Våkna til regn og gråvær i dag, men så ut til på værmeldingen at det skulle lysne. Tenkte å vente til 1200 og se ann været før vi begynte å gå. Gikk en tur for å kjøpe en caps til Torfinn, og jeg endte faktisk opp med en hettegenser, for jeg frøys. 
Trodde vi skulle til “syden” når jeg pakket til tur. Vi tok toget til Vernazza igjen og startet vandringen der etter anvisning på et hushjørne. 


Det var bare å stålsette seg og starte på ny vandring i steintrappene. Jeg kjenner nå at jeg har gått flere dager i strekk på steiner, jeg har gode joggesko men det hadde vært best med hickers/fjellsko.
Det var veldig fin utsikt ettersom vi kom høyere og høyere opp. Kunne se både Vernazza og Monterosso.
Det hadde regnet, så det var litt sleipt å gå på steinene, men det er stort sett rekkverk eller steinmur overalt, så man kan holde seg fast.



Etter halve turen kom vi frem til en nydelig liten plass, det strømmet ut fin musikk fra høytaler og skikkelig god stemning, og en cool fyr dyrket citrusfrukter midt oppi skråningen og hadde en koselig hage vi satte oss I for å nyte utsikten. Kjøpte hjemmeprodusert limonade (sitron)
og det er ihvertfall det særeste vi har smakt så langt. Var enorm sterk sitronsmak, og føltes sterk ut for magen.



Vi begynte nå å nærme oss Corniglia, og trappene førte oss nedover igjen. Hele turen i dag har vært fin, ikke slitsomt i det hele tatt. Her har de satt opp et skilt med Gratulerer du har nå gått 1/2 turen.
Overskyet, men her så vi inn til Corniglia og skjønte at vi nærmet oss.

Plutselig var det en åpen rund plass med denne stanga, uvisst hva den symboliserte.
Her ankommer vi vakre lille Corniglia. Ikke fult så mye folk her som i Vernazza. Vi tror det er mange som tar tog fra by til by, og ikke går turveien. Men i dag har vi møtt mange som har gått motsatt vei, så denne strekningen kan man gå tur retur.
Kirken i Cognilia






Appelsintre hadde vært noe å ha i hagen! Smale gater og god stemning.

Krelativ pynt utenfor en cafe, til og med en malekost var med i pynten- du tar hva du har liksom. Gikk opp på en høyde over byen og fant dette veggbilde: 



Michelangelo Pistoletto: Anno Uno (Year One) er et banebrytende teater- og performanceverk, først presentert i 1981, som utvisker grensene mellom kunst, teater og dagligliv. Her er hovedpunktene om verket: Verket ble lansert i mars 1981 på Teatro Quirino i Roma. Produksjonen involverte tjue innbyggere fra den liguriske landsbyen Corniglia, sammen med medlemmer av Pistolettos egen familie.

Fant oss en cafe på torget og satt oss ned for å se på folkelivet, før vi tok toget hjem. Interrail billettene fungerer perfekt, det er bare å legge inn ny tur med riktig destinasjon og tid, og aktivere den.
En spasertur mellom Vernazza og Corniglia tar vanligvis 1.5 timer, vi brukte akkurat det fordi det var litt sleipt. Hvis du tar tog et til Corniglia må du klatre opp 382 trappetrinn fra togstasjonen opp til landsbyen. På toppen blir du gratulert for innsatsen av et skilt. Vi skulle heldigvis bare gå ned.

Fin tur i dag også.
I morgen går turen til Manarola og Riimaggiore, den såkalte kjærlighetsturen.
Følg med om du vil!
1 kommentar


Jeg synes å huske at vi gikk bare trappene opp dit, fra stasjonen, og så gjorde vi ikke noe mer den dagen. Mye flott å se overalt 🙂