Vi er så heldige å ha blitt kjent med Kajsa, 83 år og sprek som bare rakkeren. Hun er en racer på linedansing og innviterer på øving hjemme hos henne hver søndag. Øvingen avsluttes med “bobler” og koselig samvær.
Torsdag øver vi hjemme hos Fia.
Mandag kveld tar vi med de dansene vi har lært oss, for da er det country musikk og dansing på Melly Blue restaurant. Mange dansere fra Tyskland kommer også. Der spiller vår gode venn Buck Williams, som vi har fulgt og møtt i mange år. Han elsker at vi danser, og spiller veldig bra musikk.
Jeg har lært meg 6 nye danser og synes det er kjempegøy! Her øver vi hos Kajsa.
På fredag tok vi en tur til Amadores og koste oss i sola. Leste bok og bada i havet super nice. Alltid fint vær på Amadores og nydelig vann. Koste oss med deilig tomatsuppe til lunsj.
Vi tar bussen til Puerto Rico, og går promenaden bort til Amadores. Der finner vi disse øglene i små hull i fjellet. Gjemmer seg i skyggen.
Så ble det bursta fest for Torfinn. På dagen var vi ute og heia på Norge i Ski VM, det synes ihvertfall på trøya til Torfinn hvem han heier på🇸🇯men skår i gleden at Therese Johaug tapte med 1 cm og Heidi Weng ble felt av en svenske som datt!
På kvelden var det fest med alle vennene våre, veldig koselig med god mat og mye latter.Hilda & Arild, EvjeAnnika & Kalle, ÅbyKjell & Fia, Øland
Vi fikk også besøk av Monica Blommedal. Gikk tur og tok en lunsj sammen. Veldig koselig!
Dagene flyr avgårde og vi nyter sommerlivet. Går turer til San Augustin for å få trimma litt, og jeg svømmer i tillegg så får brukt kroppen nok i tillegg til dansing.
Det gode liv i bungalowen hvor vi lager mye god mat. Går over til San Fernando for å handle, der er det 1/2 pris ift her vi bor. Masse deilig fisk som vi griller.
En uke i sol og varme er over, og ny uke godt i gang mot helg, og med gode venner og høy aktivitetskalender raser dagene avgårdeDet er sol, 25 grader og deilig sommervær. Vi har leid en bungalow gjennom AirB&B sammen med et vennepar, og den er helt super. Hver vår etasje og hvert vårt bad.
Vi er ute på tur annenhver dag, og går til San Augustin eller Faro Maspalomas, fine turmuligheter på strandpromenaden. Sanddynene er et fascinerende syn, og turveien er tilrettelagt veldig bra for gående turister. Vi har jo vært her mange ganger og begynner å kjenne området veldig godt. Tenker at vi er ferdige her nede nå, nye eventyr er planlagt.Dro en tur til Puerto Rico en kveld og hørte på country med denne gjengen. Kjenner jo noen av de litt og vil støtte opp. Koselig kveld med litt linedansing. Og buffé på kinarestauranten er et must i Puerto Rico. Det blir samling til lunsj av og til, og det er så trivelig i sola, det er fordelen med å være så lenge, ikke noe stress med å få solt seg. Nok timer i sola uansett. Vi liker best å gå tur i finværet! En dag var vi invitert til en 75 årsdag hos bekjente, veldig flott hagefest med god mat og blide folk. Buck Williams kom å spilte på festen, og vi bidro selvfølgelig med dans og masse latter. I går hadde vi pannekakelunsj hos oss, 10 venner rundt bordet-trangt men alt går om du er litt smidig. Veldig populært, svenskene hadde aldri spist pannekaker med bacon før. Og med litt bobler i glasset ble stemningen topp!Vi skal snart feire 2 som fyller år, og skal lage middag hjemme og gå ut for å spise på restaurant. Ellers treffes vi på kvelden hos Liza og Vaughn på Oul Triangel. Levende musikk hver kveld og vi har det moro sammen. Og mandag skal vi på linedansing.
Litt fakta:
Maspalomas er et bymessig område på sørkysten av Gran Canaria. Den utgjør en del av storkommunen San Bartolomé de Tirajana, som for øvrig består av byene San Agustín, San Fernando de Maspalomas, og Playa del Inglés. Det egentlige administrasjonsstedet for storkommunen befinner seg i fjell-landsbyen San Bartolomé de Tirajana, som ligger 23 km inne på øya (900 moh.). Men på grunn av at veksten i kommunen foregår i de sydlige områdene har man valgt å legge stadig mer av den kommunale forvaltningen og de kommunale kontorene her. Navnet Maspalomas brukes ofte som fellesbetegnelse på de fire byene sør i kommunen.
Godt nyttår fra oss! Da har jeg hatt en lang pause fra bloggen, men nå går vi inn i 2025 med mange spennende planer, så bloggen blir igjen oppdatert underveis gjennom reisene og opplevelsene i dette året.
Vi hadde nyttårsfeiring på hytta i år, perfekte forhold og hytta var ferdig julepyntet etter at vi arrangerte julebord for venner i november. Tradisjonen tro laget vi plakat over hvordan vi ser for oss 2025, men vi valgte en annen løsning i år, 1/2 plakaten er tom – så limer vi inn det som faktisk skjer underveis.
Søster Grace var jo også med på feiringen, som også er en koselig tradisjon. Ingen ting å si på stemningen kl 2400 etter Boulilabeisse middag, pakkeleken og koselig fest med stil!
Søsteren min sitt store ønske var å gå ned til sjøen for å brenne bål, grille pølser og isbad-og jammen klarte vi å hoppe uti. Det var en fin opplevelse, frøys ikke sånn som jeg trodde! Adrenalinkick dø lux! Vi var også på konsert i Idd kirke og hørte på Ole Evenrud, Han har skrevet mange nye sanger de senere år og er jo en lokalpatriot i Halden. Koselig konsert i utsolgt kirke.
Så var det hjem for å gå på fest med Moss Vocalis. Alltid gøy og en av gjeng full av liv!
Litt leker og moro var på plass, og stemningen steg fort til taket!
Januar valgte vi ellers å roe oss ned og ta en hvit mnd med trim og sunn mat. Tok etterhvert en tur på Spa hotellet Riviera her i Moss, veldig fin plass med nydelige fasiliteter.
Nå ha været i januar vært vekslende, men mange fine dager benyttet vi til å gå på tur på Jeløya. Nesten påskestemning enkelte dager.
Vi feiret bålets dag men en liten lunsj i fjæra, denne gangen grillet vi blomkål med bacon. Veldig godt og et supert alternativ til pølser.
Så har vi vært en tur i Trysil for å gå på ski og det var utrolig fine forhold, sol og flotte løyper vi hadde skikkelig flaks med været!
Det ble 3 flotte skiturer, utrolig deilig med skikkelig vinter og nypreppa løyper. Støl i beina med lykkelig i sjela.
Det var også kjempegøy å bli plukket ut til å være statister på ny sesong av Hjem til Jul, filmcruet kom til Moss for å ta opptak i 3 dager ved ispaviljongen i sentrum. Vi gikk på skøyter og gjorde alt vi fikk beskjed om, mye venting men en morsom opplevelse.
Nå har vi pakket kofferten for å reise til Gran Canaria, så nå blir det nesten 4 uker med shorts og gode sommertemperaturer. Gleder meg denne gangen til å oppleve karnevalet som arrangeres mens vi er der. Og til å møte venner som er der nede.
Søndagsturen gikk til Høiåsmarka i Halden, et populært turområde, også mye brukt til orienteringsløp og brukes av Halden skiklubb.
I boka Store steiner og huler i Østfold beskrives 7 steiner og en hule, Høla, i dette området. Siden vi har bestemt oss for å gå de fleste turene i boka, la vi ut på steintur i dag.
Da vi kom frem til Store steinen, måtte vi smile litt ikke den helt store opplevelsen, men en merket plass er det ihvertfall.
Det var yr og høst i skogen, og skikkelig vått men vi traska på etter den blå stien gjennom Høiåsmarka.
Ved Høiåshytta så vi oversikt over alle de turene som finnes her, så vi kommer nok tilbake hit. Denne turen var veldig enkel, men passa bra når været var så grått og vått.
Ved Høiåshytta var det enn plass med treningsutstyr, så Torfinn måtte jo prøve seg litt.
Ved Høiåshytta er det et 18 m høyt utsiktstårn. Tårnet har blitt en attraksjon siden det åpner for panoramautsikt over bl.a. Østfold, deler av nære Sverige og så langt borte som Gaustadtoppen. Tårnet eies av Halden Skiklubb, og vestsiden av det er utstyrt som klatrevegg.
Et flott turområde vi gjerne kommer tilbake til. Avsluttet med en solbærtoddy og fikk igjen varmen etter en våt tur.
Da er det bare å planlegge neste huletur, kanskje en litt mer spennende en!
Viste vi at vi bor på en øy som geologisk er et nedsunket område ift grunnfjellet på fastlandet i øst og at berggrunnen på øya er har vulkansk opprinnelse? Det lærte vi oss i går når vi gikk på tur for å finne Stalsberget.
Vi har bodd på Jeløya i drøye 5 år nå og enda er det en hel haug med steder vi ikke har vært!
Stalsberget som tidligere ble kalt Stallene, er et bratt ulendt og spennende terreng av vulkansk fjell, helt ulikt resten av Østlandets kystnatur.Her kan du komme ned til klippene og steinene i Apalbukta og Paradisbukta. Flere strender og bålplasser vi ikke ante var her kom vi også innom.
Is og bølger har erordert den vulkanske bergarten ved Stalsberget og det var egentlig mange fargerike steiner å se rundt omkring.
Dette er et område med spisse, skulpturformede vulkanlandskap av rombeporfyr.
Utenfor Stalsberget ligger det flere skipsvrak. Mest kjent er seilskipet *Pallas*. Historien er at en mørk kveld i november 1919 var skipet på vei inn i Oslofjorden med kull. Det blåste opp til snøstorm og skipet braste inn i fjæresteinene ved Stalsberget. Mannskapet reddet seg men skipet ligger på 15-25 m og kalles Vrakbukta.
Alltid gøy å finne fram til steder og les om historien bak akkurat dette stedet. Fra døra vår og runden rundt tilbake til Rød og hjem var det 10,2 km. Fin tur! (Ref. Huler og store steiner i Østfold Svein Syversen)
Nå drar vi på hytta og går noen huleturer vi har planlagt for lenge
Vel fremme hos venner på Radøy, hadde vi enn fin og sosial fredagskveld ute i Gapahuken, med lapskaus, skravling og mye latter.
Alt var ordnet og gjort klart på forhånd, pyntet bord og klart til fest!
Da var det bare å finne frem krabbekjelen og hive oppi krabbene det lukter litt, men er litt av sjarmen og ikke så lang koketid heller.Det er virkelig snaddermat og nå på høsten er jo krabbene fulle av mat også.
Det manglet ikke på tilbehør til krabbene reker, laks og eggerøre m.m.Krabbeskjellene var så fulle av kjøtt at det var mer enn nok med 1/2 skjell stappfull brødskive og veldig mektig knallgodt! Det var stor stemning rundt ordene og fler enn meg som digga maten!
Gode venner og bare smil og latter hele kvelden. Det ble også arrangert lotteri til inntekt for Super Selma barnekreftsaken, et veldig bra tiltak! Fikk inn 7400 kr, – Vi vant et flott lys og konfekteske som vi skal kose oss med i høstmørket.
Torfinn var jo også i perlehumør og lagde litt ablegøyer som vanlig! Vi fikk også dansa litt og hadde en morsom fest med gode venner! Krabbefest er alltid gøy!
Etter en natt på camping i Geilo, dro vi oss over Hardangervidda. Vi har vært litt i tvil ift fare for snø, men det er nydelig høstvær nå og det er meldt det samme ut uka.
Denne gangen kjørte vi innom Vøringsfossen, vi har ikke stoppet der før. De har laget fine utsiktsplasser der og hvis man parkerer på den nederste store parkeringsplassen kan du gå en morsom tur opp til disse.
Målet vårt var Voss hvor vi tenkte å bli et par dager. Sykle og kose oss i det fine høstværet. Vi gikk ned til vannet og satt i sola en stund, for det var så fint!
Den store planen til Torfinn var å dra til Voss Vind for å fly i vindhuset der. Han hadde bestilt time til oss begge to, han elsker sånne ting! Jeg sa ja, tenkte jeg bare hiver meg med, men da jeg kom dit meldte jeg meg som fotograf. Jeg har ikke det genet i meg, dyrt var det og!
Men dette er noe Torfinn synes er kjempegøy, så han gleda seg som en unge! Ha hadde med seg en instruktør hele tiden og fikk en solid brifing på forhånd.
Jeg må innrømme at det så veldig gøy ut og Torfinn vil gjøre det mer så da får jeg vel prøve. Men det var ikke så lett som det ser ut til og instruktøren styrer kraften på lufta ift hvor erfaren man er. Du må bruke kroppen for å komme deg rundt og opp, og de beste kan jo ta salto osv. Men da skal du ha trent en stund. Du må slappe av i muskelaturen og styre etter trykket med kroppen. Instruktøren var superflink.
Fra campingplassen syklet vi en grusvei videre til vi kom til elva som vi måtte krysse, men her var det en morsom bru som vi kunne sykle over. Målet var Bordalsgjevet, som er et gammelt juv formet av naturen og istiden. Ca 4,5 km fra campingen.
Vi kom til et skogholt og gikk gjennom en port hvor vi kom til denne stien innover mot juvet og fossen.
Les mer om naturen i Voss her:
Alltid gøy å være på tur og finne frem til severdigheter og naturfenomener. Liker å se meg omkring på de plassene vi reiser til, og finner alltid noen steder, stakk innom Turistinformasjonen og der får du både råd og tips.
Helt innerst kom vi til en liten foss og kunne se renna som vannet hadde laget i fjellet. Det var også store jettegryter der.
Endte dagen med en rusletur i sentrum for å handle litt. Vossakjøtt er kjent for gode produkter, så det var mange fristelser. Smalahove, Vossakorv, Spekeskinke, Smalahovesylte, Servelat og Hakkasteik for å nevne noe. Hakkasteik er tradisjonsrik bryllups at som serveres til fest og består av kalvekjøtt, eldburøkt fårekjøtt, byggryn og kraft. Ser ut som ertesuppe, gøy å smake!
Alt i alt en koselig liten tur til Voss. Nå går ferden videre til gode venner på Radøy, hvor det blir krabbefest. Heldige oss!
Gjett om jeg har gledet meg til denne konserten! Gave fra søster’n, 2.rad supre biletter og store forventninger. Skal ikke mye til før vi synger med og danser.
Jahn Teigen var en norsk sanger, låtskriver og underholder. Gjennom sin karriere i norsk musikk- og underholdningsliv fra 1965 med bandet The Enemies, etablererte han seg utover i 1970-årene som en markant, fargerik og folkekjær artist og rikskjendis i Norge.
Åge Steen Nilsen har aldri sunget Jahn Teigen sanger før, men gjorde en hederlig innsats med sin raspet rockestemme- men var ikke i nærheten av originalen Jahn Teigen!
Thomas Felberg kunne ikke være på en annen scene enn dette! Han ga alt og var helt Konge på scenen! “Jeg lo så jeg grein” som det heter kostelig!
Prima Vera perioden var ren og skjær humørfylt galskap! Festlig, vi fikk høre Den jævla nabo’n, Det er Norge som er bra, Svenskefaan- asså hvem er det ikke som ler og smiler med av dette??
Vodoo er bare så COOL, bare tanken på at vi sendte den som et bidrag til Eurovision får meg til å smile!
Jeg står i mørke og skimter lyset i det fjerne Det er så kaldt jeg søker varme fra en stjerne Jeg tenker opp når jeg er nede for jeg er en Optimist
Jeg har et håp hver gang jeg går omkring i blinde Det finnes en sol i oss som snart skal begynne å skinne Som får meg opp når jeg er nede om og om og om igjen
Jeg har en drøm at vi tar vare på hverandre Og gir det beste i oss selv til alle andre Jeg tenker opp når jeg er nede om å om å om igjen
Optimist, jeg vet det går bra til sist Så lenge jeg lever her er jeg en Optimist Jeg er en Optimist
Jeg har en tro jeg har ett mål som jeg skal finne Jeg har en kraft og det er viljen til å vinne Det får meg opp når jeg er nede om og om og om igjen
Vil at livet blir en dans i lyset En dans for håpet og en dans for gleden En dans i frihet og en dans for freden Det skal gåååååååååå
Optimist, jeg vet det går bra til sist Så lenge jeg lever her er jeg en Optimist
Optimist, jeg vet det går bra til sist Så lenge jeg lever her er jeg en Optimist
Optimist, jeg vet det går bra til sist Så lenge jeg lever her er jeg en Optimist Jeg er en optimist
Anita Skorgan hadde en fin samtale med Jahn Teigen, og vi fikk også høre sanger fra deres “hit” periode, som Cheek to Cheek. Atle Pedersen, Gaute Ormaasen, Bettan og Ulrikke Brandstorp gjorde flotte tolkninger av sangene hans.
Anita Skorgan gjorde en nydelig tolkning av Adjø, som ble skrevet da de gjorde forholdet slutt, men som nå har fått en dobbelt betydning etter hans bortgang.
Jahn Teigen har jeg “kjent” litt helt var tidlig ungdomstiden, han spilte ofte på Østerås ungdomsklubb, med Popol Vuh og vi var ofte på Centralteateret da de satte opp Rocky Horror Show, han jeg var gift med jobbet for Jahn og kjente han godt.
Så også midnattsforestillingen Witch Witch på Fredriksten festning. Fatter ikke at den ble tatt av plakaten så fort!
Jahn Teigen var også overraskelse på jobbfesten, da Posten flyttet inn i ny postterminal på Lørenskog. Helt Konge!
V kosa oss glugg på konsert, vet ikke om det er alderen men han har utrolig mange fine og aktuelle tekster! Anbefaler å høre etter når Jahn Teigen spilles!
Vi har lenge hatt planer om å reise til Fyresdal og gå tretoppløypa. Det passa jo fint nå på hjemturen fra Karmøy. Stoppet først noen dager hos gode venner i Evje, for å fiske litt.Ble noen gode lunsjer på oss, fint fiskevann der oppe.
NAIA Continental Europe har utropt Tretoppvegen som vinner av kategorien «Design for Social Impact» i «AIA Continental Europe 2024 Design Awards». AIA Continental Europe er ein del av The American Institute of Architects, og dei støttar arkitekter, studenter og bygningsfagfolk gjennom program som bygger opp under fellesskapet mellom virksomheter m.a. i Europa og USA.
Tretoppveien ble valgt som vinner på grunnlag av designet som fremmar et rettferdig samfunn og sosial integrering, og som påvirker nåverende og framtidige brukere, i tillegg til det større fellesskapet, på en positiv måte.
Etter å ha gått en grusvei 900 meter kom vi frem til starten på selve tretoppløypa.
Det var en solid og flott bygget løype opp igjennom skogen på en kolle midt i Fyresdal sentrum, langs Fyresdalsvannet. Selve turen var på 3 km og veldig enkel å gå. Utsikt over vannet på toppen.
Det et eldorado for barn, med aktivitetspark, sykkelløyper m.m
Vi tok også turen innom Aketun fisk, en liten familiebedrift. Her produseres fiskeprodukter av høy kvalitet basert på lokale fornybare naturressurser. Spesialiteten er foredling av selvfanget sik, ørret og røye, mens noe innkjøpt bl.a. gjedde, ørret og ål utvider varesortimentet. De er leverandører til hoteller og restauranter.
Vi fikk kjøpt noen godsaker med oss hjem.
Avsluttet kvelden med soial moro i bobilen for ble altfor kaldt å sitte ute etterhvert. Fin avslutning på turen vår denne gang!
Nå er vi på vei til Seljord for å stikke innom Dyrskuen.
Vi har planlagt tur til Karmøy en god stund nå, ble innvitert til Stava gård, som drives av venner, i forbindelse med konsert med Hilljacks på Gutenberg pub.
Gården ligger nydelig til på en plass som heter Stol. Gården har beholdt sin opprinnelige stil og er stapp full av nostalgi, som gamle møbler, kopper og kar, nips hekla potteskjulere m.m. Alt originalt fra den tiden, kjempegøy å se og at noen fortsatt bryr seg om å ta vare på gamle tradisjoner.
De har også et gårdsutsalg som var flittig besøkt av faste kunder. Nå var det sesong for gullerøtter (beste smak ever), poteter og egg.
Selvbetjening funker helt fint på gårdsutsalget!
Så utrolig fint vær, alle var helt klar for en strandtur før konserten på fredag, så vi pakka sekken og gikk ned til sjøen. Ikke langt å gå, og denne stranda tilhørte også eiendommen Stava gård.
Jeg trodde kanskje det skulle være veldig kaldt i vannet her på Vestlandet, men tipper 17grader, var helt topp, forfriskende og fint i varmen! Vi satt og kosa oss lenge i sola.
Etter at alle hadde ankommet gården, gjorde vi oss klar til fest på Gutenberg pub, hvor vennene våre Hilljacks skulle spille. Vi tok bussen inn, og hadde staset oss opp med cowboyhatt og diverse klær. En liten gutt utbrøt spontant til moren sin: “Jeg har aldri sett så mange cowboyer på en buss noen gang! ” Haha, han var helt betatt!
Tok ikke lang tid før stemningen var på topp, fullt lokale, dans og moro. Karina i Hilljacks er en mester til å få med seg folk, hopper ut i salen og danser med mens hun synger! Superflink!
Vi hadde eget bord rett ved scenen og 4 av oss fikk nye capser av bandet med navnet sitt på. Sånn er det å være fan og venner av Hilljacks!
Det var en rolig fest for vår del, så lørdag morgen ville vi sykle til Skudeneshavn. Vi valgte Skudesnesrunden, så fra Stava gård ble det 14 km på sykkel. Det var utrolig deilig det fine været, og veldig fin natur langs kysten.
Selve Skudeneshavn er full av sjarm og sørlandsidyll, vi vandret i vei inn i Gamlebyen, med sine smale gater og hvite trehus. Det var lørdag og strålende sol, så yrende båtliv i havna.
Målet var å finne Verdens minste cafe, og der gikk vi inn og spiste nystekte sveler i bakgårdshagen. Koselig! Vi var innom flere coole steder, en isenkram butikk med alt fra garn, stoffer, nips,båtutstyr, verktøy og fiskesaker- hadde alt. Torfinn ville kjøpe sjøgarn men lot seg ikke gjøre med sykkel. 12 km tilbake til gården, kjente det godt i beina ja! Men vel verdt det!
De andre ville gjerne gå en tur ned på moloen, så vi slang oss med på det. Det er et klokkespill der ute i havgapet, som spiller hver dag kl 1100 og 1700.
Etter havnen og moloen, gikk vi videre på grusveg bort mot et klokketårn pluss et murfundament med steinkors på. Dette er et minnesmerke over fiskere fra Karmøy som er omkommet på sjøen i Amerika. Ved klokketårnet er det en navne tavle over dem som er omkommet. Mange karmøyfiskere reiste til Amerika når tidene var dårlige her, så listen er lang.
Korset står majestetisk på enn steinmur i havgapet.
Store lange stener er laget til som kirkebenker, de brukes når det er minnesmarkeringer for de som har omkommet på sjøen.
Idyllisk i båthavna, her har det nok vært yrende liv da det var fiskemottak i drift.
Minnesmerke som består av et kors monument og et flott klokketårn reist for å minnes Karmøy fiskere som er forulykket på havet i amerikanske farvann. Få steder i Norge har hatt så mange pendlere til Amerika som området rundt Ferkingstad og Vest-Karmøy.
Før 1865 var Visnes en stille og fattigslig jordbruksbygd. Men etter at det ved en tilfeldighet ble oppdaget store kobberforekomster, eksploderte folketallet og bygda forandret seg til ett industrielt, velfungerende samfunn omtrent over natten. Visnes var en del av Avaldsnes kommune, men var et inngjerdet område som styrte seg helt sjøl – en stat i staten.
Visnes er et gammelt gruveområde. I 1865 fant skjerperen Mauritz Kartevold fra Jæren en rik kobbererts på «Vigsnes». Dette ble starten på en omfattende gruvedrift som varte fra 1865 til 1972. Fram mot 1895 var Vigsnes Kobberverk et av de største kobberverkene i Nord-Europa, og gruvene på Vigsnes stod for 70 % av Norges eksport. På det meste arbeidet 800 personer i gruvene, og 3 000 mennesker bodde på Vigsnes, hvor verket drev et helt samfunn med skole, sykehus og ordenspoliti.
I dag omfatter gruveområdet et stort friluftsområde med blant annet gamlegruva, smeltehytta, administrasjonsbygningen, to arbeiderboliger som verkets franske direktør, Charles De France, anla. Man kan få omvisning på området eller vandre på egen hånd med en «fører». På museet er det utstillinger som presenterer gruvehistorien. Kobberet som ble brukt i Frihetsgudinnen i New York kommer fra Visnes. Dette er sjekket gjennom kjemisk testing av kobber fra statuen og kobber fra gruva. Disse testene ble utført på Bell laboratoriumet i USA i 1986.
