Estella

Startet tidlig avgårde fra herberge og møtte denne himmelen nede ved Dronningbrua

Vi visste at denne dagen ville være gjennom mye dyrka mark, flatt, åpent og varmt- kun 3 stigninger underveis. Bildet viser en olivenlund hvor vi kunne sitte I skyggen og slappe av og drikke vann

Utenfor olivenlunden sto dette skiltet  som viser hvor langt vi har igjen  har jo gått litt da!

Som jeg har nevnt før, er jo Navarra et kjent vindistrikt, og nå gikk vi virkelig forbi mange vinranker og vingårder.

Vindruene er veldig små og full av steiner. Fikk smake av en australsk dame som hadde vært å forsynt seg, ikke pent gjort synes jeg men det var ikke noe å gjøre med det- så vi smakte på de, søte med litt solbærsmak.

Igjen gikk vi forbi en massegrav fra borgerkrigen under Franco regimet.

Endelig etter 22,7 km ankom vi Estella. Den romanske kirken San Roman fra 1100-tallet reiser seg høyest i byen. Den har 10 utsparinger i portbuen, geometriske mønstre, tauknuter, og bladverk. Guds hånd, en engel som bærer et kors og Guds lam.

Mennesker, dyr og planter er innsuget.

Det er vakkert og fasinerende hvordan tro og historie fortelles på denne måten.

Jeg ønsker neg en sånn på Jeløya, så cool!

Det er ikke akkurat det fineste bilde av meg gitt, men kokt hummer etter 21 km i varmen, såre hæler, vondt kne og kun fokus på dusj og hvile! Aldri gi opp!

Pamplona – Puento de la Reina

Nok en gang langs veien, finner vi små minnesmerker som er pyntet på kreativt vis.

Jomfru Maria statue

Dette minnesmerke var jo veldig kreativt og morsomt laget av pilgrimer , Frankrike og Belgia

Slettelandskapet før stigningen opp mot toppen

Skiltet viser alternative veier og pilgrimsleden videre til Santiago de Compostela

I den lille kirken på vei mot toppen fikk vi stempel i pilgrimspassrt vårt

Det er veldig stemningsfullt og fint inne i kirkene, og jeg tente et lys for all min familie hjemme og for turen videre!

Utsikten fra toppen før vi startet nedstigningen, utsikt til Pamplona, Somportpasset og Argadalen.

På toppen av Tilgivelsens fjell står disse figurene, som beskriver måten de forskjellige pilgrimene har reist på- det er pilgrimer til fots  på hesteryggen, esler og hund

Ganske så flott laget minnesmerke av pilgrimshistorie, på Tilgivelsens fjell, Alta del Perdon. På langt hold sees vindkraftverkene på fjellryggen.

Torfinn, cowboy og ablegøyemaker  tok tak i hestehalen og laget litt show da jeg tok bilde. Koreanske pilgimer holdt på å le seg ihjel så da vi var ferdige løp de ned og gjorde det samme til stor jubel!

En massegrav markert med minnesmerker, lignet vikinggravsteder,  var også et majestetisk minnesmerke på Tilgivelsens fjell. Lokale motstandsfolk, bønder kjempet mot Franco regimet i den Spanske borgerkrigen og ble slaktet ned for fote.

Så måtte vi lage litt gøy underveis  da vi gikk forbi et vegg maleri av vandringen til Santiago de Compostela

Vanligvis er det automater med sjokolade, brus el snacks men jammen finnes det automater med gnagsårplaster, salver og alle mulige apotekting!

Morsomme figurer langs hovedveien gjennom byen Puenta de la Reina

Dronningbroen over elven Agra i Puente la Reina var et vakkert skue. Den ble finansiert av dronningen fra Navarra på 1000-tallet foa å få fraktet folk over elva.

Kom endelig frem til et supert herberge, vasket klær, installerte oss på fint rom, moderne dusjer 3 retters middag, vin og en enorm vakker solnedgang. Nydelig kveld etter en opplevelsesrik dag.

Pamplona

Dessverre er det noen sjebner langs veien, vet ikke om de ikke kjenner sin egen begre sning eller helse eller om de har max uflaks. Det er noen (få) som dør underveis på caminoen. Så trist!

Inngangen til Pamplona er Magdalena broen

Spent på å gå inn i Pamplona, byen er liksom omringet av en festning

Her ser dere portalen inn til Pamplona

Ernest Hemingway statuen står rett utenfor arenaen. Byen kom til å bli kjent for europeere og amerikanere gjennom hans roman Og solen går sin gang. Hovedpersonen besøker Pamplona for å se okseløpet.

Her er inngangspartiet der mannfolka og oksene stormer inn på arenaen etter å ha løpt i gatene. De som klarer å komme seg inn der blir hyllet som helter! Okseløpet avholdes 7.juli hvert år

De har et eget kirkerommet hvor de ber for hverandre og løpet.

Her er en samling av eksklusive kostymer til torradorene.

Sjekk denne da, de er enorme!!!

Så begynte moroa, når vi fikk gå ut på selve okse arenaen. Prøvde å se litt tøff ut men jeg hadde aldri satt mine ben utpå Her i det hele tatt!

Er ikke sikker på om oksene hadde likt det blide trynet her, men…Han hadde sikkert lurt dem trill rundt!

El Torradorino!

Altså flotte dyr som brukes til tullball!!!

Fikk se en film i 3D fra olseløpet i Pamplona, det er fasinerende at de har dette som en tradisjon fra gammelt av men rene skjære galskap!

I byen var det selvfølgelig butikker med alke mulige effekter

Eksotisk altmuligmellomhimmelogjord

Bybilde fra de trange gatene i Pamplona

Det krydde av folk, det var lørdag og masse aktiviteter, som her kakemarked

Denne herlige gjengen i utdrikningslag, stilte villig opp, jeg sa jeg var fra Norge og spurte om å få ta et bilde til ellevill jubel!

Vi var på lokal cafe og spiste tapas og så på folkelivet, før vi, må jeg innrømme sjekka inn på hotell- etter å ha sovet på betonggulv i en idrettshall, var det helt innafor. Spiste grei middag for en billig penge og stupte til sengs etter en lang dag og 20km til fot+ +

 

 

Ronscesvalles-Zubiri-Larrasoania

Startet dagen med litt regn, men regncape gjør susen- dekker sekken og alt!

Han her lager ablegøyer som vanlig!

Etter 21,4 km kom vi til landsbyen Zibiri, som egentlig er slutten på denne etappen.

Altså hva skal jeg si, denne ryggsekken er ikke akkurat min beste venn, skulle gjerne ha slanke seg litt!

Før du går inn i byen kommer du til en Middelalderbro som tar deg inn i landsbyen Zibiri

Etter en pit-stop og lunsj bestemte vi oss for å gå videre for å komme oss nærmere Pamplona, selv om vi kunne ha blitt værende.

Da vi vandra videre fra Zubiri steika sola skikkelig, og da Torfinn innviterte til fotbad i elva lot vi oss ikke be 2 ganger!

Når det gjelder vann, skjer det liksom noe i hue, så jeg dro det kanskje litt lenger enn fotbad. Nydelig å hive over seg friskt rennende elvevann inne i skogholtet.

Da vi endelig kom frem til Larrasoana, gikk vi over bandittbroen som het Puente deles Bandidos fra 1300- tallet. Broen har fått sitt navn fordi middelalder pilegrimer ble ranet av banditter som lå klar under broen.

Organiseringen for svette sko utenfor herbergene var geniale! Egne stativer til staver. Det lukter ikke særlig godt av disse skoa må sies!

Naboen hadde druehekk-herlighet så herlig!

For ikke å snakke om små detaljer gatelangs

Så ble det mildt sagt katastrofe  for det var ingen overnatting ledig! Stapp fullt overalt. De ringte rundt til nabobyene men uten hell. Til slutt spurte de om vi hadde soveposer, og tilbød oss å sove i en rulleskøytehall med betonggulv. Hva skulle vi gjøre? 26,8 km trøtte ben og sulte kropper, vi sa ja. Forberedte oss på det verste, og så begynte 2 engelskmenn plutselig å løpe rundt ute for å sjekke med foreldrene til barna og naboer om de hadde ledige madrasser. Og undrendes tid er ikke forbi, for 1 nabo kastet hageputene sine ned på gata til oss. Stor stemning! Vi heiv på laken og fant frem soveposen tvert. Skal sies at vi delte 1 rødvin før vi la oss!

Så her endte vi til fullstendig latterkrampe, hvor absurd og hvor mye rart en skal oppleve i livet! Men sovna til slutt til en litt rar søvn. For en dag!

Saint Jean Pied de Port- Roncesvalles

En spent gjeng, så klar for endelig å komme igang med vandring. Startet med godt humør og pågangsmot, for visste at det var bratt rett opp til Pyrineene.

Jøye meg, det var jammen bratt ja! Stoppa ved første vannstasjon og fylte nytt vann. Kjente pulsen slå vilt hele veien oppover og trodde det aldri skulle ta slutt. Med 8-9 kg på ryggen, så kjenner du det!

Vi visste at etter 8 km ville vi komme til restauranten og herberge Orrison, med nydelig utsikt og god mat så vi planla en lunsj der. Var superglad for å komme frem og koste oss max. Tenkte vel at nå ble det ikke så bratt, men det var bare å gutse på videre rett oppover Pyrineene.

Altså utsikten var helt magisk. Rart, når vi går så mye hjemme, så er dette virkelig noe helt annet. Trodde ihvertfall aldri at jeg skulle gå opp her! Fantastisk

Langs veien oppover finnes det flere “varder” på spansk og spontan pilgrimsvis. Litt fint  da!

Velsigner og beskytter alle som går veien forbi. Står majestetisk ytterst på en fjelltopp, på vei opp mot toppen

Det var så mange villhester,både høyt og lavt- fantastisk flotte hester! Vi gikk forbi store flokker, men den her sto å koste seg rett der jeg gikk forbi.

Og det krydde av fjellsauer. Skulle litt til å ikke tråkke i sauemøkka, men pytt!

Torfinn & Grace poserte ved en av de større vardene  der hvor runde 3 (minst) oppover startet!

Før vi kom til grensen mellom Frankrike og Spania, måtte vi gå gjennom en bøkeskog. Ganske fasinerende med skifte av fjellandskap og skog.

Ikke så tydelig, men her ankom vi grensen mellom Frankrike og Spania. Da kom vi inn i Navarra distriktet, hvor de serverer vin og mat fra egen produksjon

Mange alternative veier, men til topps skal vi og det er egentlig veldig lett å finne fram, gode merkingen og så har vi veiviser boka i sekken.

Torfinn er spesialist til å si at “vi skal bare opp dit og så er det bare nedover” Føles noen gange som om at det aldri vil skje! Men så kom vi på toppen gitt!

Her blåste det litt, så måtte kle på oss og bestemme hvilken vei vi skulle gå ned. Den ene var kortere men vanskelig  den andre var sikrere men 1,5 km lenger. Vi valgte den sikre. Det var skikkelig slitsomt å gå ned. Låra ble stive, og det var mye lenge enn vi trodde.

Men alle veier dører til mål så vi kom frem. Endte på en camping, med koselig selskap av koreanske damer og en meksikansk – spite 2- retters og deilig melon dessert inkl.1 flaske vin.  What a day! 28,6 km

Startpunktet

Satte oss grytidlig på en buss fra Bilbao til Bologne, for så å ta oss videre til startpunktet for vandringen.

Toget i Bologne gikk så seint på ettermiddagen, så spleisa på en Taxi til Saint Jean de Port. Utålmodige alle 3 etter å få starte gåing nå.

Vel fremme ville vi orientere oss litt, og hente pilgrimspass selvfølgelig. Det er skikkelig stas. Hver etappe vi går på veien, får vi et stempel i pilgrimspasset  som er lokalt og genuint for akkurat det stedet. Det blir liksom veldig viktig å samle alle stemplene for alle de stedene man går til.

På veien finner man sånne vannstasjoner med godt vann, som vi kan drikke fra eller fylle flaskene. Skjellet er et symbol.

En annen tradisjon er å gå i kirken her og tenne et lys, for å starte turen med litt gode ønsker, tankekraft el hva man vil.

Ganske fint å stå der og ta en stille stund for å tenke over hva man skal og hva man vil.

Pilegrimene som skal til Santiago de Compostela i Galicia har som symbol et skjell. Dette kunne finnes på nær havets strand og kunne bruktes (både som symbol og i praksis) å hente vann fra bekker og kilder på vei til den lange og ofte krevende reisen.

Denne karen er hakket glad i å lage litt ablegøyer!

Utrolig liten sjarmerende landsby, stapp full av pilegrimer som kommer hit fra alle kanter. Noen er ferdig gått, andre skal starte som oss. Her var jeg innom en liten bisquet/ kjeks butikk, lokale spesialiteter overalt.

Til lunsj var vi innom crepes og tapas cafe, hvor kona sto ved døra og skar opp syltynne oste og spekeskinkebiter. Fantastisk godt!

Så kom vi over denne sjappa, stapp full av krydder. Da var da veldig ergerlig at vi ikke kunne hamstre nie, siden vi må bære på alt hele tiden! Men Torfinn kjøpte litt jalapenoflak og jeg endte opp med grønnsakschips.

 

Det var messe i kirken så vi gikk dit for å skape en ramme for turen. Alle pilegrimmer blir ropt opp og må si hvilket land de kommer fra, før vi ble velsignet og ønsket god reise. Egentlig veldig fint!

En lang dag er over og vi går i hagen ved vandrehjemmet, hvor vi skal sove, og deler en flaske vin. Planlegger å gå 2,7 mil i morgen over Pyrineene, og trenger litt kos etter all stress ned reising.

 

Nattstemning fra haven ved vandrerhjemmet i kveld

2 søstre som er rimelig klar for å komme i gang!

Bilbao

Fikk en ny kamerat underveis  satt å skravla utenfor en blomsterbutikk. Snudde hodet fra meg da jeg tok bilde, dessverre.

Slakterbutikker overalt med Iberico skinke, en spansk variant av Parmaskinke. Fristende saker.

Måtte være med Grace for å kjøpe ny sekk og nye klær. Fant til slutt en outlet, som hadde alt hun trengte. Jippi, nå kan vi starte vandringen! Reiseorsikringen har vært helt super!

Mange gater var fulle av små spisesteder, og det var folk overalt. Mest populære lunsjen er små Pintxos i alle salgs utgaver, sild, glasert skinke, egg, fritert fisk m.m Kjempegodt!

Lekkert og Kjempegodt, med et glass hvitvin blir det storkoser!

På tur rundt i Bilbao for å finne en bank, i håp om å veksle penger. Varmt nok!

Gikk på en lokal firballpub og spiste 3- retters for 11 Euro. Bestilte taco suppe og fikk denne kyllingsuppe. Minte meg om mammas hønsefrikase.

Casco Viejo i gamlebyen

Nydelig langs havnepromenaden

GUggenheim museet som er et moderne museum, et underbruk  av MoMa i New York og er en berømt arkitektur på linje med operaen i Sidney og operaen i Oslo.

Gågatene i hjertet av den gamle
bydelen ("de syv gatene") går
tilbake til opprinnelsen til byen Bilbao.

Du vil ikke bare finne
byens eldste kirker og monumenter
her: katedralen i Santiago 
(St. James); Arkeologi Museoa
(Arkeologisk museum i Biscaya,
som ligger i calzadas de Mallona)
og Euskal Museoa (baskisk museum)
på Unamuno-plassen); kirken San 
Antón; kommunebiblioteket i Bideb
arrieta; eller Plaza Nueva, 
men også et ideelt sted å prøve 
ut maten som serveres i en rekke
barer og restauranter, og 
oppleve den populære skikken 
txikiteo og pintxos (tapas). 
Området er også åsted for flere 
fest- og fritidsarrangementer i 
form av konserter og gateteater; 
det travle markedet i Santo Tomás
eller det største 
"åpne kjøpesenteret" i Europa.

Kaos!

Det var en blid gjeng som møtte opp på Gardermoen i dag tidlig, for å ta fly til Amsterdam og så videre til Bilbao. Der skulle vi lande 1630, så vi rakk en buss til Saint Jean de Pierre.

Ante ugler i mosen, da flyet var 1 time forsinket, og at vi hadde veldig kort tid for å rekke neste fly. 15 min før landing på Schiphol fikk vi bekreftet at vi ikke hadde mulighet til å komme oss på neste fly!

KLM skulle finne nye alternativer for oss, så etter en stund tikka det inn en melding om at vi skulle til Frankfurt. Vi tilta litt for tenkte veldig på bagasjen, som vi hadde sendt avgårde, men de bedyrer at den ville følge med oss hele veien. Fra Frankfurt skulle vi videre til Bilbao. Det betydde en reise til 3 land på 1 dag!

Selvfølgelig var også flyet til Frankfurt også veldig forsinket, så vi klødde oss i hue, spiste litt og løste kryssord. Kom oss endelig avgårde, og var vel enda spentere om videre opplegg.

Endelig i Frankfurt skjønte vi fort at vi måtte ta flytoget til en ny terminal, og da blinka varsellampene ekstra ift bagasjen. Der spiste vi Bratwurst og tok en kald øl som en liten trøst, mens vi venta på nok et forsinka fly! Vi fikk jo snacks og gratis drikke på flyene, men det er liksom ikke nok mat.

Pga all forsinkelse, blir jo flyene stappfulle av omdirigerte folk som oss, pluss at bagasje i tillegg må omdirigeres til riktig fly. Kaos!

2345 landa vi endelig i Bilbao. Det var en sliten gjeng som hadde vært på farten i ett sett hele dagen. Gikk rett til bagasjedroppen og fikk under stor jubel ut 2 ryggsekker. Grace fikk melding om at hennes sekk ikke var kommet med, så det skulle liksom bare ikke gå på skinner! Styr og stell, vi er strandet her i Bilbao til bagasjen dukker opp.

Heldigvis hadde vi booket et 3-manns rom på Irila on Pillow, så vi hadde et sted å sove! Var mer spent på om det var noen tilstede, for ingen svarte på telefonen. Heiv oss i et taxi, og kom til hotellet 0130- phu for en dag!

Her traff vi en hyggelig nattevakt, fikk tildelt et nyoppusset rom med flott bad og en felles lounge for bespisning. Helt topp, gjennom Booking.com og kr 670 for 1 natt : 3. Perfekt!

Nå blir det en thriller videre om Grace sin ryggsekk, men vi skal ut å oppleve Bilbao, en vakker by sies det. Så tar vi det med godt humør, vandringen må bare vente litt!

Musikk og konserter

Jeg har alltid hatt sang og musikk som en stor del av mitt liv. I 30 år spilte og sang jeg i bandet Nattskiftet og noen av oss var også en visegruppe. Spilte  på privatfester rundt omkring, men var også innom noen utesteder i Oslo. Juletrefest var fast tradisjon for visegruppa Skivas.

Nå er jeg glad sanger I Skikoret og vi har mange gøyale opplevelser i form av konserter, alene el sammen med proffe artister.

For å lære litt om bloggen  prøver jeg å legge ut noen klipp her:

https://www.facebook.com/torfinn.helberg/videos/10221336650186146/?idorvanity=169062686454716

Fra julekonsert

https://www.facebook.com/torfinn.helberg/videos/10217786779521598/

Fra konsert med Vidar Busk, Paal Flaata og Steven Ackles

https://www.facebook.com/solveig.rosselandthuv/videos/866503893450090/?idorvanity=169062686454716

Fra konsert med Christian Ingebrigtsen

Hvis du trykker Kopier og Åpne, så kommer videoen opp. Finnes sikkert en annen måte og gjøre det på, men jeg lærer etterhvert her på bloggen.

Jeg må bare synge, skulle gjerne gjort det mer- spille gitar og piano har det blitt altfor lite av det de siste åra. Men har satt meg i hodet at nå når høst/vintersesongen kommer skal jeg ta tak i det igjen. Det er jo bare kos!