Vi sto tidlig opp i dag, for så i går at det var fullt på parkeringen der hvor skogen opp til Verdensvaet starter. Med bobil er det ikke så lett å parkere overalt. Det var mange som hadde overnattet på parkeringen men det var plass til oss i dag.Klokka var ikke mer enn 1000 når vi vandra avgårde i morgenlyset. Gleda meg skikkelig til å gå denne turen, hadde lest på nett om den og det så veldig fint ut. Poenget for meg med hele greia er at jeg har røtter herfra, for moren min var fra Narvik, og hadde lyst til å gjøre noe her. Tenker at det kanskje er siste turen vår med bobil hit? Nå har vi sett mesteparten av Norge, så nå tenker vi å ta flere småturer isteden for å kjøre så langt.
Vi startet gjennnom litt skog men fant stien fort rett ved E6. Det er da et fasinerede landskap som åpner seg, hva er egentlig et va ? Verdensvaet, ja det skjønner jeg godt-kan umulig være noe annet sted som har denne naturen å by på. Bare digga hele greia og var så klar for å gå opp. Hele turen opp Verdensvaet går på en enorm granittflate omgitt av magiske topper, blått hav og vakre fjellvann. Svaet er halvannet kilometer langt og inntil 350 meter bredt, polert og slepet av isens vandringer blitt gjort til et av verdens største sammenhengende steinflater. Å vandre på Verdenssvaet blir fort det råeste du gjør i sommer. Hele turen er ikke mer enn 4 kilometer, men det er 385 m stigning så det er heller ikke så bratt men vi valgte å gå i sikksakk oppover så ble det ikke så tungt. Turen passer for barnefamilier og har vansklighetsgrad Lett.På varme sommerdager krones turen med et forfriskende bad i det lille fjellvannet som ligger på flata over Verdenssvaet. Da var startet turen var det 2 gutter som bada I en kule ved starten av vakt deilig morgenbad ropte de! Det var flere små vann rundt omkring på vaet.
Utsikten ble jo bedre og bedre jo høyere opp vi kom og det var fint vær så vi så langt avgårde innover i dalen og utover Efjorden. Det blåste selvsagt litt på toppen også. Vi slo oss ned ved en varde på toppen der var det også en postkasse med bok som vi kunne skrive navnet vårt i. Nedover gikk turen som en lek, gikk sikksakk da også for å spare kneet til Torfinn, var bare gøy å gå ned på det fine fjellet. Plukka med meg noen stein som jeg skal ha i blomsterbedet hjemme.Vi dro til Narvik en tur for å gå på Fiskehallen for å spise lunsj, og mimre litt om min familiebakgrunn. Vi var her på sommerferie og besøkte tanter, onkler, fettere og kusiner. Mamma var jo herfra, men hun døde jo så tidlig, så vi har ikke hatt særlig kontakt etter det. Skulle gjerne hatt slektstreff jeg også for å kunne møte de igjen.
Nå har vi kommet oss inn i Sverige og er i Kiruna. Vi skal kjøre langs kysten nedover, så ender vel i Piteå i kveld. Håper å finne et sted vi kan være et par netter og at vi kan finne på noe der før vi kjører videre.
Ny blogg kommer så følg gjerne med på reisen om du vil😀
