Når du ankommer hytta på Trysil, som vi er så heldige å få være på, er det helt topp å komme inn til så koselig stemning og glede seg til neste dags skitur.
Tenne alle stearinlys og få fyr i peisen for å få varmen i hus er helt topp!
Masse snø, så vi bare gleda oss bare til å finne fram skia. Skiboksen er full av diverse utstyr, så vi er godt skodd. Hadde også mef oss de nye trugene, som vi var spente på hvordan ville fungere.
Men som alltid, været rår vi ikke over- våknet til skikkelig snøvær- var jo meldt, men 30 cm i løpet av natt/dag, var jo litt voldsomt. Torfinn var ute å måkte, og jeg satt inne i varmen og bare koste meg med strikketøy. Bare tanken på å gå ut var grøss og gru.
Men det er jo bare å kle godt på seg og komme seg ut! Var helt innafor faktisk, fine løyper, fin temperatur og silkeføre. Litt snø i trynet må man jo tåle.
Det er godt merket løypenett, så det er bare å velge og vrake hvor langt man ønsker å gå. Været gjorde at vi holdt oss til en rundløype som vi gikk 2 x, da fikk vi oss 1 mil.
Det var rett og slett deilig, gå på ski, frisk luft og fred i sjela. Kosa meg rett og slett.
Så våkner vi asså til dette.Fy søren, skikkelig påskestemning og masse herlig snø- og nykjørte løyper. I dag ble det fjelltur opp til Trysilfjellet.
Da vi kom til Grønnskaret, bestemte vi oss til å gå til Bøfjell og ta en runde der bort til Trysilfjellet. Rett og slett herlig, ble liksom ikke sliten heller. Mye folk, svensker og dansker- de kosa seg ihvertfall, selv om noen var litt ustøe i nedoverbakkene.
Greit med solbærtoddy og appelsin i sekken, det gir ny energi og er kos!Ingenting å si på sola og løypene, det var bare å nyte! Vi gikk på felleski, og det funka helt fint, men du glir jo ikke like godt.
Denne blifisen var såre fornøyd. Ble ikke sliten i dag heller, bare nøt hele greia. Vi har savna å få gå på ski, og dette var en drømmedag.
Å komme tilbake til hytta og slå seg ned i sola med en kald øl er helt innafor. Fyr I bålpanba og grilling av pølser- da sitter du ute så lenge du bare orker!
Da Torfinn skulle på westernskyting lørdag, satt jeg på med han opp til kiosken på Melløs for å hente en pakke, og gikk tur i sola ned til Moss igjen. Etter å ha gått en runde, tenkte jeg at det var tid for en lunsj og kose seg litt i eget selskap, så jeg gikk inn på cafe Nobel i Moss. Koselig atmosfære i en gammel bygning hvor stilen er ivaretatt med gamle møbler og servise. Bestilt meg hjemmelaget tomatsuppe, og den var knallgod. Men var mektig, så klarte ikke alt.
Var innom Ark, for det var 40% på alt Mammuttsalg og fant denne turboka, fikk Dagbladet i tillegg, så det ble et kupp! Skal kjøre både til Vestlandet og Nord-Norge i sommer, så greit med noen tips til turer vi kan gå underveis.
Kveldens meny var biff, med sopp og løk, målet er nå å komme til bunns i fryseren. Ikke ofte det står biff på menyen her i gården, men det ble jo godt da!
Søndag var det tur på gang, og vi tenkte først å gå til Skihytta, men så gikk vi forbi tursti som førte oss opp til Bjørnpsen, et utsiktspunkt som vi aldri har vært på før. Visste heller ikke om det. Gøy å ta seg frem til ukjente steder.
Bjørnåsbatteriet, i nyere tid også omtalt som Thorbjørnrød skanse, er en artilleristilling anlagt for fire kanoner som ligger på Bjørnåsen nordøst for Moss sentrum. Batteriet var ett av mange fort og skanser som ble etablert på Østlandet fra slutten av 1890-tallet som ledd i arbeidet med å løsrive Norge fra union med Sverige.
Det var jo max utsikt her oppe, over hele Moss og Krapfoss.
Det var historiske minner her, men ingen kanoner igjen, bare rester av skyttergravene.
Vi satte kursen hjemover igjen, godt fornøyde med 1,2 mil på tur. Visste det var meldt sø, så fint å utnytte den fine dagen.
Da vi kom til Vansjø, fikk vi se 2 gærninger som gikk på skøyter over isen. Greit at den kanskje er tykk nok noen steder, men galematias, spør du meg!
Kveldens middag ble villsvinribbe, vi har fremdeles mer villsvin i fryseren. Når jeg glaserer den blir den jo crispy og god selv om det er litt fett.
Våknet til nok en strålende dag riktignok litt kaldt men snøfritt og fint. I dag hadde vi planlagt en langtur, så vi gikk avgårde rett etter frokost.
Da vi kom til sauene på Alby, møtte vi en sau som hadde klart å komme seg på utsiden av gjerdet så han kom diltene mot oss på Kyststien. Men budeia Kari og cowboyen Torfinn visste råd og fikk lokka han inn til kameratene sine. Dagens gode gjerning!
I dag hadde vi lyst til å kose oss litt ekstra, så vi tok en øl og delte et rekesmørbrød på Hos Naboen. Alltid koselig å stikke innom her.
Undrende tid er ikke forbi, etter å ha holdt på i mange uker, ble Torfinn endelig ferdig med dette puslespillet. En ting er å.pusle selve motivet, men alle fargene rundt var ekstremt vanskelig.
Etter en god hjemmelager fiskesuppe var vi klare for å gå til Fiskebasaren og høre på Frode Haarstad. Han ble vi første gang kjent med på Kumøkkfestvalen, og har siden truffet han flere steder ikke minst på Sjåk couyntryfestival.
Frode er en ekte cowboy og spiller gamle countrysanger som han lærte seg da han var med faren sin på trailerturer. Han har fin stemme, og håndterer gitaren godt- og lager koselig stemning. Han reiser land og strand rundt og spiller, og nå var det Moss som sto for tur.
Fiskebasaren i Moss er et sted vi har vært innom på 17.mai og på sommerstid, så har alltid sittet ute ved bryggekanten. Så vi var spent på hvordan det egentlig var inne. Men Frode var på plass med utstyret sitt og folk strømmet på. Rune Rudberg var også innom for å høre på kollegaen sin.
Før vi gikk, tikket det inn en en koselig melding på Messenger fra denne blidfisen, han ville ta med deg mor Hege og komme til Moss for å høre på Frode, og lurte på om vi skulle komme. Skikkelig trivelig, vi ble en liten gjeng som satt sammen. Roy Petter Odden er selv musiker, vi har vært på konsert med han flere steder, men særlig husker vi jo Kumøkkfestivalen der vi også traff mor Hege.
Frode likte godt at det var kjentfolk som kom, og laget god stemning med småprat og musikken sin. Det tok ikke så lang tid før det var liv på dansegulvet.
Torfinn skulle på westernskyting lørdag morgen så det ble en rolig kveld. Da vi gikk fikk jeg en god klem av Frode, og vi ble enig om at vi nok sees igjen. Cool cowboy på besøk her i Moss. Mer av det sier vi!
Den kanadiske regissørens fint balanserte drama om misbruket, hemmelighetene og skammen til et isolert religiøst samfunn kan skryte av fantastisk nyanserte forestillinger, men den virkelige handlingen ligger i det knudrete sentrale temaet om kvinner og barn som blir mishandlet over mange år, av sin egen mann, bror eller andre menn.
“Den kanadiske manusforfatteren og regissøren Sarah Polleys ypperlig oppfinnsomme tilpasning av Miriam Toews sin roman fra 2018 begynner med en erklæring: “Det som følger er en kvinnelig fantasi.” Denne setningen, hentet direkte fra Toews, er tilsynelatende tveegget, etter å ha blitt brukt av de eldste i en avsidesliggende religiøs koloni for å bortforklare årevis med dopet seksuelle overgrep – angrep tilskrevet spøkelser, demoner eller hysteri (“vill kvinnelig fantasi”) som har etterlatt kvinner og jenter terrorisert, gravide eller døde. Når overfallsmennene til slutt blir tatt og tatt i varetekt “for egen beskyttelse”, har kvinnene et kort vindu de kan forestille seg .deres fremtid. Skal de holde seg i samfunnet som har voldtatt og misbrukt dem, eller forlate dem, og dermed kaste seg ut av Edens hage, fremmedgjort fra den Gud som de fortsatt tror på?”
“Den påfølgende sokratiske debatten ligner en krysning mellom Arthur Millers scenespill The Crucible fra 1953 og den nederlandske filmskaperen Marleen Gorris sitt elektrifiserende feministiske psykodrama fra 1982 A Question of Silence , utspilt i den provisoriske rettssalen på en høyloft. “Hvordan skal vi bli tilgitt, hvis ikke av de eldste som vi har vært ulydige?” krever Mariche ( Jessie Buckley ), med utsiktene til at “vi vil bli tvunget til å forlate kolonien hvis vi ikke tilgir mennene”. “Er tilgivelse som er påtvunget oss sann tilgivelse?” motvirker den merkelig rolige Ona (Rooney Mara), som Judith Iveys Agata legger til: «Kanskje tilgivelse kan i noen tilfeller forveksles med tillatelse.»
Når det gjelder Salome ( Claire Foy ), vil hun heller “stå på mitt og skyte hver mann i hjertet”, og lovet å “brenne for alltid i helvete før jeg lar en annen mann tilfredsstille sine voldelige trang med kroppen fra mine fire år. -gammelt barn”. Mest urovekkende er imidlertid ordene til Mejal (Michelle McLeod), som har panikkanfall fordi “de fikk oss til å vantro oss selv” – og etterlater en gapende stillhet som roper etter å bli fylt av stemmer sardonisk beskrevet i romanen som “bare kvinner som snakker” .”
“Emnet kan være dystert, men tonen i disse samtalene er spennende og engasjerende Mens Toews’ historie ble fortalt fra Augusts perspektiv, en ung mannlig lærer (her spilt av en patosladet Ben Whishaw ) som hadde blitt vervet til å ta referatet fra møtet, overlater Polley klokt sin fortelling til Autje (Kate Hallett), Mariches tenåringsdatter, som henvender seg til Onas ufødte barn. «Vi hadde 24 timer på oss til å forestille oss hva slags verden du ville bli født inn i,» sier Autje, mens filmfotograf Luc Montpelliers widescreen-ramme glir mellom den åpne utsikten over koloniens åkre og det klosterete, kvasi-gotiske interiøret på høyloftet. Noen ganger ble jeg minnet om de tidlige svart-hvite hagescenene fra Trollmannen fra Oz (Polley bruker skarpt fargedesaturasjon), med løftet om uventede nye utsikter som venter utenfor tredører.Temaet kan være dystert, men tonen i disse samtalene er spennende, levende og engasjerende, med en sterk stripe av skarp humor som binder karakterene sammen, for eksempel de to unge jentene som fletter sammen det flettede håret sitt i en lekende trass.”
Min kommentar:
Jeg er særlig imponert over skuespillerene, de leverer en naken og ærlig skildring av livet som kvinne i er sektsamfunn, hvordan de opplever vold, kristen tro og mangel på kunnskap om omverdenen. Det er eldre kvinner, deres døtre og barnebarn- som alle har hver sin historie og opplevelser av voldsovergrep.
I tillegg er det få voldsscener i filmen, som jeg satte stor pris på å få slippe og se, men det var ikke vanskelig å forstå hva som foregikk daglig for kvinner og barn.. Det var kun gutter som fikk skoleopplæring, og de lærte også den voldelige siden av livet, og ble selv en trussel i 12-13 års alderen.
En demokratisk for og imot diskusjon på et høyloft, med læreren på gården som hjelper til med notater, siden ingen kan skrive.
Valget er delt i 3:
Tilgi overgriperne og leve videre på gården
Bli på gården og sloss
Dra avgårde
En for alle, alle for en- avgjørelsen som tas skal gjelde for alle.
En sterk og tankevekkende film, passet godt å markere kvinnedagen med å se den!
Når vi skal feire denne karen, må vi samle hele familien til fest! 70 år er ingen hindring, her holder vi energien oppe og er klar for å lage kos og moro! Menyen var planlagt en stund, gulasj, chili con carne, spareribs og kyllingspyd, reker og mangosalat, og litt godt tilbehør som tzasiki, oliven og litt meze fra den lokale delikatesse innvandrerbutikken i Moss.
Kakeavdelingen, til barnas store fryd, besto av Verdens beste, eplekake( Torfinns favoritt), suksessterte, ostekake med gelelokk og makroner.
Kveldens høydepunkt var å overrekke gaven til Torfinn. Han ante selvfølgelig ingenting, og vi har vært med å spleisa hele gjengen.
Vi er så heldige at vi er venn med Country artisten Steff Nevers, som også er en meget god maler. Covid gjorde at han dro igang malekunsten sin, og han er knallgod! Vi har kjøpt et flott maleri av Willy Nelson tidligere.
For en tid tilbake så jeg at han hadde startet på et maleri av Johnny Cash, som Torfinn alltid har vært fan av. Det kunne ikke passe bedre, og Steff Nevers malte det ferdig til Torfinn- noe vi satte umåtelig pris på. Stor var gleden da Torfinn fikk bildet, han smilte fra øre til øre! Kjempestolt og glad!
Sjekk gjerne ut Nevers Art på Facebook.
Lite visste Torfinn om at jeg hadde alliert meg med Wild Horse, linedans klubben vi danser med, så plutselig måtte Torfinn gå å lukke opp døra- og der sto disse 4 flotte cowgirlsa. Ungene stimlet seg sammen og spurte: Er dere ekte cowboyer?? Vi fikk en herlig oppvisning i linedans, Torfinn var med, og så hev resten av familien seg med også. Det var skikkelig show og gøy!
Resten av kvelden sto i dansen tegn. Vi hadde danselek med ungene, og dro igang alt fra swing til disco. Alle var helt enige om at dette var en moro fest, alle både voksne og barn storkoste seg!
Vel hjemme måtte vi virkelig slappe av og la alle inntrykk synke. Det krever litt planlegging og energi å lage fest for 22 personer, men det er aller mest gøy! Og når vi våkner til dette og kan gå tur på Kyststien bort til Rød gård for å se en kunstutstilling, så er jo livet helt topp!
Da kvelden kom i går, måtte vi finne en plass til Johnny Cash, og det endte med kremplassen midt i på stueveggen. Et annet maleri måtte avgi plassen til fordel for The Man in Black!
I dag fyller Torfinn 70 år og er jubilant, og det skal feires med fest for barn og barnebarn på lørdag, men vi har vår egen lille private feiring her hjemme i dag.
Startet som seg hør og bør med frokost på senga og overraskelses gave selvfølgelig. Det er stor stas å lage fest for jubilanten.
Han ble veldig glad da han pakket opp gaven, for vi har ønsket oss truger i lang tid nå. Så nå er det bare å dra til fjells for å øve seg på å gå på truger.
Etter en lang frokost på senga, tok vi oss en tur til Moss for å gå på seniorkino. En irsk film som handler om vennskap. Utrolig sterk historie, veldig spesiell film men temaet vennskap skapte litt ettertanke for oss begge to. Gikk på Dekka Bord og spiste lunsj, søtpotetsuppe og et glass hvitvin, og diskuterte filmen.
Planen for kvelden var å gå på konsert. Benny Borg kommer til Moss samfunnshus, så det passet jo perfekt for oss akkurat i dag. Torfinn fant fram skinnjakke og boots, så var i klare. Benny Borg har spilt på puben som Torfinn hadde før, så håpet var å få prata litt med han om gamle dager.
Han har 50-årsjubileum som artist, og har jo skrevet mange fine sanger og har hatt mange hits, særlig balladen om Morgan Kane.
Han dro oss igjennom sin historie som artist, samarbeidet med Dizzie Tunes, ekteskapet med Kirsti Sparbo, savnet av sin andre kone, og spilte kjente sanger, som publikum sang med på.
Benny Borg har blitt 77 år, og det preget konserten. Han har ikke den kraften i stemmen lenger, og det var en “stille” utgave vi fikk møte, om vi kan si det sånn. Vi var begge enige om at det kanskje er på tide for han å gi seg nå.
Vel hjemme igjen, ble det fyr i peisen, stearinlys, musikk og en tallerken baccalao.
Startet helga med Lasagne, var spent på hva ungene ville si, for hadde kjøpt Arrabata tomatsaus- og den er jo litt sterk- men lasagne gikk ned på høykant, ikke en smule igjen!
Målet med helga var ikke bare hyttekos, vi måtte også få handlet inn til familiefesten neste helg. Det er et jubileum som kommer neste uke, og planleggingen har vært i gang en god stund. Er fremdeles en god del som er billigere i Sverige, særlig smør, mel og sukker- og det trenger jeg jo når det skal bakes ørten kaker!
Ungene gleda seg stort, for visste at de fikk lov til å gå til Godisbiten og kjøpe lørdagsgodt. 20 stk. smågodt hver ble nøye plukket ut og lagt i godtepose. Stor stas!
De styrte inntaket selv, og det har gått helt problemfritt- begge hadde godis hele helgen. De lager mye kliss, spør du meg- Anna hadde en kule som hun ble helt blå på tunga av.
Da vi skulle gå i matbutikken dro ungene inn på Jungelland- et lekeområde med masse gøy for barna, hvor de kunne være 1,5t- perfekt når de voksne skal shoppe. De syntes tydligvis det var gøy, for sa at vi kom for tidlig tilbake.
Lørdag var det nydelig vær, og Torfinn ville ned til sjøen for å prøve ørretfiske. Og da pakka vi sekken med litt ved og pølsemat.
Det er så fint her nede ved sjøen, og tydligvis er det ørret å få, for traff flere fluefiskere. Men det var kaldt og lavvann, så ingen napp å få i dag.
Deilig uansett å være ved sjøen, elsker denne plassen!
Torfinn er en racer på å tenne bål, så ingen problemer med å få fyr! Han har en teori på at ørreten er sulten nå, så kun fluefiske som gjelder. Han var uheldig, og mista duppen sin, så ville bare dra til Nordbysenteret for å kjøpe nye. Spesialdupp med flue for ørretfiske.
Fikk fyrt opp bålet- er en fin bålplass her, med sitteplasser for mange, og bratwurst og saft smakte fortreffelig! Koste oss selv om det var litt kjølig vind i dag. Båtplasser er i le, så gikk bra å sitte der i sola.
Skulle bli overskyet vær, så hadde planlagt en tur til Moss Bowling. Vi har ikke vært der før, og ungene synes jo det er kjempegøy. Ingenting å si på innsatsen, her ble det full konsentrasjon og diverse teknikker.
Var på nettsiden og så de hadde en familiepakke, kr 209,- inkl. Slush og kaffe- jøss det var jo en hyggelig pris, tenkte jeg. Naiv som fy, det var jo selvsagt pr. person, kr 836,- takk! Jaja, sånn er det!
Vi måtte ta oss en tur ned i tretopphytta igjen, for å sjekke at det vi hadde snekret var sikkert nok, det kommer jo andre barn og skal klare oppi der. Her er stigen til bestemor, og den sto godt fast. Simon snekret et fuglehus som vi fikk hengt opp. Noen spikre som gikk igjennom og ut på siden, men ingen fare der den henger. Ble litt fin og da!
Anna snekret et gjerde av staur og kvister, og klarte mirakuløst å få det opp i 2 etg. , pluss at hun fikk heist det opp og festet det fast helt alene. Godt jobbet!
Tok en tur til lekeplassen i Moss mens vi ventet på Torfinn som skulle se ferdig VM på ski. Trodde kanskje de var blitt fir store nå, men de fant da ting som var gøy!
Særlig dette klatrestativ som de også kunne turné i, skli ned fra, eller henge etter armene og hoppe ned. Fin tilrettelagt lekeplass med mange forskjellige aktiviteter. På andre siden av gaten er paviljongen i Moss, med flott skøyteis rundt, kiosk (Kråkebua) med varme drikker og pølser+ musikk over anlegg. Det får bli en annen gang.
Da dro avgårde til hytta for helgen. Lenge siden ungene har vært her, og de gleda seg stort. Er jo vinterstengt men fort gjort å slå på vannet og fyre opp.
Alle skap er ryddet så ikke mye å finne her. Men hadde flaks og fa t popkorn. Populært alltid og kos når vi skulle se 71* Nord.
Mikroen ble satt på og så var det bare å vente, men venta tydligvis litt for lenge, for posen begynte å ryke, nesten brenne! Og fy fasan for en lukt!!! Stinka i hele hytta så måtte lufte skikkelig! Øya til Simon var virkelig verdt et syn, når han så bestemor tok hele popkorn posen og kasta den ut på gressplenen!
Flaks igjen at det var 2 poser, så det endte godt!
Da koser vi oss på gid og varm hytte, og skal på raid i Strømstad! Ikke vanskelig å skjønne at det er noe ekstra ungene gleder seg til der!
I dag var det bare å nyte dagen, siden det er meldt litt dårligere vær etterhvert. 8 grader i sola og blide fjes. Ble enige om å teste fotballbanen, som var tilrettelagt for vinterferie for barn tydligvis, for målene var satt opp sånn at det bar 1/2 bane. Passa meg perfekt!
Etter fotball ble det full trening på freesbe, målet var å komme frem til neste kurv på 2 kast. Vanskelig! Freesbeen ble tatt av vinden, pluss at den trilla avgårde på bakken. Men så kom det en proff guttegjeng, så vi satte oss å studerte hvordan de kasta, og la merke til hvordan de slang armen pluss at de kasta lavt og hardt. Da de var ferdige tok vi flere runder med samme teknikk og det funka mye bedre, selv om vi nok må øve enda mer!
Så bar det ned til tretopphytta i skogen før stranda som barna har snekra på i lang tid. Alle som kommer innom snekrer litt videre, og vipps så blir hytta større og bedre. Vi gikk hjem og henta hammer og spiker, sånn at vi fikk gjort det skikkelig. Jeg snekra en ny stige, og Anna begynte på et gjerde.
Etter å ha dusja, slappet av og spist koteletter til middag, var det tid for mimeleken. Ingen i vår gjeng blie lei av det. Alle mann er med, og det blir noen finurlige akrobatiske øvelser på gulvet- men vi kom i mål etterhvert. Dagens vanskeligste oppgave var Dag Otto Pedersen- åssen i huleste skulle jeg få til det? To slitne barn sovnet godt og kveldestimen kunne nytes i godstolen med nytt strikketøy. Jeg er stolt over at jeg virkelig har klart å rydde opp i alle uferdige prosjekter, så nå er det tid for å starte på denne fine kjolen. Galskap kanskje med et så stort prosjekt, og svært usikker på hvordan det går, men starter på ermene og tar det derfra.
Blir uansett kjempefin til boots og cowboyhatt når den blir ferdig en eller annen gang!
Planene videre er Bowling og tur til hytta i Svalerødkilen, vinterferien er ikke over enda!
For et fantastisk vårvær vi våknet til. Her var det bare å hive av seg pysjen og komme seg ut på tur. Tok bilen til Galleri F15 og startet turen der. Målet var å ta en tur opp til Rødsåsen, en av Jeløya 3 høyeste “fjell”
Kjempefin utsikt her oppe, kan se helt over til Horten og Hurum. Ville bare vise ungene, og gjøre det til en liten eskusjon.Ikke lov å tenne bål her, så vi satte kursen ned mot sjøen.
Det er aldri feil å komme ned til fjæra når sola skinner. Det var litt vind, men ikke mer enn at vi kunne tenne bål. Det er fine tilrettelagte båtplasser her, så det er bare å velge og brake. Var ikke så mye folk merkelig nok.
Det er år i lufta, gleder oss til utelivet igjen. På tide å finne frem fiskestanga og starte ørretfiske. Torfinn har misjonering om å ta med hengekøye og sove over.
Etter litt jobb, fikk vi da endelig fyr. Måtte bare bygge litt skjerming med steiner rundt bålet. Fant ut at det var altfor lenge siden vi hadde gjort dette, storkoser oss alltid ute i naturen
Pannekakejerbet vårt må varmes opp over bålet en god stud før vi kan startestekinga, best når det ulmer i gløra.
Men så fikk vi skukkelig teken på det, og pannekakene ble helt supre. Da går det ganske kjapt egentlig,
men likevel vanskelig for 2 pannekakeelskere å vente på tur. Ting tar tid- men sukssse med banan og syltetøy på, så alle ble fornøyde.
Det å være ved sjøen og leke ved strandkanten er alltid topp. Særlig når det er litt bølger som kommer “brølende” inn på stranda. Det ble hyling og latter, og det endte jo selvfølgelig med at begge ble bløte. Men hva gjør vel det når lykken er stor!
Prøvde oss på å lese bok, tegne og spille musikk, men endte opp med å se på film. En er slapp og forkjøla, så greit å ta det litt rolig også.
