et gammelt landhandleri og kafé med interiør fra gammel tid , nostalgi fra ende til annen. Hvem husker ikke Åsnes treski? Nå en kuriositet og antikvitet. At de hadde et gammelt orgel på cafeen, er jo litt coolt- men det var jo et møtested for folk- akkurat som i dag egentlig når jeg tenker meg om. Da var det tid for å bestige Lalofjellet i Sørkjosen. Det går rett opp 630m så det kjennes godt på pusten. For å nå toppen må vi passere en foss og klatre opp noen trapper laget av stokker. De hadde løsna litt i festet noen steder og rekkverk tauet var ødelagt. Så ble en utfordring å få holdt seg fast. Da vi gikk ned igjen valgte jeg å klatre baklengs ned. De skal snart få sherpatrapper her, og du kan få kjøpt et trappetrinn for 1000,- kr.
En liten pust i bakken er det lov til å unne seg, vann, kjeks og sjokolade er helt innafor. Hadde også lokale skolebrød fra Bakeriet i Sørkjosen, nam!
Men så flott å komme seg opp på toppen og se utover hele bygda. Deilig følelse når du går sammen med ungdommen og likevel klarer å komme deg til toppen samtidig.
På toppen er det godt å sette seg ned å slappe av og nyte selv om 2 av de mest sportye løp opp til øverste Varden for å legge på en ny stein. Det var langt å løpe, så vi bygget en ny varde der vi satt på vår toppen. I starten av løypa gikk vi gjenom en “jungel” av bregner, egentlig en grønn oase av planter og trær- litt jungel aktig-så på hjemturen måtte jeg bare ta et bilde!
Neste dag var det tid for Sikajervi. Et fiskevann oppi fjellet som det skulle være fin ørret i. Alle små og store var med, og det var et kjempefint fjell å gå i. Etter 1 time med bratt stigning og fine stier over Reisafjellet, kom vi frem til Sikajervi, og forventningene til å få ørret steg veldig. Vi fiska med sluk, spinner og flue- men nope ingen ørret å se!Men vi tente bål, kokte kaffe og stekte pølser på bålet- og kosa oss I flere timer.
På hjemveien gikk vi en annen rute , og vi fikk virkelig oppleve naturen i fjellet her i Reisadalen. Her gikk vi forbi en lavo som samene sikkert har brukt til å flytte reinsdyrene sine , men som nå var litt trett av dage som det heter.Brødre på tur som sitter rundt bålet og skrøner.Her har vi Lyngsalpene i bakgrunnen. Kosa oss skikkelig på tur i dag med familien til Torfinn og gleder oss til flere opplevelser!
Da slo vi oss ned på Steinsvik stranda en kjempefin sandstrand med utsikt utover havgapet og midnattsola midt i fleisen. Folk drar ut hit for å se på solnedgangen mellom 2400-0100. Helt nydelig plass med sittebenker og 1 grill/bålplass ved hver benk. Fint toalett og stor volyball/badmington bane.
Jeg var ganske kjappe til å hive meg uti det så veldig innbydende ut og var kjempegodt-selv om det bare var 16 grader. Ikke hver dag man kan bade i midnattsol. Klokke eksisterer ikke her oppe. Det lysner jo igjen ved midnatt.
Tok så med oss fiskestanga og gikk bort på berga for å prøve lykken. Det var elt nydelig å stå her å kaste. Torfinn fikk en fin torsk ellers bare småtteri.. Vi fyrte opp bålet og koste oss med noe godt I glasset, midnattssol og god prat til langt på natt. Vakkert!Barna lagde sitt eget bål, med steiner, i sanda og hadde det gøy med det. Fikk noen små seifileter som de stekte. Greit å lære seg å tenne bål og behandle det.
Det var så mange fine og forskjellige farger på himmelen, så jeg måtte bare ta bilder i ett sett..Den fineste stranda jeg har vært på her oppe, så vi ble her i 3 netter.Siste kvelden før de andre skulle reise videre, var det så fin temperatur, vi grilla, spilte badmington og heiv oss uti sjøen alle sammen. Nydelig kveld og super fine dager her på Steinsvik stranda. Anbefales!
Da har vi parkert på Ravelsnes gård, som Torfinn sin bror driver. Her driver han utleie av rorbuer og overnatting i rom, for firmaer og andre som vil komme hit for å ha seminar, spise god mat eller fiske.
De dyrker bær, urter og blomster i hagen, og er selvforsynt med ganske mye, og særlig fisk er ofte på bordet.
Det var koselig å komme hit igjen, og da vi våknet til fint vær, tok vi ned sykkelen fra bobilen for å sykle en tur ut på berga og gå en tur i fjæra. De andre skulle jo komme etterhvert. Det er så fin natur ved sjøen, det har alltid fasinert meg med svaberg- og disse var helt anderledes enn hjemme- antar de blir mer blankskurte av sjøen, vær og vind.
Vi fikk oss en fin tur og fikk trimma oss litt samtidig. Var en fin fiskeplass der, så tenkte at vi ville tilbake og ha med fiskestanga.
Det kom flere og flere etterhvert, så campingplassen og rom/hytter ble fyllt opp. Til middag ble det servert seibiff med løk, den beste seien jeg har smakt ihvertfall. Sausen var kjempegod! De kan lage mat i Nord-Norge!
Til dessert var det rabarbragrøt-nam!
Lørdag var alle kommet, og det var kjempekoselig å hilse på alle sammen. Det var en stor gjeng fra familien Helberg, de er jo enda mange flere, men nå i ferietiden kan jo ikke alle komme selvfølgelig. Gudmund har drevet med slektsforskning, så han fotalte og viste alle funn som finnes på My Heritage. Det er slektinger fra mange land og byer i Norge.Det var viktig å få tatt et felles bilde av familien, det er ikke ofte at så mange møtes samtidig, så det måtte vi jo få til.Det ble grillmat med masse tilbehør og koselig stemning. Nordlendinger har snakketøyet i orden, og latteren satt løst. Dessert 1 var deilig moltekrem. Det er masse modne molter å så håper på å få plukke noen med meg hjem for å ha til jul
Vi fant frem både badminton og kubb, så vi hadde noen runder med familiekamper. Koselig med litt aktiviteter både for store og små.
Til dessert 2 var det selvplukk av jordbær, før det ble servert jordbær og fløte.
Når roen senket seg på kvelden, ble det samliing inne i forteltet vårt. På det meste var vi vel 12 personer. Skikkelig trivelig og skravling på høyt nivå. Her oppe har vi snudd døgnet fullstendig. Det bli både 2 og 3 før man får lagt seg. Jeg er helt “sjokkert” men det er liksom helt teit å legge seg når det er så lyst.
Vi har fiska mye sei her, filetert og putta i fryseren. Når det flør/høyvann, kommer seien inn og det koker i sjøen Du kan se den hoppe i sjøen og måkene går helt bananas.
Vi fiska også en del med stang, og det beit på hver gang. Måtte kaste ut en del som var for smått, men likevel ble det mer så nok.
Det har vært så sosialt og hyggelig å møte familien. Stemningen har vært upåklagelig, og humøret til familien er helt på topp. Glimt i øyet på hele gjengen. s En søster av Torfinn kom opp til oss i fortelltet en morgen og prata. Så kom vi inn på solcellepanel i bobilen og at vi ønsket oss det. Her oppe kjenner alle alle, så vips tok hun en telefon till en venn av familien, så nå har vi bestilt det, og han kommer å monterer. Derfor blir vi her oppe til det kommer på plass.
Nå går turen først til Steinsvik, en nydelig strand hvor vi skal være noen netter og bade, sole oss og fiske med Torfinns nærmeste.
