Vi loffer videre! Sommeren er i gang og vi har planer for bobiltur, venner og familie-så det er bare å kaste seg rundt å få ting på plass.
At det går an å føle så velvære med å våkne hjemme i sin egen seng, etter en sånn tur med enkle kår og ryggsekk på ryggen, fantastisk følelse å sette pris på akkurat det! Skjønner? Kanskje vi burde tenke på det litt oftere.
Sola skinner, alle klær, sko og ryggsekker er vasket, og hytta venter – sola skinner og det frister å hive seg rundt på en liten tur. Continue reading “Hjem-og ut igjen!”
Bestemte oss i går for å ta en sightseeing runde i Roma på Hop on Hop off bussene. Vi har gjort det en gang før, og siden vi bor i Vatikanstaten er vi et stykke unna de andre attraksjonene.Gikk innom en cafe for å få noe kaldt å drikke, det var så varmt i dag, og cafeene har en finurlig løsning med noen vanndyser som de trer inne i en vifte, som spruter vann innover lokalet, for å holde det kjøligere for gjestene. Funker helt suverent, virkelig deilig!
Det var et stykke å gå til bussen, så vi vandret over elven, Roma har mye historie og vakker arkitektur og monumenter.
Jeg hadde et ønske om å komme meg til Fontena La Traviata, så hoppet av bussen i nærheten der. Det er jo en fantastisk vakker plass og populær som dere ser, fullt av folk. Vi tenkte å ta en lunsj når vi først var her, så fant oss en grei plass-nå var det på tide å bestille noe lokalt-så valget ble Bruchetta-mix, tomat, sopp, og ost m/tomat-jummy!!
Veien videre i Hop on bussen ble rett of slett et mareritt! Det var trafikk kø, varmt og drepende kjedelig! Det der var ihvertfall ikke noe for oss, hadde hatt større glede av å gå sjøl! Men fikk jo med oss Colosseum og Spansketrappen m. m Har jo vært her før flere ganger, så ikke de største prioriteringene.Roma er en fin by, ingen tvil om det. Ekstremt mye turister og suvenirsjapper, men vi ble veldig skuffet over hvor lite de visste om Via Francigena og pilgrimsvandringen. Vi tenkte å kjøpe med oss en t-skjorte el et merke med Via Francegina men det fantes ikke. Men har sett det på nettshop så blir vel likevel. Bestemt oss for å kjøpe billetter til opera forestilling med Freddy Mercury sanger, for å feire slutten av turen med flott musikk. Vi strevde veldig med å finne frem for var et lite lokale litt vanskelig å finne, så kom for sent. Men fikk med oss de fleste store hit, og det var helt supert! Intimkonsert med vin og snacks på bordet. Det var profesjonelle operasanger, så de hadde stemmeprakt i orden. We will rock you, We are the champions og I want to break free var noen av sangene.
Fin avslutning på en lang vandring gjennom Toscana og Luca. Mange minner i sekken som vi nok vil trenge litt tid til å synke inn.
Nå reiser vi hjem, vasker klær og gjør oss i stand til nye turer.
OK da var det finaledagen🙏vi ble enige før vi la oss i går om å ta det med ro, sove 1 time lenger for å få med oss frokosten, og ellers ta dagen som det kommer. I boka står det at turen er 19,2 km men erfaringsmessig er det lenger. Sto opp og pakka oss klare og tuslet ivei, litt spente selvfølgelig.
Fint vær, behagelig temperatur ut av byen og vi var optimistiske selv om vi så for oss mye asfalt. Og det ble det brått! Vi le, Via skiltingen Via Francegina loset ut langs Via Cassia, hovedveien, og fy flate for en trafikk! Vi traff et par fra Tokyo som hadde gått turen før, og de viste vei og brydde seg ikke filla om trafikken. (har lagt ut video på FB)
Men all lykke, etter 1 mil gikk vi videre inn i en skog med fine turveier, som gikk helt frem til forstedene til Roma. Det var utrolig deilig å komme vekk fra den stressende trafikken! Plutselig kjente jeg en så god lukt rundt meg, og forsto etterhvert at det må være noe spesielt med disse her! Lukta himmelsk og har funnet ut at det må være mynte, tenkte litt sitronmelisse men tror mynte? Spesiell rasteplass i skogen, Mr. Froggie
Etter veldig lang tur, følte jeg, kom vi omsider opp til utsiktspunktet over Roma! Skikkelig stas å se og motivasjonen økte. Skjønte jo at det var enda langt ned og til mål, men likevel inspirerende.
Tenkte underveis at det kanskje er siste gang jeg ser dette skiltet. Gikk veien ned og opp, ned og opp og kom stadig frem nye utsikter. Fremdeles like langt ned. Før nedstigningen sto dette veiskiltet med beskrivelser av avstanden til de forskjellige stedene.
Veien ned var finurlig, gikk i sikk sakk ned bratte partier, på stein, men fint tilrettelagt – men laaangt ned. Vel nede følte jeg vi gikk nok 2 mil gatelangs, men vi stoppet underveis med forfriskninger, så vi fikk ny energi. (Noen snutter på FB)
Så der.. endelig i mål på Petersplassen i Roma. Svett og gått i ca 30 mil for å komme hit, verdt hvert eneste skritt selvfølgelig når alt er over😉
Så happy begge 2! Tenkte at det var like greit å grønne på og gå rett hit i dag, hadde jo hørt så mye rart om kø, kaos osv. men vi så jo at folk begynte å strømme ut egentlig, for det var jo middagstid, og det viste seg å være lurt!
Fontenen utenfor og hele St. Petersplassen er jo helt magisk.
Så gøy å være her igjen, men akkurat denne gangen har vi en mission.
Nemlig dette-et skriftlig bevis/diplom på gjennomført Pilgrimsferd gjennom Via Francegina, fra Sienna til Roma.
For en tur det har vært! Kommer til å ta sin tid før alle inntrykkene og opplevelsene faller på plass. Alt har gått så fint med kropp og bein, vi har stått han av som det heter.
Takk til alle dere som fulgte med, og takk for denne reisen!
Det kommer litt etterspill, så følg med om du vil!
Det var fantastisk å våkne i dag, gjøre seg klar og gå ut for å oppdage hva folk holdt på med i gatene her i Campagnano di Roma.
Hele byen var i full gang med å dekorere gaten gjennom gamlebyen, for å pynte og markere jubileumet.
De brukte farget sagflis, blomster og blader. Alle la sjela si i resultatet og det ble virkelig så fint! Fantastisk!
Det virket som om hver familie hadde sitt tema å gjøre ferdig.
Dyp konsentrasjon, se på den flotte bladrekka!
Og oppe på bladene, la de blomster.
32 millioner pilegrimer til Roma i Jubelåret 2025
2025 er et såkalt Jubelår for Den katolske kirke, et Jubelår feires kun fire ganger hvert århundre. Jubelåret feires over hele verden, men naturligvis står Vatikanet i sentrum.
Jaja, det skal bli spennende å vandre inn i Vatikanstaten for 2 godt voksne norske pensjonister🚶
Vel ute, gikk Via Francegina gjennom et park område, der dyra gikk fritt rundt gjennom skogen. Her er det 2 kuer som sto i veikanten.Og Torfinn har en “greie” med hester, akkurat som om han kan prate med dem. Den her kom rett til oss!
I Formello, som var det eneste tettstedet på dagens rute, stoppet vi på en cafe og kjøpte oss kaffe og tok en liten snacks.
Etter 1,5t vandring kom vi til denne steinen, som angir at det er 36 km igjen til Roma. Må jo si at det motiverer litt godt i beina når vi ser at dette klarer vi!
Gikk gjennom en åker med enorme bambusplaner, har ihvertfall jeg aldri sett før.
Og kaktusene var i full blomst langs veiene.
Da vi langt om lenge kom frem til starten av byen, var det nok et turområde, masse folk ute å koste seg(søndag) og flott turområde rundt denne fine fossen.
Dagens mat: Vi stoppet på en cafe før hotellet for å vente 1 time på innsjekking. Torfinn var sulten så kjøpte en rund baguette med røkelaks og ost, tomat, agurk og rucula-greit nok det-men den ble stekt /varmet slik at osten smelta! Han bare digga det-nytt tips. Og etter dusj og soving gikk vi ut for å spise pizza, siden det var nærmest, og fikk en kjempegod pepperonipizza. Forskjellen her er kvaliteten på pepperonien og at den er skåret i syltynne skiver. Nam. Hjemme synes jeg ofte pepperonien blir too much. Og så hadde de rekepizza! Måtte bare smake! Jeg er aldri på restaurant som tilbyr noe med reker uten å kjøpe det, vil jeg påstå. Flkra fælt da vi smakte, var som å spise pizza med rekesalat. Not a good combo🤪
Jeg må avslutte dagens blogg med å innrømme at jeg har litt sommerfugler i magen. Vi har laget en plan for morgendagen, og har blitt enige om å ta det helt med ro og bare nyte alle inntrykk og det som kommer. Vi skal bo i Vatikanstaten i 2 netter, så har tid til å utforske og få på plass finalen på turen.
Gikk avgårde ut av Sutri på grusvei, og etter 10km kom vi frem til en vannpost. Tydeligvis populær, først kom det en fyr på scooter og fylte opp vann og så kom det en bil hvor gubben hadde en slags øse og kasta på bilen. Jeg tenkte han skylte av støv på bilen og Torfinn tenkte han avkjølte hjula-who knows? Godt og iskaldt vann var det ihvertfall! Deilig når du er ute å går på støvete grusvei.
Etter 1,5 mil kom vi frem til et stort parkområde, som vi bestemte oss for å bruke litt tid på. Det var et fossefall her, som var en lokal severdighet.
De hadde bygget en turløyper med utsiktspunkter ned til fossen, så folk kunne gå rundt og kose seg med den fine naturen. Det var sikkerhetsvakter som passet på, og folk strømmet til.
På andre siden av fossen var det en dyrepark, hvor kuer og hester gikk løse rundt på beite. De ble matet og passet på, barna kunne både mate de og gi de mat, stor stas.
Perfekt plass for oss å hvile beina og å ta en limonade. Vi hadde det litt gøy med å knipse litt bilder, og her fant Torfinn et “leketøy” han slo seg ned i.
Det var en liten innhegning med fugldskremsler, og de slo jeg meg sammen med🌞
På fuglen vandret staselig rundt der vi satt, og den ble Torfinn venn med, og vipps så fikk han en ny fjær i hatten😉
Akkurat nok tid i parken til å få ny motivasjon for å ta resten av turen, det var blitt litt varmere nå og 1, 2 mil til på grusvei lå foran oss.
Men vi kommer alltid i mål, og i dag var det til byen Campagnao di Roma, en by med mye historie fra bronsealderen. Og det er et favoritt område for syklister grunnet stigningen og området rundt byen.
Det var en som ikke var så fornøyd med den bratte veien opp til byen, men vi kom oss opp etter et par pauser. Vi hadde booket plass gjennom herberge, og fikk faktisk et eget lite hus å bo i, med alt utstyr vi trengte for en natt.
Gikk en tur til slakteren og kjøpte litt mat, og lagde deilig pasta bolognese-en favoritt. Vi trengte å finne en minibank, så rusla oss en tur ut av Gamlebyen for å finne den.
Det var bryllup i Gamlebyen så det var fullt av stivpynta folk. Det må ha vært minst 200 mennesker i det bryllupet. Dessverre så vi ikke brudeparet, bare bryllups bilen. Av private hensyn tok vi ingen bilder. Men liv og røre, musikk og fest!
På vei hjem igjen tenkte det ville vært godt med en kaffe som dessert, så jeg bestilte en kaffe med baylies. Fikk en mini espresso med et teskje baylies😆kveldens store utskeielse!
Nå skal vi ta kvelden og forberede oss på nest siste vandringen på denne flotte reisen. Nesten litt rart og uvirkelig å tenke på at vi snart er fremme i Roma og Vatikanstaten. I morgen skal vi bo på Hotel.
Her sover vi i natt:
Det blir en spennende avslutning på turen. De sier det er enormt med mennesker i Roma grunnet jubileum og på grunn av den nye paven.
Etter frokost hos nonnene, toast og hjemmelaget syltetøy, gikk vi ut av porten og fant den nydelige samlingen av malerier på murveggen.
Via Francegina merkingen fant vi umiddelbart, så idag var alt bare lykke! Vi visste at vi skulle gå mesteparten av turen i skog i dag, og vi kom fort frem til denne naturparken.
Hele veien møtte vi på slike tegninger, laget av barna i Vetralla, alle med tema om å ta vare på naturen. Så koselig og veldig viktig budskap. Dette var et flott turområde for alle! Skogen var eikeskog og området heter Bosco Montefogliano Park.
Og etter skogen vandret vi gjennom enorme hasselnørtplantasjer, største jeg har sett. Veldig fint å gå gjennom dette området, på små stier mellom trærne.
Sola skinte mellom bladene, men det var skyggefulle og fint, og vi hadde god driv i beina.
Inne i hasselnøttområdet kom vi også til 3 gamle ruiner, Orlando Tower. Bygget av en general inspirert av diktet The Song of Roland. Det ene tårnet har vært klokketårn i Church of Santa Maria in Camois fra 10th C.
Det var utrolig deilig å gå i dag og vi holdt god fart, Torfinn var såre fornøyd med 4 km/T, og totalt vandra vi 25,52 km i dag.
Skogen sluttet da vi kom inn i byen Capranica. Men må si at det var en flott tur med mye fin natur i dag gjennom hasselnøtt lundene.
Her var det en stor park, men vi satte kursen inn i Gamlebyen som skulle være severdig.
Kom til Church of St. Pietro og Church of San Giovanni fra 16 hundretallet. Jeg må alltid inn å føle roen og stemningen i kirken, og det så nydelige altertavle og andre dekorasjoner alltid. Og jeg tenner lys og gir en liten donasjon. Mamma, pappa og Anette minnes🙏
Gamlebyen i Capranica var fantastisk.
Det var smug, med blomster og palmer overalt, utrolig koselig å vandre igjennom hovedgata her.
Så idyllisk og frodig overalt. Har masse bilder med meg hjem.
Så begynte vandringen gjennom en oase av en skog med en bekk med noen fossefall som fulgte oss hele tiden. Fantastisk tur her og i ca 1,5t. Kosa oss mens vi gikk. Fuglekvitter og sildring fra bekken var musikk mens vi vandra.
Dere kan selv se hvor grønt og frodig det var. Her er et av de små vannfallene, tenkte på å hoppe uti flere ganger, men det litt mye kryp rundt omkring, firfisler og frosker😆så sto over. Er ellers ikke så vanskelig å be.
Der kom vi endelig fremtil Sutri, som ligger fint til oppe på en høyde.
Wikipedia:
Sutri er en gammel by, moderne kommune og tidligere bispesete i provinsen Viterbo, omtrent 50 kilometer fra Roma og omtrent 30 kilometer sør for Viterbo. Den ligger vakkert til på en smal tuffbakke, omgitt av raviner, en smal hals i vest alene forbinder den med det omkringliggende landet.
Det er noe som skjer når jeg går Pilgrims leder som det heter. Det er en mental reise, en “time out” fra hverdagslivet, det er enkelt-du har det du har med deg i sekken, og du må finne veien sjøl! Og jobbe med deg selv for komme deg opp om morran og gå videre, og så er det så rart at det etterhvert blir så gøy og fint! Klart:Jeg er livredd for å ta feil vei-det er min svake side å måtte snu og gå enda lenger-men har blitt flinkere, men Torfinn later nok som om han ikke hører gnålet noen ganger😉
Huleveggen rundt Amfi teateret var veldig spesielt.
Amfi teateret i Sutri brukes enda til Teater og Opera.
Visste vi skulle bo ved Fontena di Piazza Cavour og satte oss ned på den fine plassen med flere tavernaer. Noen lokale folk og noen pilegrimer. Ikke så mange vandrere nå i forhold til Spania.
Helt ærlig, sånn se det ut når du kommer i mål! Men hurra for Merrell skoa, sa feil i videoen i dag, er IKKE Salomo! de skoa er verdt hele turen ikke et gnagsår el noe tull, stive av støv men sånn er det. Vaskes hjemme!
Tenkte, fin leilighet, vi lager mat og slapper av hjemme. Fant en sjappe med fullt opp av tapasmat, ost og lekkenbisker, for de som kan sånt!
Altså, har skjønt at den norske idealismen om å lage mat hjemme, kanskje ikke akkurat er like suksess avogtil. Vi fant en liten butikk som liksom hadde litt av alt og tenkte: fixer
Egg er safe, spekeskinke og pizzaknekkebrød, grønnsaksrull og et el annet som så ut til å kunne stekes. Åh herlighet, det smakte helt forferdelig-det var innbakte muslinger el et eller annet som vi ihvertfall ikke turte å spise og heller ikke likte! Blæh!
Da vandra vi i vei igjen, lykkelig uvitende om sekken kommer frem, nye opplevelser i vente.
Klokka 6 som vanlig tusla vi ut fra Nazareth Residence, ved godt mot og veldig blide. I resepsjonen lå det en pakke med romnr. vårt på, vann, juice, kjeks, og en “brødbit”-så snilt å gi oss frokost! Det var inkludert, men når vi velger å stikke så tidlig begynner jo gjerne frokosten 0700-0730 etter at vi er langt på vei.
Vi var usikre på hvor ruta startet i dag, for har jo valgt en alternativ vei til Sutri, sva vi har delt den i 2 etapper. Opprinnelig er den 33 mil i bratt terreng, det blir for tøfft. Så vi satte kursen mot Vetralla hvor vi har tenkt å sove på et Nonnekloster.
Google Maps dro oss avgårde inn på riksvei RS2 men Torfinn mente det stemte, for skulle følge sykkelløypa til Via Francegina et stykke. Det ble bare værre og værre. Vi fant aldri noe sted vi kunne gå av den grusomme veien. Det var stor trafikk, og vi gikk helt inn i grøftekanten men avogtil var det så mye kratt at vi ble tvunget ut i veien. En tornebusk smalt inn i leggen min og satte seg fast, så det ble litt blod gitt. Våtservietter og plaster gjorde susen.
Stoppet på en cafe som plutselig dukket opp etter ca 1 mil og trøst oss med en kopp kaffe. Planla å fortsette frem til et større kryss hvor vi trodde vi kunne skifte retning, men da spurte jeg en dame på en bensinstasjon, og hun gestikulerte og viste vei videre på samme veien vi hadde gått på hele tiden.
Da fant vi ut at det bare fikk stå sin prøve, så vi gikk hele veien inn til Vetralla på riksvei.. En jeg tror vi satte ny rekord i tempo. Stoppet såvidt underveis for å fylle på veske
Stupte inn på første cafe og tok en flaske kald øl. Lokaliserte klosteret og gikk ivei dit. Handla litt på veien for ante ikke om det var mat der. Men det var ikke dagen for Google Maps i dag gitt, rota det til og gikk unødig langt.
Alt er glemt når du er fremme!
Her var det ikke et menneske, men hørte både bønn og sang. Prøvde å rope hallo gjennom en luke, men ingen respons. Til slutt ringte jeg og fikk stotra noen ord på italiensk, som endte med comprendo! Yes!
Da kom det en nonne i luka og titta på Torfinn – og vipps så var hun borte! Vi skjønte ikke noe og tenkte nei nå går vi. Kunne det være at de ikke kunne ha menn her? Hva visste vi? Men står i Pilgrims veileder boka som overnattingssted.
Heldigvis kom hun og låste opp porten inn og vi fikk anvist et helt fint rom. 3 unge italienske sykkelgutter bor ved siden av og en av de snakket engelsk, så han oversatte til meg så jeg forsto greia. Middag 1930 og self service frokost fra 0500-helt perfekt! Endelig fikk vi også brukt lakenooen og håndkle vi har drasset på gjennom hele turen.
Og for en middag, herregud så godt! Spagetti bolognese, nydelig tynn skinke (sykkel gutta kalte det roastbiff) m saus, surret spinat, stekt aubergine – nam!
Torfinn glemte å starte klokka ved start i dag, men med att og fram tror vi det ihvertfall ble 2 mil.
I morgen er det 2,4 mil til Sutri, siste stoppested før Roma etappene (3)-da skal vi ihverfall finne Via Francegina ruta!
Magisk sollys tidlig på morgenen. Vi var så klar for neste etappe til Viterbo. Nå har det blitt litt sånn at vi jager videre for å komme oss nærmere Roma. Men er også litt ettertenksom over hva vi møter der, hørte at det er ekstremt mye folk der nå og kan bli trøbbel å få tak i diplomet. Må bare tenke at det går bra.
Næmmen disse vandrer’ne sto jo der og ventet på meg!!! Passa perfekt.
La ut en video på Facebook i dag tidlig med utsikten over Montefiscani, så fint!
Ave Maria minneplass, som er fra den gamle romerske veien. Noen kommer jo tydeligvis enda, med blomster, og brukes nok til et sted for ro og bønn. Vi stoppet der for jeg måtte ta av t-skjorta, og akkurat da kjørte en eldre dame forbi og korsa seg skikkelig inne i bilden. Vi trodde hun vinka, så vinka tilbake-men fikk en følelse av at hun ikke synes vi passa inn der på en måte. Jeg har jo shorts og singlet, det er ikke tildekket nok i katolske kirker ihvertfall.
Utenfor porten til en gård sto denne, det er vakkert synes jeg.
Da kom vi til Viterbo etter lange strekninger gjennom litt skog men mest landevei. Vi hadde en del pauser i dag, for ble stive og følte oss tunge i kroppen selv om strekningen ikke var så lang. Egentlig starter Via Francegina i Canterbury og ender i Roma.
Viterbo, på vei til å finne ut hvor vi skulle bo. Det ble noen km lenger enn tenkt.
Alle Pilgrims overnattinger og selve ruta til Via Francegina fører oss alltid til Gamlebyen i byene og historiske plasser med kirker, kloster og katedraler.
Her fant vi frem, Nazareth Residence. Veldig Pilgrims drevet plass men helt greit.
Etter hvile og dusj var det tid for mat. Fant kun denne lille cafeen for alt annet var stengt. Har ikke skjønt siesta tiden her men det begynte å regne, så vi satt oss ned og tok et glass hvitvin og litt limonade.
Med på kjøpet fikk vi oliven og soltørkede tomater i olje-så takk, trengte ikke mye mat jeg ihvertfall etter dette.
Nå nærmer vi oss Roma. I morgen en lett etappe, og da bor vi i et herberge. Tenker at vi må forberede oss godt på siste etappene og overnattingene.
Og så blir det tøffere med lange distanser. Vi har bestemt at i Roma må vi bo bra for å kunne ha tinga våre et sted som gjør at vi kan farte rundt, samtidig som vi må bo det i 2 netter for å kunne ta fly hjem.
Litt av et eksemplar av en kaktus, som dukket opp på veien.
I dag var det en del benker å sette seg på underveis, og det er deilig, for å kunne ta av seg sekken litt og få i seg vann.
Og her har de laget en stor og fin rasteplass ved en bekk, et idyllisk lite område for pilegrimer.
Og derkom jammen sola frem også
Startet dagen i overskyet vær og vind, så det ble tshirt på første delen. Men sola kommer ingen tvil om det men ikke så varmt i dag.
Vi var ved godt mot i dag og gikk radig og snakket hele tiden om at vi skulle sette oss ned å spise frokost. Men beina bare går og går liksom.
Så da vi endelig bestemte oss for å spise ble det i en grøftekant, slutt på alt som het benker, selvfølgelig. Men vi mora oss og matpakka smakte ypperlig.
Da kom vi frem til Montefiascone, en middelalder by i enden av Bolsenasjøen. Første møte var en kirke, som hadde pilgrimsstempel. Vi stoppet der, og jeg går alltid inn for å tenne lys for de som er borte. Denne turen er det foruten mamma og pappa, Anette som er med meg, 🙏
Det var dessverre lenge å vente på innsjekk i leiligheten vi skulle bo i, men gikk på en cafe og spiste lunsj. Deilig gresk salat med pasta.
Vi kom oss i hus, dusjet og sov litt dør vi fikk ut på kveldstur i byen. Det regnet og tordnet mens vi slappet av faktisk.
Gamlebyen var som vanlig koselig og på toppen fant vi frem til katedralen.
Den var ikke åpen og de holdt på med noe vedlikeholdsarbeid.
På vei ned kom vi over en matbutikk og da ble Torfinn gira på egg og bacon. Så kvelden ble avsluttet med brødskive hjemme. Smakte helt konge! Stekte litt ekstra så ci kan lage matpakke til turen i morgen.
Da går vi til Viterbo, en historisk by som er litt større enn de vi har gått til nå.
Det var utrolig deilig å våkne i dag og vite at man bare kunne snu seg over på den andre siden og sove videre. Vi har snudd døgnet begge to, og våknet før 5- dro det til 7 før vi sto opp. Luksus på hotell med frokost og vi gleda oss bare til å gå ned i spisesalen. Avslutta frokosten med en kaffe Americano ute i sola.
Plutselig tikka det inn en sms fra Moss avis, som ville ha et telefonintervju. Jøss, så gøy og ja! De var hjemme hos oss for to år siden da vi gikk i Spania, og laget en ganske stor omtale med bilder. Finnes enda på Moss Avis sine sider om du søker på Kari og Torfinn.
Dagens mål var Hotel Holiday hvor vi kunne tilbringe hele dagen ved poolen. Hvilken luksus satt opp imot støv og svette! Vandra nedover mot Bolsena sjøen, jeg er helt bergtatt av de hekkene de har her, det er utrolig mange farger og nyanser av Hortensia. Har et prosjekt hjemme, men er ikke i nærheten av dette. Må hjem å gjødsle tenker jeg. Men jeg får de til å “overvintre” ihverfall👍
Åh, så stille og vakkert, noen padla og noen badet – fint å være ved sjøen, det var mye mere luft her nede om du skjønner.
Båthavn, ivrige fiskere og vak, så vi langs promenaden. Torfinn måtte sjekke ut litt selvfølgelig, men grumsete vann, så han så ingen fisk.
Holiday Hotel leverte, tenk å få tilbringe dagen her-vi var klare som et “egg”
Vi har 7 etapper igjen før vi er i Vatikanstaten, så vi vet hva som kommer.
Plutselig sa Torfinn: jeg trot jeg bader! Før meg!!! Ække mulig, men så skjedde. Alle som kjenner oss vet historien bak det 👍
Det var himmelsk, jeg digger å svømme, og er vel egentlig ganske god til det, så det ble noen lengder i løpet av dagen.
Besøkte snackbaren og spiste litt lunsj, kosa oss både i sola og skyggen, kryssord og suduko, latskap rett og slett.
En siste tur inn til Gamlebyen ikveld, det er så koselig med de små smuga, med restauranter og butikker overalt. Vi fant en taverna i går med normale priser og god mat, så det ble reprise.
Gode og mette gikk vi hjem for å gjøre oss klar til ny etappe til Montefiasone. Ikke så lang etappe men litt oppover før vi skal følge Bolsena sjøen rundt men oppe i åsen.
Vi er begge to enige om at det var lurt, og deilig med en hviledag.
